Saken er produsert og finansiert av Norges Geotekniske Institutt - Les mer
Forskere fra Norges Geotekniske Institutt skal nå forsøke å kartlegge hvor miljøgiftene i Tyrifjorden kommer fra.

Hvorfor er det mer miljøgift i fisk fra Tyrifjorden?

I 2014 og 2015 fant Miljødirektoratet at miljøgiftnivåene i fisk fra Tyrifjorden var mye høyere enn i fisk fra Mjøsa og Randsfjorden. Hva skyldes det?

15.5 2017 04:00

Fiskene i Tyrifjorden har ifølge Miljødirektoratet hele 20 ganger høyere nivåer av miljøgiften PFOS, et stoff som tidligere ble brukt i brannskum, enn en gjennomsnittlig fisk fra Mjøsa. 

Norges Geotekniske Institutt (NGI) har fått oppdraget med å oppspore hvor miljøgiftene kommer fra. Målet er å avklare om det finnes utslippskilder langs tilførselselvene til Tyrifjorden, og om det er forskjeller i forurensningsnivå i ulike deler av innsjøen. Før påske startet NGIs miljøteam arbeidet med å gjøre målinger og ta prøver.

– Vi har allerede satt ut passive prøvetakere i de fire største elvene som renner ut i Tyrifjorden, forteller NGIs prosjektleder Høisæter, som er seniorrådgiver innen miljøteknologi.

Kunstige fisker

NGI er også i gang med å ta prøver av direkteutslipp fra bedrifter, renseanlegg og andre virksomheter rundt Tyrifjorden. Videre skal forskerne ta prøver av sedimenter, slam og jord, og fisk. Om kort tid skal det i tillegg settes ut passive prøvetakere på flere steder i selve innsjøen.

– Vi ber innstendig om at fiskere og forbipasserende ikke rører disse, da det vil forstyrre nøyaktigheten av målingene, sier Åse Høisæter.  Prøvetakerne, også kalt kunstige fisker, er merket med NGI, Sorbisense og et prosjektnummer. De blir altså å finne både i selve Tyrifjorden og i elvene som renner ut i innsjøen.


Passive prøvetakere av denne typen, merket NGI og et prosjektnummer, er satt ut flere steder i Tyrifjorden og tilførselselvene. De skal bidra til å spore hvor miljøgifter i Tyrifjorden stammer fra. Derfor er det er viktig at prøvetakerne får ligge i fred. (Foto: NGI)

Ikke farlig

– Det bekymrer oss at fisken i Tyrifjorden har så mye høyere konsentrasjoner av PFOS enn fisk i de nærliggende innsjøene. Men det er ingenting nå som tilsier at PFOS-nivåene i fisk eller i vannet i Tyrifjorden utgjør noen helsefare for folk, sier Marit Kjeldby, direktør i Miljøgiftavdelingen i Miljødirektoratet.

Mattilsynet har vurdert at det er trygt å spise fisk fra Tyrifjorden.

I sine analyser vil NGI se på et større spekter av miljøgifter som blir definert som per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS). Dette er syntetisk framstilte stoffer som brukes for eksempel i vanntette, pustende plagg. 

Flere forurensningskilder?

– Ulike fluorforbindelser har vært i bruk til ulike formål, blant annet i industrien og til brannslukking, forklarer Åse Høisæter, som understreker at det kan være mange kilder til forurensningen.

– Bildet kan være sammensatt, og det kan forekomme både punktutslipp og mer diffuse forurensningskilder. Eksempelvis kan miljøgifter ha kommet ut i innsjøen via grunnvann eller overflateavrenning. Sigevann fra avfallsdeponier er også en mulig kilde, og det kan tenkes at vi finner en kombinasjon av ulike kilder, sier Høisæter.

Hun legger til at problemstillingene med PFAS-er ikke begrenser seg til Tyrifjorden:

– Vi ser at avløpsvann generelt inneholder mer av disse miljøgiftene. De kan stamme fra industrien, men de kan også komme fra dagligdagse aktiviteter i husholdningene, som for eksempel vasking av Gore-Texplagg og teflonstekepanner.

Mye forskning på miljøgifter

NGI har de siste årene gjennomført flere forskningsrelaterte prosjekter som skal gi mer kunnskap om PFAS-er. Når samfunnet er blitt mer og mer opptatt av problemområdet med syntetiske fluorforbindelser, skyldes det en kombinasjon av flere forhold:

– PFASer lar seg ikke bryte ned i naturen – i motsetning til mange andre miljøgifter. Samtidig blir PFAS-er oppkonsentrert i næringskjeden og finnes for eksempel i abbor, som lever av animalsk føde, forklarer Høisæter.

Det var først omkring 2000 at PFAS-er ble definert som miljøgift. Av den grunn kom forskningen sent i gang, og det er et stort behov for mer kunnskap.

Tyrifjorden er en av Norges meste artsrike innsjøer, og det foregår mye fritidsfiske der, i tillegg til at det er en stor befolkning i de tilgrensende områdene. 

Resultatene av kildesporingsprosjektet vil trolig bli klare i løpet av november 2017.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Miljøgifter

  • PFASer (per- og polyfluorerte alkylstoffer) er en samlebetegnelse på syntetisk fremstilte stoffer som bl.a. har til felles at de i liten grad brytes ned i naturen.
  • PFOS er en av disse fluorforbindelsene, som tidligere ble brukt i brannskum, men som ble forbudt i 2007.
  • Det var først omkring år 2000 at det ble slått alarm om at PFASer er å regne som miljøgifter.
  • Gjennom programmet "Miljøgifter i store innsjøer" fant Miljødirektoratet i 2014 og 2015 at fiskelever i Tyrifjorden hadde høye nivåer av PFOS.
  • Sist vinter utlyste Miljødirektoratet et anbud på kildesporing av miljøgiften PFOS i Tyrifjorden.
  • Oppdraget ble tildelt NGI, som har startet arbeidet med å ta prøver.
  • I løpet av høsten 2017 skal NGI levere en rapport om hvor miljøgiftene stammer fra.