Saken er produsert og finansiert av NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning - Les mer

Hvor mye utbygging tåler historiske Halden?

Det er rom for vekst og utbygging også i et historisk bymiljø, mener byplanleggere fra NIKU. 

5.11 2016 04:00

Byer med rik kulturhistorie skal ikke bare være en fryd for øye. De skal også fungere godt for innbyggerne og være rustet til å møte nye krav i fremtiden.

Halden er en slik kommune, og nå har et team med fagfolk fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) undersøkt om det er mulig å utnytte og utvikle Halden sentrum, og hvilke konsekvenser det vil få for byen og innbyggerne.

Halden vokser blant annet på grunn av et aktivt høyskolemiljø og en forbedret jernbaneforbindelse til Oslo.

NIKUs undersøkelser viser at vekst er mulig i den historiske byen.

– Halden har åpenbart ledige områder for ny bybygging. Spørsmålet er bare hvordan man former det nye som kommer og hvor stort det blir. Det igjen må bero på hva de historiske omgivelsene faktisk tåler, sier Cornelis Evensen, prosjektleder og arkitekt i NIKU.

Foruten Evensen har Dominique Sellier og Siv Leden fra NIKU deltatt i undersøkelsen som de gjennomførte for Halden kommune.


Forskerne undersøkt Halden kommunes muligheter for vekst – innenfor den historiske bykjernen. (Foto: Google Earth)

X-faktorene

Områdene som NIKU har sett på er i sentrum og på nordsiden. Gjennom å visualisere byrommene, viser forskerne hvordan utviklingen kan skje, og de belyser ulike konsekvenser av en utbygging.

– Når vi analyserer utbyggingsmuligheter i historiske miljø ser vi for eksempel på om det ligger historiske hus ved siden av, om det er et miljø med lave bygninger eller høye, og ikke minst hvordan byen eller området ligger i landskapet, sier Evensen.


Cornelis Evensen. (Foto: NIKU)

I tillegg til dette vil det være en rekke x-faktorer som påvirker. Det kan være en høy 1800-talls murbygning på en nabotomt i gammel byggestil, som også viser seg å ha vært brukt som skole.

– En slik bygning er ikke nødvendigvis verneverdig, men den vil som regel rykke opp i kulturminneverdi fordi den plutselig får spesiell verdi for innbyggerne i byen. Selv om den er umoderne og legges ned, er den gjerne et landemerke som det er knyttet mange individuelle og kollektive minner til, sier Evensen. 

– Da blir bygningen også en viktig faktor for identitet i nærmiljøet.

Lokalhistorie er nyttig

Det er også nyttig for forskerne å dykke ned i lokal kunnskap og historie. 

– Byen er et produkt av samfunnet, og det er derfor viktig å finne ut av hvordan innbyggerne selv ser på stedene de bruker og hva de vil med dem, sier Evensen. 

Prosjektdeltakerne fikk også bistand fra fagpersoner i NIKU med spesiell kompetanse på kulturarv og kulturminner.

I tillegg er det mye godt kartmateriale og teknologiske hjelpemidler som kan hjelpe. Byutviklere kan simulere en by i 3D slik at de ser perspektiver og solforhold i gateløp til alle døgnets tider.

Ulike utbyggingscenarier

Når forskerne ser på utbyggingspotensialet i en slik studie, kan de gå flere veier. I Halden valgte de å analysere tre muligheter fra hvert av de seks områdene der nybygging er aktuelt. En minimumsløsning, en mellomløsning og en maksimumsløsning.

– Vi gått detaljert inn i alle gateløpene i de seks områdene og vi har foreslått og visualisert hvordan utviklingen kan ta form, både med små bygg og med ganske store bygg, sier Evensen.

Til slutt i studien gir NIKU noen anbefalinger.  Det er muligens overaskende for mange at NIKU åpner for at Halden kommunen kan velge å gå for maksimumsløsning i to av områdene.

– Maksimalutnyttelse og store bygg kan noen steder være bra – også for historiske byer – for eksempel som en innramming i en randsone.

Fremtidens historiske by

Prosjektgruppen i NIKU er opptatt av at historien ikke må bli til et hinder, men heller til inspirasjon. Historien bør fungere som en viktig bagasje når kommuner og byer gjør veivalg for fremtiden.

– Vi går inn i fremtiden, men vi husker hvem vi er. Det er ingen som står stille, det er alltid bevegelse. Tilværelsen består i å ta valg som enkeltmennesker, men også som samfunn, og det må vi også gjøre i byene, sier Evensen.

– Muligheten for å få et godt resultat er nesten større i en by med historisk dimensjon. Kombinasjonen av nytt og gammelt er bra. Det gir identitet, som gir selvsikkerhet, og som til slutt skaper en god by, sier Evensen.

Referanse: 

Cornelis Evensen, Dominique Sellier og Siv Leden: Halden sentrum / Nordsiden. Vurdering av utbyggingspotensial. NIKU Oppdragsrapport 142/2016. NIKU. Oktober 2016. 

–––––—

Saken er oppdatert fredag 3. februar klokken 12:07.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta om historisme

Historismen var en type arkitektur som særpreger bygninger fra hele, men spesielt slutten av, 1800- tallet.

Bygningene ble oppført i teglstein, men kledd inn i puss og rikt dekorert med gipsmønstre og –figurer, som imiterte tidligere historiske byggestiler.

Understiler har derfor navn som for eksempel nyempire, nygotik og nybarokk. Derav samlebetegnelsen historisme.

De fleste av byene i Europa vokste voldsomt under industrialiseringen av samfunnene fra midten av 1800 – tallet. Derfor har de fleste byer store innslag av historistiske bygninger.