Saken er produsert og finansiert av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - Les mer
Det skal foreløpig ikke være farlig å spise fisk fra norske innsjøer, men fisken kan inneholde stoffer som blir brutt ned sakte og som forskerne ikke kjenner skadevirkningene til.

Finner miljøgifter i norske innsjøer

Norske overvåkning av miljøgifter i innsjøer har bidratt til at EU vil forby enkelte stoffer i hudpleieprodukter.

22.11 2016 04:00

Forskere har kartlagt miljøgiftene i næringskjedene i de store innsjøene Mjøsa, Randsfjorden og Femunden.

Innsjøene er fra moderat til lite påvirket av utslipp fra lokalbefolkningen, industrien og landbruket.

Forskerne har over flere år målt høye nivåer av siloksaner i fisk. I årets undersøkelse er nivåene noe lavere enn tidligere, men fortsatt høye.

Siloksaner brukes i store mengder i blant annet sjampo og såpe.

Kartleggingen er en del av overvåkningsprogrammet Miljøgifter i store innsjøer, som startet opp i 2013 og skal gå i fire år.  Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for luftforskning (NILU) gjør kartleggingen på vegne av Miljødirektoratet.

Resultatene fra fjoråret ble nylig publisert i en omfattende rapport. Forskerne hentet også inn data fra fisk fra Tyrifjorden og Vansjø.

Skumle såpestoffer

Forskerne har fortsatt begrenset informasjon om siloksaner og hva som skjer når de havner i miljøet, men det er flere svært betenkelige egenskaper.

– I og med at folk blant annet påfører stoffene direkte på huden, er ikke siloksaner å regne som et akutt giftstoff. Problemet er at de brytes ned sent, og blir konsentrert i næringskjeden, sier Eirik Fjeld, seniorforsker ved NIVA.

For bare få år siden var D4-siloksan mye brukt i hudpleieprodukter. Men så ble det oppdaget at stoffet var giftig for en rekke organismer.

D4 ble da erstattet med D5, men også dette stoffet har vist seg å være skadelig.

D5 er i dag ikke inkludert i internasjonale miljøavtaler. En av årsakene er at man ikke har trodd at stoffet hopet seg opp i næringskjedene.

NIVAs undersøkelser i perioden 2010 - 2013 var de første som bekreftet at opphoping, såkalt biomagnifisering, var en egenskap hos disse siloksanforbindelsene.

Funnene har vært kontroversielle og vakte debatt i fagmiljøet.

Bedre føre var

På bakgrunn av NIVAs forskning står D5 på Miljødirektoratets «verstingliste» og utslippene skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2020.

De norske funnene har bidratt til at også EU nå planlegger å forby siloksanene D4 og D5.

Eirik Fjeld sier at det foreløpig ikke er farlig å spise fisk fra norske innsjøer, men påpeker at stoffene er tungt nedbrytbare, og at de foreløpig ikke kjenner til mulige skadevirkninger.

– Alle føre-var prinsipper som vi bruker i miljøforvaltning, tilsier at denne type stoffer ikke skal slippes ukontrollert ut i naturen, sier forskeren.

Kommunene med strandlinje til Mjøsa har nå gått sammen for en renere innsjø.

På initiativ fra Mjøsmuseet samlet 55 politikere og fagfolk seg til et seminar på Kapp melkefabrikk den 10. november.

Dette kan bli startskuddet til en ny Mjøsaksjon for å få ned forurensningen i Mjøsa.

Giftstoff i Tyrifjorden

Forskere ved NIVA og NILU har også tatt prøver av 25 abborer ved Storøya i Hole kommune.

Resultatene viser at verdiene for det giftige, ikke-nedbrytbare stoffet, perfluoroktylsulfonat (PFOS), er høye i Tyrifjorden.

Verdiene kan nå sammenlignes med funn på abbor i Vansjø i Østfold, en langt mindre innsjø, som har hatt tilsig av PFOS fra skum.

Skummet kom fra brannslukking på den nå nedlagte Moss Lufthavn Rygge.

– Det er betenkelig at en så stor innsjø som Tyrifjorden har så høye konsentrasjoner av stoffet. PFOS er blant de miljøstoffene som vi har fokus på nasjonalt og internasjonalt, sier Fjeld og påpeker at bruk av PFOS er forbudt i både Norge og i resten av Europa.

Hvor miljøgiften i Tyrifjorden kommer fra, er foreløpig uklart.

Fylkesmannen og Miljødirektoratet er i gang med å lage et overvåkningsprogram som skal følge opp de nye funnene, i håp om å identifisere kilden til utslippene.

Kvikksølv er fortsatt et problem

Mens de klassiske organiske miljøgiftene er på vikende front, holder kvikksølvnivåene seg høye i flere av innlandssjøene som er med i undersøkelsen.

De høyeste nivåene ble målt i enkelte storørreter fra Randsfjorden. Også mjøsfisken har høye kvikksølvnivåer.

Mattilsynets anbefalte kostholdsråd for ferskvannsfisk bør derfor følges. I ørret overstiger nivåene EUs og Norges grense når fisken er større enn 50 centimeter, skriver Miljødirektoratet.

Det er tidligere beregnet at mer enn halvparten av kvikksølvet i lufta stammer fra gammel forurensning som er frigjort fra jord, vann og sedimenter.

Referanse

Fjeld m. fl (2016): Miljøgifter i store norske innsjøer 2015. NIVA-rapport 7062-2016. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Dette er siloksaner

Siloksanene kan ha ganske kompliserte navn:

D4 - oktametylsyklotetrasiloksan, D5 - dekametylsyklopentasiloksan, D6 - dodekametylsyklotetrasiloksan.

Dette er alle stoffer som brukes i produkter de fleste av oss har hjemme.

Bare i Europa er siloksanutslippene estimert til rundt 20 kilotonn hvert år.