Slik ser forskerne for seg at Dinocephalosaurus kan ha sett ut. I magen ligger en liten baby.

Dette reptilet droppet egg

Evnen til å føde levende unger har utviklet seg over hundre ganger opp igjennom historien. Her er kanskje en av dem.

16.2 2017 04:00

Det var ikke den ekstremt lange halsen som gjorde det kinesiske eksemplaret av Dinocephalosaurus så spesielt.

Det var magen.

Blant de 245 millioner år gamle restene av ribbein og rygghvirvler lå levningene etter det som trolig er et barn. Et foster som aldri rakk å bli født. Nå mener et team av forskere at den forsteinede mora og ungen gir ny innsikt om denne gruppa krypdyr:

De kunne trolig føde levende unger, i stedet for å legge egg.

Det er ikke funnet noen andre tegn til at reptiler i denne gruppa kunne det. Dinocephalosaurus hører med i gruppa archosauromorpha, som igjen er med i en stor gruppe sammen med dinosaurer, fugler og krokodiller.

Bra under vann

Det er kanskje ikke så overraskende om Dinocephalosaurus fødte levende unger. Til tross for at overgangen fra egg til levende unger er nokså komplisert, har evnen utviklet seg minst 116 ganger i ulike grener av livets tre.

Og levende fødsel ville trolig være en fordel for nettopp Dinocephalosaurus, skriver Jun Liu og kollegaene i Nature Communications.

Kroppsfasongen vitner om at dette må ha vært en skapning som levde hele livet i vann, og egg med hardt eggeskall er ikke spesielt brukelig under vann.

Spørsmålet er heller hvorfor de nålevende etterkommere fra den store gruppa, som krokodiller og fugler, fortsatt bare legger egg.

Det nye funnet viser at levende fødsel ikke er umulig i denne gruppa, skriver forskerne.

Dermed må vi antagelig lete etter andre grunner til at alle fugler legger egg.  

Referanse:

J. Liu, C. L. Organ, M. J. Benton, M. C. Brandley & J. C. Aitchison, Live birth in an archosauromorph reptile, Nature Communications, februar 2017.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse