Saken er produsert og finansiert av SINTEF - Les mer
Hva er den beste akuttbehandlingen av alvorlig nedkjølte pasienter? Det skal teamet bak Mountainlab finne ut. Her fra forsøk i Hemsedal i år.

Nedkjølte pasienter får ulik behandling

Hva er beste førstehjelp for en skadet og nedkjølt kropp? En fjellmedisinsk forskningsdugnad pågår nå for å finne svaret. 

12.4 2017 04:00

På det medisinske fagspråket kalles nedkjøling hypotermi. Å være nedkjølt er farlig for kroppen, både på grunn av risiko for forfrysning og fordi en kald kropp blør mer enn normalt.

Samtidig har en nedkjølt kropp dårligere prognoser for overlevelse og rehabilitering.  

Derfor er såkalt prehospital isolasjonshåndtering, altså det som skjer fra en person er funnet nedkjølt og skadet til pasienten er kommet på sykehuset, svært viktig.

– Det vi vet, er at denne perioden er avgjørende for pasientens videre prognoser og eventuell overlevelse. Men vi vet enda ikke hva som er beste behandling, forteller fysiolog og Sintef-forsker Øystein Wiggen, som deltar i den fjellmedisinske forskningsgruppa.

– Ny kunnskap om dette kan altså få livreddende betydning for pasienter som er utsatt for alt fra snøskred til trafikkulykker eller fall på et kaldt kjellergulv, for den saks skyld, sier fysiologen.

Ulik praksis

I dag er det ulik praksis på sykehusene og i de ulike redningsgruppene når det gjelder hypotermi. Mye av behandlingen er basert på det man har gjort før og det man tror er det beste. Med andre ord avhenger den aller første og svært viktige behandlingen en nedkjølt person får, av den enkelte legens praksis på området.

Overlege og akuttmedisiner Øyvind Thomassen ved Haukeland Universitetssykehus er den som har tatt initiativet til den fjellmedisinske forskningsgruppa, og som har fått temaet inn på legestudiet i Bergen.

Han har bred erfaring fra alpint redningsarbeid, blant annet fra luftambulansen. Som lege har han sett de ulike behandlingsformene på nært hold og nå leder han altså arbeidet med å finne en beste praksis.

– Det vi undersøker i første omgang, er forskjellen i to ulike metoder for å pakke inn nedkjølte pasienter, forklarer Thomassen. Begge metodene er i bruk i Norge.

 I tillegg har forskerne gjort forsøk med oppvarming ved hjelp av et kjemisk varmeteppe.


Å være forsøksperson har vært overraskene populært. (Foto: Øyvind Thomassen)

Med vinteren som laboratorium

Forsøkene har foregått på vinterstid i fjellheimen i Hemsedal, i regi av Helse Bergen. Og selv om man kanskje ikke skulle tro det, har det vært venteliste for å bli forsøksperson i hypotermiens tjeneste.

– Forsøkspersoner og assistenter tar fri fra jobb uten lønn og betaler reisen til Hemsedal selv for å bruke et par dager til å fryse. Jeg tror grunnen til dette er at vi har klart å lage et miljø der ambulansearbeidere, leger og sykepleiere opplever at deres innsats kan endre metoder for behandling. I tillegg introduseres de for forskningsmetodikk, sier Thomassen.

– Til slutt er nok det viktigste at vi har det utrolig hyggelig sammen på fjellet.

Den første metoden som forskerne har testet, går ut på å klippe av alt vått tøy, kle på pasienten tørt, og deretter legge pasienten i isolerende og vindtett innpakning.

I den andre metoden beholdes det våte tøyet på, men pasienten pakkes i stedet inn i et damptett materiale før han eller hun legges i isolerende og vindtett innpakking.

Andre forsøkspersoner var mer heldige og ble varmet opp av det kjemiske varmeteppe etter nedkjøling.

– Nå har vi dokumentert effekten av de ulike metodene. Men analysene fra forsøkene er ennå ikke klare, så det er for tidlig å komme med en oppsummering. Vi har en hypotese om at det beste er å fjerne vått tøy fra pasienten, sier akuttmedisineren.

I tillegg til ny kunnskap blir det viktig å utvikle nye hjelpemidler som er anvendelige og som er praktiske å bruke i felt.

– Antallet mennesker som går i fjellet, øker jo bare, de går lenger og de går brattere. Det er derfor sannsynlig at denne kunnskapen blir enda viktigere på sikt, sier Thomassen.

Hvor kald er pasienten – egentlig?

En annen utfordringene som redningspersonell møter, er å måle pasientens temperatur nøyaktig. I dag er ingen målemetoder helt pålitelige. Omgivelsene, måleutstyret og hvor på kroppen man måler, spiller inn.

– Et av målene i dette prosjektet er derfor å finne en ny og pålitelig målemetode for å fastslå graden av nedkjøling, som kan brukes av alle som jobber med redning i kaldt vær, sier Sintef-forsker Øystein Wiggen.

– Pasientens kjernetemperatur er helt avgjørende for diagnostisering og dermed det videre behandlingsforløpet.

Fra før er forskeren litt over gjennomsnittet interessert i alt som har med kroppstemperatur å gjøre: Han har en doktorgrad på menneskelig yteevne i kaldt klima og erfaring fra en rekke prosjekter som handler om nettopp nedkjøling av kroppen og bekledning for arktiske forhold.

I Sintef er han ansvarlig for alle metoder og gjennomføring av forsøk som foregår i Arbeidsfysiologisk Laboratorium. Der kan forsøkspersonene bli utsatt for alt fra 30 minusgrader og kunstig vind til ublide besøk i isvann – med avansert måleutstyr på kroppen og under nøye overvåking.

Nå skal han altså bruke sin forskningskunnskap, sammen med designerne Tore Christian Storholmen og Ole Petter Næsgaard, som en del av forskningsteamet i Hypoterm.

Skal lage varmepose av supermateriale

– Hypoterm er et forprosjektet der vi skal etablere et solid kunnskapsgrunnlag som skal hjelpe oss med å utvikle en ny og bedre løsning for prehospital isolasjonshåndtering, sier produktdesigner i Sintef, Tore Christian Storholmen.

Prosjektet blir gjennomført i et samarbeid mellom Sintef og NMC Norge AS.  

– NMC Norge produserer og utvikler skummaterialer, og sammen skal vi tenke helt nytt for å skape produkter som gir unik beskyttelse mot kulde. Vi håper å kunne hente inn så mange erfaringer og data som mulig og bruke disse til å utvikle en prototype på en helt  ny varmepose med unike materialegenskaper, sier Storholmen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord