Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
En enkelt test kan fortelle deg når du får Alzheimers. Det skaper en del etiske dilemmaer, for det finnes ingen kur mot sykdommen. Enda.

Nå kan du få vite når du får Alzheimers sykdom

Forskere har utviklet en ny genetisk test som kan forutsi i hvilken alder vi får Alzheimers sykdom. Testen kan bidra til målrettet forebygging og behandling av sykdommen, ifølge professor.

15.7 2017 20:09

Alzheimers sykdom er den mest vanlige formen for demens. Det er en ødeleggende hjernesykdom som gradvis gjør det vanskeligere å uttrykke språk, gir problemer med hukommelsen og svekker orienteringsevnen.

Tenk deg at du med én enkelt test kan få vite om du er disponert for Alzheimers og hvor gammel du eventuelt er når du får det. Ville du tatt testen?

Dette kan være mulig om få år. Nå har forskere i et stort internasjonalt samarbeidsprosjekt utviklet en genetisk test som kan anslå med stor grad av sikkerhet hvilken alder vi vil utvikle sykdommen.

– Denne testen kan bety raskere medikamentutvikling og mulighet for å beregne alder ved debut av sykdommen, sier Ole A. Andreassen, professor ved Universitetet i Oslo.

Studien er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PLOS Medicine.

Det finnes ingen kur for fremskreden Alzheimers sykdom

Omtrent 77 000 personer har en form for demenssykdom i Norge. Med en stadig eldre befolkning vil antallet øke i årene fremover. Men det finnes foreløpig ingen kur mot sykdommen.

– Flere utprøvinger av nye medikamenter mot Alzheimers har feilet og mye tyder på at det er få medikamenter som virker når sykdommen først har gitt symptomer, sier forskeren.

I praksis betyr dette at hvis medisiner blir tilgjengelig, så må de gis til pasientene så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. Helst før sykdommen har utviklet seg. Det er liten sjanse for at skader på hjernen kan reverseres eller at minner vil komme tilbake når de først er blitt borte.

– Derfor er det nå et større fokus på å utvikle behandling så tidlig som mulig i sykdomsløpet, forteller Andreassen.

Flere risikogener er identifisert

I dag vet vi at genetiske faktorer kan spille en rolle i utviklingen av Alzheimers sykdom, og at det er flere gener som kan gi økt risiko for å utvikle sykdommen.

– Det er oppdaget mange nye risikogener for Alzheimers de siste årene, men de har hatt liten effekt med tanke på å løse demensgåten eller utvikle medisiner, sier Andreassen.

– Men det betyr at det finnes store genmaterialer som er genotypet, altså at genene er kartlagt og kategorisert, forklarer han.

Har sammenlignet ulike typer genetiske data

Sammen med internasjonale kolleger har forskerne slått sammen store genmaterialer og analysert genene fra mer enn 70 000 personer. Genmaterialet kom fra pasienter med Alzheimers sykdom og friske eldre kontrollpersoner til sammenligning.

Ved å kombinere ulike typer genetiske data kan de nå forutsi risikoen for å utvikle Alzheimer ved en viss alder. 

– Vi har utviklet en test som kan bruke genetisk informasjon til å beregne alder for debut av Alzheimers, forteller Andreassen.

Målrettet forebygging og behandling

En test som kan si noe om en persons risiko for å utvikle sykdommen, kan hjelpe helsepersonell med å utvikle forebyggingstiltak som er målrettet mot pasienter som er i risikosonen.

I tillegg kan en slik test være svært verdifull for å identifisere personer som kan respondere godt på eventuelle behandlinger.

– Fra et klinisk perspektiv så gir dette en ny måte å ikke bare angi en persons risiko for å utvikle Alzheimers sykdom, men også en mulighet til å forutsi alderen man vil få sykdommen, sier Andreassen.

Men det er fortsatt en vei å gå før helsepersonell kan ta i bruk et slikt verktøy. Testen må grundig evalueres, testes og forbedres før leger kan bruke den til å diagnostisere eller behandle sykdommen.

– I og med at det ennå ikke finnes noen effektiv kur mot sykdommen vil det være noen etiske implikasjoner rundt beregning av alder ved oppstart av Alzheimers sykdom, mener Andreassen.

Utviklingen av metoden kan også føre til raskere og mer effektiv utvikling av medikamenter og bedre studier av nye medikamenter.

– I første omgang er dette viktig for raskere utvikling av nye legemidler, men når vi har oppdaget en kur mot Alzheimers vil det være mulig å ta denne i bruk før man utvikler tegn på sykdommen, som hukommelsestap, håper professoren.

Forskningen er basert på et langvarig samarbeid mellom NORMENT (Norsk senter for forskning på mentale lidelser) ved Universitetet i Oslo og Center for Translational Imaging and Precision Medicine ved University of California San Diego (UCSD) i USA.

Referanse:

Rahul S. Desikan m.fl: Genetic assessment of age-associated Alzheimer disease risk: Development and validation of a polygenic hazard score. PLOS Medicine. 2017. DOI: https://doi.org/10.1371/journal.pmed.1002258

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord