Saken er produsert og finansiert av Senter for internasjonalisering av utdanning - Les mer
Arkitekstudenter fra flere land samarbeidet om å komme opp med nye løsninger for å modernisere landsbyen Dealu Frumos i Romania. Ved å bevare de historiske bygningene, håper arkitekter de kan gjøre utkantstrøk mer attraktive.

Slik kan gamle bygninger hindre fraflytting

– Du bygger ikke en bygning lenger, du bygger en idé, sier arkitekturprofessor Ana-Maria Dabija. Hun vil motvirke flyttestrømmen fra landsbygden ved å gi historiske bygninger nytt liv.

28.6 2017 08:19

Kan god arkitektur hindre fraflytting? Hvordan kan vi modernisere og revitalisere bygdesamfunnene slik at flere blir boende, flere flytter tilbake? Er det mulig å integrere historiske bygningsmiljøer i nåtiden, fornye og utvikle dem for fremtiden – og samtidig bevare kulturarv og lokale tradisjoner?

Hvordan få dem til å bli?

Disse spørsmålene prøvde studenter fra Italia, Nederland og Romania å svare på da de deltok på et idéseminar i en liten avfolket landsby i Romania. Seminaret inngår i et stort europeisk samarbeidsprosjekt finansiert av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU).

– Avfolkningen av utkantstrøk er et internasjonalt problem. «Hvordan kan vi få dem til å bli?» var spørsmålet vi stilte oss, forteller Ana-Maria Dubija, som er en av arrangørene av idéseminaret. Hun er professor ved Ion Mincu-universitetet for arkitektur og byutvikling i Bucuresti.


Landsbyen Dealu Frumos sett fra festningskirken. Navnet «Dealu Frumos» betyr «vakker ås» på rumensk, og det tyske navnet på landsbyen er Schönberg. (Foto: Ana-Maria Dabija)

Ta vare på det som står igjen

Åstedet for seminaret var den gamle festningskirken i den lille landsbyen Dealu Frumos, i hjertet av Romania. Kirken er et minne fra den gangen Transilvania var befolket av Siebenbürgen-saksere. Denne folkegruppen av tysk avstamning satte sitt preg på området gjennom mange hundre år. Fra slutten av annen verdenskrig og frem mot våre dager har de aller fleste sakserne utvandret, og de fleste bor nå i Tyskland.


Ana-Maria Dubija er professor ved Ion Mincu-universitetet for arkitektur og byutvikling i Bucuresti. (Foto: Andreas Kjeldsberg Pihl/SIU)

– De bodde der i nesten tusen år. Så forlot de husene sine og dro. Spørsmålet er: Hva gjør vi? Skal vi la det hele forsvinne, bli ødelagt? Eller skal vi komme opp med noen ideer for å ta vare på det som er blitt igjen? spør Dabija.

Arkitekter har stort ansvar

Hun mener at utfordringene med avfolkning stiller nye krav til arkitektene. Det handler ikke bare om bygninger, men like mye om hvordan vi behandler naturen, menneskene og planeten vår.

– Dagens arkitekter har et stort ansvar for å få myndigheter og andre som forvalter eiendommer til å forstå at arbeidet de gjør, kan bringe folk tilbake – eller skyve dem bort. Du bygger ikke en bygning lenger, du bygger en idé. En idé som påvirker mennesker, oppdrar dem, bevarer. Og det er litt av et ansvar, fastslår hun.

Sov i festningskirken

For at studentene skulle forstå byggeskikken i området, tok professoren dem med til de historiske bygningene på landsbymuseet. De dro også til byen Sibiu, som ble anlagt av tyske nybyggere på 1100-tallet og gjennom århundrer var det kulturelle sentrum for Siebenbürgen-sakserne.

– Deretter lot vi dem være i festningskirken, hvor de jobbet sammen, spiste sammen, gikk rundt sammen. Noen av dem sov der også, og det var kaldt, de måtte fyre med ved, og på den måten fikk de også oppleve stedet, erfare hvordan det fungerte.


Festningskirken i landsbyen Dealu Frumos er en del av den tyske kulturarven i Transilvania i Romania. (Foto: Ana-Maria Dabija)

Studentene kom fra ulike miljøer, ulike kulturer og befant seg på ulike stadier i utdannelsen. De ble satt sammen i grupper som forberedte, presenterte og ga tilbakemeldinger på hverandres arbeid.

Dabija forteller at samarbeidet fungerte svært godt.

– Det jeg lærte av denne erfaringen, var at å blande studentene, og få dem til å dele informasjon fra ulike land og ulike faser i studiet, er en veldig god idé. Selv om vi ikke får gått veldig i dybden på et slikt seminar, er jeg forbløffet over resultatet.

Studentene utviklet ideer om hva som kan gjøres for å revitalisere bygningen og området for å gi det nytt liv i tråd med moderne prinsipper. Og ikke minst måtte de komme opp med bærekraftige løsninger.

– Bærekraft handler om hvordan du tenker, ikke hvilke midler du bruker. Det handler ikke om grønne tak og solpaneler. Og du må tenke i stor skala. Du må tenke på alt som knytter sammen bygningen og omgivelsene, sier Dabija.

Utfordringer i arkitektutdannelsen


Karl Otto Ellefsen er prosjektleder for det europeiske arkitektsamarbeidet. (foto: AHO)

Idéseminaret i Romania er en del av prosjektet Confronting Wicked Problems: Adapting Architectural Education to the New Situation in Europe. Åtte europeiske utdanningsinstitusjoner og to organisasjoner deltar i prosjektet.

Lederen for Wicked-prosjektet, som deltakerne kaller det, er Karl Otto Ellefsen, professor og tidligere rektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Han forteller om ideen bak samarbeidet.

– Prosjektet tar opp store og vanskelige problemer, som arkitektutdanningene må forholde seg til: Hvordan skal vi undervise i bevaring? Hvordan skal vi undervise i bærekraft? Hvordan tilpasser vi arkitektutdanningen til profesjonens behov?

Det siste spørsmålet har også studentenes fremtidige arbeidsgivere fått være med på å diskutere. Utfordringen er å balansere de akutte behovene arkitektkontorene har i dag mot behovene de kommer til å ha i fremtiden.

Ifølge Ellefsen har prosjektet avdekket at arbeidsgiverne er mer reflekterte i hvilke egenskaper de etterspør, enn mange trodde på forhånd.

– De egenskapene man er ute etter i profesjonen er forskjellige fra det mange universiteter forestilte seg. For eksempel evne til å fungere sammen med andre profesjoner, evne til å utvikle ideer i gruppe, evne til å artikulere synspunktene sine ikke bare gjennom tegninger, men også i språk.

Internasjonalt arkitektfellesskap

Hovedtanken bak idéseminaret i Romania var å finne bærekraftige løsninger for området.

– Bærekraft er et vidt tema og betyr mange ting, men ideen her er å gi nytt liv til en bygning eller en tomt som trenger det. Hvordan bygge for å ta vare på det du har og revitalisere det. I en viss forstand har folk bygget bærekraftig i århundrer uten å være klar over det, sier Dabija.

Slike tanker deles av arkitekter selv om de jobber og bor tusener av kilometer fra hverandre, mener hun.

– Det er det gode med slike prosjekter: Det er ikke bare studenter som møtes, men underviserne jobber sammen på disse seminarene, og vi oppdager at vi tenker på samme måte.

Ellefsen bekrefter at arkitektfaget har mye til felles på tvers av landegrensene.

– Arkitektutdanningen er antakelig en av de utdanningene som er mest internasjonale og som kan sammenlignes fra land til land. Kunnskapen vi utvikler i dette prosjektet, vil være brukbar for de fleste arkitektskoler i Europa. Vi tar opp problemstillinger som er til de grader internasjonale, selv om de selvfølgelig har en lokal valør alle steder, sier prosjektlederen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om prosjektet

Confronting Wicked Problems: Adapting Architectural Education to the New Situation in Europe er et treårig Erasmus+ strategisk partnerskap (2015–2017) med partnere i flere land.

Prosjektet ledes av Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Strategiske partnere

European Association of Architectural Education (EAAE)

Architects’ Council of Europe (ACE)

Øvrige partnere

Escuela Técnica Superior de Arquitectura de Barcelona (ETSAB), UPC, Spain

Faculty of Architecture and Arts, Hasselt University, Belgium

DSA Department of Sciences for Architecture (Polytechnic School), University of Genoa, Italy

CTU Faculty of Architecture, Prague, Czech Republic

Faculty of Architecture and the Built Environment, Delft University of Technology, The Netherlands

Faculty of Architecture, Politecnico di Milano, Italy

Ion Mincu University of Architecture and Urbanism in Bucuresti, Romania