Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - Les mer
STYRT AV LYSET: Fisk som laksesild og krill vandrer opp og ned i havdypet. Ny forskning fra UiB forklarer at mengden lys er årsaken til den store vandringen.

Lys avgjør hvor dypt småfisken svømmer

Mer enn ett tusen millioner tonn småfisk og andre smådyr flytter seg nesten en kilometer opp og ned i havdypet hvert eneste døgn. En ny studie viser at de styres av lyset.

7.6 2017 04:00

Massebevegelsen av fisk opp og ned i havdypet er den største forflyttingen av dyr på planeten vår.

Tidligere har forskere ment at det er oksygen som bestemmer hvor dypt fiskene svømmer. Forklaringen var at mangel på oksygen i havdypet har hindret fiskene i å gjemme seg på store dyp og dermed gitt økt risiko for selv å bli spist. 

Men nå viser en ny studie at forflytningene av småfisk i verdenshavene hovedsakelig kan forklares med én faktor: Hvor mye sollys som trenger gjennom vannmassene, det vil si hvor klar vannmassen er. Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science Advances.

Ekkolodd og lysmålinger

Forskerne bak studien har brukt data fra det spanske Malaspinas-toktet som foretok en jordomseiling i 2012. På dette toktet målte forskere dybden til småfisk og -dyr kontinuerlig med ekkolodd. For første gang ble det også utført lysmålinger under vann gjennom hele jordomseilingen, i tillegg til observasjon av faktorer som påvirker lysforholdene nedover i dypet.

– Det er en helt unik samling av data, sier professor Dag L. Aksnes ved Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Han er en av forskerne bak den nye studien.


Professor Dag L. Aksnes, Institutt for biologi. (Foto: Lars Holger Ursin/UiB)

Aksnes og kollegaene i Oslo, Spania og Saudi-Arabia fant at den viktigste forklaringen på hvor dypt fisken oppholdt seg om dagen var hvor mye partikler og oppløste organiske stoffer i vannmassen hindret sollyset i å trenge ned i havdypet.

Overalt i de undersøkte havområdene vandret dyrene ned til dybder med en karakteristisk lysstyrke. Det vil si fisken oppholdt seg langt dypere i klart enn i uklart vann. Dette betyr at variasjoner i lysforholdene i verdenshavene forklarer hvor dypt fiskene svømmer om dagen.

Lys trengs for å se maten

Havdypet i undersøkelsen var fra 200 meter til om lag 1000 meter. Dette kalles den mesopleagiske sonen. Aksnes har i en årrekke studert selve årsakene til at fisken i denne sonen vandrer opp og ned i havdypet.

Fisken lever av små planktonorganismer som de bruker øynene for å finne og derfor trenger de lys. Dette lyset er riktignok langt svakere enn det vi vanligvis forbinder med lys.

Men småfiskene er også selv bytte for større fisker, som også bruker lys for å jakte. Derfor kan for mye lys være en fare for småfisken, selv om den er helt avhengig av det for å finne sin egen mat.

Fiskene vandrer derfor opp og ned i havet for å finne det dypet som gir den beste lysbalansen: Nok lys til å finne mat, men ikke så mye at de selv blir spist.

Oksygen har en annen rolle

Resultatene til Aksnes og kollegaene viser altså at det ikke er oksygeninnhold, men lysstyrken som bestemmer hvor dypt småfisk svømmer om dagen. Fisken kan også oppholde seg i områder der vannmassene er fri for oksygen.

Men resultatene viser at oksygen har en indirekte virkning.

I likhet med tidligere funn i dype norske fjorder viste det seg at vannmasser med lavt oksygeninnhold, slik som i det østlige Stillehavet, absorberer sollys kraftigere enn ellers. Når lyset blir absorbert, blir nemlig vannet mørkere. En forklaring er at lavt oksygeninnhold gjør at det blir større mengde oppløste stoffer fra bakteriell nedbrytning i vannet.

Altså kan lavt oksygeninnhold gi mørkere vann, som gjør at fisken ikke svømmer like dypt.

Massevandringen forflytter karbon

Ett av resultatene av massevandringen er at småfisken hver morgen transporterer karbon vekk fra havoverflaten. Plankton de har spist nær overflaten kommer ut som ekskrementer i havdypet. På denne måten har fisken en rolle i karbonet kretsløp.

Denne transporten av karbon er mye raskere og sikrere enn om dyreplanktonet fisken spiser skulle synke til bunnen selv. Og hvor dypt fisken svømmer om dagen påvirker hvorvidt ekskrementene deres blir værende i dypet eller blir tilbakeført til overflaten neste gang det stormer.

Siden småfisk utgjør en så stor del av livet i havet, kan dette bidraget være viktig i karbonets kretsløp, ifølge Aksnes.

Aksnes mener at resultatene gir en dypere forståelse av hvordan fisken i havet forfytter seg og hvorfor dette er forskjellig i de ulike verdenshavene.

– Vi får et nytt verktøy og kan inkludere mer realistiske effekter av denne komponenten i modeller for økosystemene i havet. Dette gjelder også for globale modeller av karbonkretsløpet, sier professoren.

Referanse:

Dag L. Aksnes m.fl.: Light penetration structures the deep acoustic scattering layers in the global ocean. Science Advances 2017, 3:e1602468. (pdf.)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.