Varmere vann i Barentshavet fører på godt og vondt til økt bestand av en rekke fiskeslag, deriblant torsk. Den økte mengden av hyse og torsk kan på sikt skape problemer for økosystemet, heter det i en ny forskningsrapport.

Oppvarming av Barentshavet gir økt fiskebestand

Barentshavet blir varmere som følge av klimaendringene. Det gir økte fiskebestander – på godt og vondt.

24.1 2017 09:45

Fiskeribiolog Elena Eriksen ved Havforskningsinstituttet presenterte tidligere denne måneden en avhandling om produksjonen av biomasse, det vil si krill, maneter, fiskeyngel og pelagisk fisk i Barentshavet.

Studien viser at oppvarmingen av havet har ført til dobling av biomasse siden 1990.

– Det er blitt svært gode beiteforhold for små fisk og andre planktonspisende arter som lodde og sild. Det fødes og overlever langt fler yngel, sier Eriksen.

Den økte produksjonen er en positiv virkning av klimaendringene påpeker hun. Men forskeren understreker også at den økte mengden av hyse og torsk på lengre sikt kan skape problemer.

Økosystemet under press

– Før eller siden vil den økte bestanden av hyse og torsk gå ut over resten av økosystemet. Etter perioden for min avhandling som tar for seg årene 1980-2013, har vi sett kollaps av loddebestanden, forteller hun.

Årsaken er at torsk nærmest er altetende og dermed utgjør press på hele økosystemet.

På spørsmål om ikke store torskebestander er et luksusproblem, svarer Eriksen at torskefisket selvsagt er et forvaltningsspørsmål.

– Fiskeriforvaltningen skal ivareta bestanden, men så store bestander kan på sikt by på utfordringer, mener hun.

Studien viser at Barentshavet i begynnelsen av perioden (1980) først opplevde kalde år med mye is. Deretter førte oppvarming til at større områder ble dekket med relativt varmt vann og lite is på overflaten. Med innstrømmingen av relativt varmt atlantisk vann følger dyreplankton fra Norskehavet og fiskeegg og fiskeyngel fra norskekysten.

Eksepsjonell god

– Siden 2004 har fiskebestanden vært eksepsjonell god. Flere sterke årsklasser har kommet på rekke og rad. Vi har sett seks sterke årsklasser av torsk, lodde og tre av hyse, sild og uer.

– Dette sikrer god utvikling av bestandene og mat til flere fiskearter, sjøpattedyr og sjøfugl, sier Eriksen. Hun peker samtidig på utfordringene ved så store bestander.

– I tillegg til regulær langtidsovervåking av kommersielle ressurser og miljø, er det et økende behov for mer forståelsesbasert kunnskap om hvordan økosystemet fungerer, understreker hun.

Annonse

Saker fra våre eiere

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

Dette er den første store studien som samanliknar den laksearten vi har i norsk natur med norsk oppdrettslaks.

– Noen ganger «reparerte» økosystemet seg selv, mens andre ganger hadde tapet av arten en ytterligere negativ effekt, sier den danske forskeren bak studien.