Saken er produsert og finansiert av Handelshøyskolen BI - Les mer
De som utfører digitale småjobbene, arbeider gjerne for seg selv, helt isolert fra andre. De har ingen direkte kontakt hverken med oppdragsgiveren eller andre som gjør jobben.

Finner mening i meningsløse jobber

Er det mulig å skape mening i jobben når du sitter alene foran dataskjermen og utfører små og kjedelige rutineoppgaver?

8.4 2017 04:00

Stadig flere tjener penger på å løse små, kjedelige rutineoppgaver med lav prestisje via nettet. Oppgavene kan for eksempel settes ut gjennom egne jobbformidlingstjenester, også kalt crowdsourcing. Et eksempel er Amazon Mechanical Turk, som kan skilte med mer enn 750 000 ledige oppgaver per mars 2017.

Der kan folk melde seg til tjeneste for å utføre oppgavene som settes ut. De digitale småjobbene, som omtales som mikroarbeid, krever en menneskelig vurdering. De kan altså ikke blir gjort av dataprogrammer eller roboter. 

Oppgavene kan for eksempel bestå i å maskinskrive tekst som er skrevet for hånd, klassifisere bilder, klassifisere meninger i kommentarfelt, vurdere relevansen i et søkemotorsøk eller velge ut et representativt illustrasjonsbilde fra et videoklipp.

Jobber alene

De som utfører de digitale småjobbene, arbeider gjerne for seg selv, helt isolert fra andre. De har ingen direkte kontakt hverken med oppdragsgiveren eller andre som gjør jobben.

Ofte er oppdragene bare små biter som inngår i et mye større puslespill. Det er ikke alltid like enkelt å se hvilken rolle og betydning jobben deres har.

Med et slikt utgangspunkt er det nærliggende å tenke at det må være håpløst å finne noen som helst mening i jobben. Kontakt med andre mennesker, enten det er kolleger eller ledere, regnes gjerne som en nøkkel til å finne mening i jobben.

Er jobben meningsfull?

Forskerne Dominique Kost, Sut I. Wong og Christian Fieseler ved Handelshøyskolen BI har gjennomført en studie blant 110 personer som jobber for Amazon Mechanical Turk for å høre om de synes oppgavene de utfører, er meningsfulle.

Resultatene overrasket forskerne.

De som gjør jobbene, synes jobben er meningsfull på tross av den fremstår som kjedelig og kanskje til og med meningsløs.

Arbeiderne henter mening fra kilder som moral, sosial betydning, selvutvikling, muligheten til selv å bestemme når jobben skulle utføres og utsikten til å tjene penger. De opplever at jobben er et konkret bidrag til andre.

Mikroarbeiderne føler at jobben er viktig for samfunnet og at de bidrar til noe som er godt. De føler også at de får brukt sine ferdigheter eller et spesifikt talent de har.

Hvordan skape mening på jobben?

Forskerne undret seg over hvordan det er mulig å se den potensielle nytten av bidraget deres der de jobber i isolasjon og uten noen form for personlig tilbakemelding.

Arbeiderne fikk sjelden nok informasjon til å vurdere om jobben de gjorde, faktisk betydde noe. Eller om den hadde noen effekt for noen. Likevel klarte å danne seg et bilde av dem som hadde nytte av det de gjorde.

Penger alene ikke nok

Penger alene var ikke tilstrekkelig til å gjøre jobben meningsfull. Økonomisk kompensasjon kunne likevel være et positivt bidrag til å skape mening i jobben, men bare i kombinasjon med andre faktorer. Det kunne for eksempel være oppgavens betydning for andre eller også muligheten til selv å bestemme når oppgavene skulle utføres.

Som mennesker har vi alle et psykologisk behov for å ha meningsfull jobb.

Er dette en bærekraftig arbeidsmodell i en digital tidsalder? Eller er det en desperat handling fra arbeidere på jakt etter mening?

– Selv om jobben i seg selv ikke er spesielt meningsfull, ser det ut til at vi likevel klarer å skape et bilde av jobben som meningsfull, konkluderer førsteamanuensis Dominique Kost ved BI.

Referanse:

Kost, D., Wong, S. I., & Fieseler, C.: Finding meaning in a hopeless place: The construction of meaning in digital microwork. Conference paper. Presentert på årskonferanse til the Academy of Management. August 2016.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord