Forvirringen råder i kommunestyresalen i Ski:

– Vent nå litt, er det ikke et bygg der allerede? Og her skal det vel være park? Eller er det lenger nede på kartet? Er dette Idrettsveien?

Politikere, fagfolk og kommuneadministrasjon er samlet til arbeidsseminar for å diskutere den nye design- og funksjonsplan for Ski sentrum. Målet er at byen skal få et moderne, funksjonelt og vakkert preg. De neste månedene de bestemme seg hvor hvordan byen skal se ut, hvordan den skal oppleves og hvordan den skal brukes.

• Les også: På innsiden av planene

God dag mann, økseskaft!

Det er ikke en liten oppgave. Problemstillingene er mange, engasjementet er høyt, og idéene flyr over bordet. Benker her, sykkelruter der og regnbed overalt.

Det er bare et problem: Mens virkeligheten er i 3D går diskusjonen i 2D. Verktøyet som blir brukt for å skape fremtidens byrom, er ikke like moderne som tankene. Her går det i flate kart med fargekoder og lange tekstbeskrivelser med fargekoder, forkortelser og faguttrykk som «hovedarkitektonisk karakter», «dimmensjonering» og «funksjonell forvaltning av byrommene i ulike byromskategorier».

Det gjør at ingen kan være helt trygg på at de andre er på samme planet. Eller i det minste i den samme gaten. Prater vi egentlig om det samme her? Støynivået er høyt, og ikke alle klarer å henge med i diskusjonen.

Dette er ikke Ski kommune alene om, skal vi tro førsteamanuensis Ramzi Hassan ved fakultet for landskap og samfunn ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU.

Han mener de forskjellige partene som er med på å planlegge, formulere, kommentere og bestemme over et byutviklingsprosjekt ikke alltid har forutsetningene til å forstå hverandre. De snakker rett og slett ikke samme språk.

– Det er nok en reell fare for at de ulike partene snakker forbi hverandre i sånne prosesser. Særlig hvis man ønsker at ikke-fagfolk som politikere og publikum skal forstå hele bildet, sier Hassan.

Nå forsker han på hvordan kommunene skal kunne bruke Virtual Reality (VR) på en måte som skaper en mer åpen, gjennomsiktig og rettferdig byutvikling for alle.

Her kan du se hvordan Hassan bruker VR i forskningen sin: 

Teknologien som åpner verden

Bare sånn kjapt, hvis du ikke er helt sikker på hva dette er: Virtual reality er en kunstig virkelighet, skapt med datateknologi eller 360-graders video, som gir brukerne en illusjon av å være til stede og kunne bevege seg rundt. For å gjøre den illusjonen komplett må du ha på VR-briller som dekker hele synsfeltet.

Det vanligste i dag er å bruke spesialbriller som dekker hele synsfeltet med bilder for å utforske virtuelle opplevelser. Det kan gi en ganske virkelighetstro følelse av for eksempel å være på fotballkamp, sitte høyt oppe i en heisekran eller å utforske et byrom som enten er en datasimulasjon av foreslått byutvikling eller en digital rekonstruksjon av et forhistorisk byrom.

VR-teknologien er så langt kanskje mest assosiert med underholdning og moro. Og underholdning og moro er kjekt, det, men Hassan vil at verden skal utvikle og utnytte denne teknologien slik at den kommer hele menneskeheten til gode.

Hans misjon er å finne ut hvordan vi kan bruke dette til å gjøre kunnskapen om vår historie, nåtid og fremtid mer tilgjengelig for alle, uansett hvor man er eller hva man vet fra før.

Reddet kulturarv med VR

Et eksempel på dette er Hassans arbeid for å redde kulturarven i krigsherjede områder som Palestina. Her forsvinner kulturminnene så fort at man ikke bare sliter med å bevare dem, men i det hele tatt å dokumentere de for ettertiden. Sammen med Verdensbanken har han bygget opp virtuelle versjoner av noen av de imponerende bygningene og historiske stedene som har blitt forsømt og fortapt.

Her benyttet han seg av grep som vi kjenner fra dataspill, slik at følelsen av hvordan man beveger seg rundt i «bygningene» blir naturtro og velkjent. Historien blir tatt vare på og gjort lett å forstå for oss som lever i dag.

Denne måten å gjenskape historien på gjør også at hele verden kan oppleve den, uten å måtte ta sjansen på å dra inn i et krigsherjet område.

– Nå kan vi oppdage verden på en helt ny måte, vi kan besøke steder og bygninger og hendelser som er utilgjengelige for oss i den virkelige verden. Vi gjenskapte nylig et palass i Jeriko, «Hisham Palace». Palasset har vært borte i over 1000 år, men takket være det vi har fått vite fra arkeologiske utgravninger i området, kunne vi bygge opp palasset på nytt, i Virtual reality. Nå kan vi gå rundt i gangene i palasset igjen. Vi er de første som gjør det på 1000 år, sier Hassan.

For å få til dette organiserte Hassan et team av historikere, arkitekter, planleggere, arkeologer og 3D-modellbyggere til å rekonstruere palasset digitalt. Rekonstruksjons- og modelleringsprosessen gikk gjennom et sett av stadier: datainnsamling, stedsanalyse, opprettelse av et digitalt 3D-bibliotek av prosjektkomponenter, 3D-modellering av området og modellbygging.

Alle kan snakke samme språk

Men la oss gå 1000 år fremover igjen. Til nåtiden. For nå forsker Hassan på hvordan VR kan gjøre byutviklingen lettere tilgjengelig for alle. Han ser for seg at fremtidens byplanlegging skal skje med VR som et fast virkemiddel i prosessen, særlig når politikere og publikum skal involveres og delta i prosessene.

Presentasjoner med VR kan brukes for å gjøre faguttrykk og fargekoder til noe mer håndgripelig. Det kan vise hvordan et planlagt uteområde kommer til å utvikle seg over tid, fra nyplantet til ferdig utvokste planter, det kan synliggjøre hvordan et bygg på seks eller ni etasjer vil påvirke omgivelsene på ulike måter, man kan velge bedre mellom ulike former for byggematerialer og balkongutforming og så videre. Mulighetene er mange.

– I dag snakker vi ikke nødvendigvis samme språk. Store utbyggingsprosjekter beskrives ofte med vanskelige ord, slik at politikere og publikum ikke alltid forstår nøyaktig hva konsekvensene av det som blir vedtatt er. VR kan brukes for dele informasjon på en bedre måte, slik at alle har forutsetninger for å se og forstå det samme, forklarer Hassan.

Denne teknologien er faktisk i bruk allerede. Men til byggeprosjekter blir det stort sett brukt som en del av den kommersielle salgsprosessen. Da kan utbyggere bruke VR for å fremheve de positive sidene av prosjektet, mens de uheldige sidene gjemmes bort i faguttrykkene på papiret.

– I dag får vi ofte bare se glansbildet med ferdigbygde hus, ferdigvokste grøntområder og vakre, lykkelige mennesker som bor der. VR bør også brukes som et verktøy som viser helheten. Dersom vi skal gjøre byplanleggingen mer tilgjengelig for alle, trenger vi en teknologi som VR, sier Hassan.