Følelsen av å fryse rammer oss forskjellig, men man kan faktisk venne seg til kulde.

Fryser tynne mennesker mer enn tykke?

Spør en forsker:

Hvis det er kaldt, er det da en fordel å ha litt ekstra på hoftene?

2.1 2017 04:00

Det er vinter, og vi henter fram luer, hansker og tykke jakker.

Folk hutrer i vinden og kulda, og det er tydelig at noen mennesker fryser mer enn andre.

Fryser tynne mennesker mer eller er det bare en myte? spør en leser.

Størrelse påvirker kroppstemperaturen

Vi har spurt Bente Klarlund Pedersen, som er overlege ved Rigshospitalet, professor ved Københavns Universitet og leder av Trygfondens Center for Aktiv Sundhed.

Hun påpeker at mange forskjellige faktorer påvirker om folk fryser eller ikke. Men i utgangspunktet stemmer det at de tynne fryser mer:

– Kroppsstørrelse har innflytelse på både hvor mye vi svetter og hvor mye vi fryser. Årsaken er at jo mindre man er, desto større er overfallearealet i forhold til kroppsvolumet. Det vil si at jo mindre man er, både i høyden og bredden, jo mer varme må man avgi til omgivelsene relativt til vekten, forklarer Pedersen.

Fordeling av kroppsfett

Det kan altså være helt fysiologiske årsakene til at julenissen tåler å kjøre rundt hele jorden i en åpen slede midt på vinteren.

Julenissen er nemlig i godt hold, noe som gir ham et mindre overflateareal i forhold til kroppsvolumet. Ergo er det et mindre areal hud som kan avgi varme til omgivelsene.

Dessuten antar vi at julenissen er godt polstret med et velfordelt fettlag, noe som også bidrar til å holde på varmen.

En spermhval er pakket inn i et spekklag som gjør at den kan holde varmen i vann som er like over frysepunktet.

Kameler samler derimot fettet i pukler på ryggen for å unngå at det isolerer kroppen.

Fryser mindre i vannet

Å fryse er en følelse i kroppen. Vi kan fryse på en litt frisk på en dag med 18 grader, hvis vi har på oss en litt for tynn genser. Det betyr imidlertid ikke at kjernetemperaturen faller.

En lang svømmetur i havet kan derimot føre til hypotermi – nedkjøling. En studie fra 2009 viste at personer som svømmer lange distanser i åpent hav, har mindre risiko for å bli nedkjølt hvis de har høy BMI.

Det kan altså være to årsaker til det. De har både fettlaget og et relativt mindre overflateareal.

– Det betyr også at kvinner fryser mer enn menn, siden de er mindre. Dessuten har menn ofte mer muskler, og muskler bruker energi, noe som er med på å varme opp kroppen, forklarer Bente Klarlund Pedersen.

Folk føler kulde forskjellig

Følelsen av å fryse er forskjellig fra person til person.

Charles Darwin påpekte for eksempel at de innfødte på den sørligste spissen av Sør-Amerika har en veldig høy toleranse for kulde.

«En dag kom en kvinne som ammet et nesten nyfødt barn, opp langs skipet og forble der fordi hun var nysgjerrig, mens snøen falt og smeltet på hennes nakne bryst og på huden til den nakne babyen», skrev han i dagboken.

Japanske perlefiskere dykker også uten våtdrakt iskaldt vann.

Andre mennesker fryser bare temperaturen faller til under 22 grader i stua.

Å fryse er altså et spørsmål om tilvenning.

Det betyr at hvis du vil drive med isbading, bør du begynne om høsten. Du må venne deg til det kalde vannet gradvis.

Slik reagerer kroppen på kulde

Når vi opplever noe kaldt på kroppen, for eksempel når vi hopper i vannet, setter kroppen i gang en kaskade av tiltak for å holde på varmen.

Først merker vi kulda med temperatursensorer i huden. De registrerer også hvor raskt temperaturen endrer seg. Derfor fryser du mer når du først treffer vannet enn når du har plasket rundt i vannet i et par minutter.

Signalet fra huden går lynraskt til hjernen, som kommer med en rekke tiltak.

Blant annet begynner du å skjelve. Det er ifølge Pedersen fordi musklene bruker energi og dermed skaper varme.

Kroppen begynner også å trekke blodet vekk fra armer og bein og samle det i de indre organene, slik at varmen ikke forsvinner ut i det kalde vannet.

I tillegg begynner du ubevisst å krumme deg sammen for å gjøre overflatearealet så lite som mulig.

Sykdom og feber får folk til å fryse

Når det gjelder nedkjølingen av kroppen, har tykke mennesker en fordel i det beskyttende fettlaget som kan holde på kjernetemperaturen, selv om personen likevel gjerne kan forbanne følelsen av å fryse mens han eller hun basker rundt mellom isflakene.

Noen mennesker lider av sykdommer som gjør at de fryser mer.

Det kan dreie seg om dårlig blodomløp eller feber. Raynauds Syndrom gjør at blodomløpet er så dårlig at kroppen ikke kan holde fingre og tær varme.

– Den reduserte blodforsyningen viser seg ved fargeskift i blant annet tær og fingre. Så lenge kuldepåvirkningen er til stede, er fingrene eller tærne bleke, og deretter blir de blålige. Når personen får varmen tilbake i fingrene eller tærne, blir de rødlige. Fargeskiftet kommer sammen med prikkende, stikkende ubehag eller smerter. I de aller fleste tilstandene er det snakk om en ubehagelig, men helt ufarlig tilstand, forklarer Pedersen.

Opp mot 20 prosent av befolkningen i Nord-Europa lider av Raynauds Syndrom.

Svaret blåser litt i vinden

For å komme tilbake til leserens spørsmål: Fryser tynne mennesker mer?

Hvis en tynn person sier at han eller hun fryser, kan svaret til personen godt være at han eller hun med fordel kan legge på seg et par kilo.

Det er også mulig at personen lider av Raynauds Syndrom.

Men svaret kan også være at personen bare må ta sammen seg og venne seg til at det er kaldt, for det er faktisk mulig. For vi bor tross alt ikke i Syden.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Saker fra våre eiere

NIFES

Dette er den første store studien som samanliknar den laksearten vi har i norsk natur med norsk oppdrettslaks.

Handelshøyskolen BI

Færre enn én av ti nordiske ledere vil stole på råd fra intelligente maskiner i viktige beslutninger. De er verdens mest skeptiske i synet på kunstig intelligens.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Én av de viktigste metodene er å la naturen gjøre så mye som mulig av jobben selv, forteller forskere fra NIVA. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.

Folkehelseinstituttet slår fast at det var økt risiko for å få narkolepsi blant barn og unge som tok vaksinen mot svineinfluensa for syv år siden. Men noen av dem som ikke tok vaksinen, fikk også sovesyken.