- Totalt sett kan adrenalin føre til at arteriene i en nedkjølt kropp trekker seg sammen, uten at hjertet pumper bedre, skriver Erik Sveberg Dietrichs.

Hvorfor hjelper ikke adrenalin kalde hjerter?

Forskeren forteller:

I verste fall kan hjertet bli helt utslitt.

15.12 2016 04:00

Vi går nå inn i en kald årstid med mye dårlig vær. Blir du utsatt for en ulykke, eksempelvis der du faller i vannet eller der en fuktig bytur fører til at du sovner i snøen, kan kroppstemperaturen din falle raskt. Situasjonen kan fort bli kritisk.

Dødeligheten blant pasienter som er utsatt for nedkjøling på grunn av uhell ligger mellom 30 og 40 prosent, ifølge nyere studier.

En av utfordringene med gjenoppvarming er en form for hjertesvikt forårsaket av nedkjølingen, ofte kalt revarmingssjokk. For at behandlingen av slike pasienter skal skje på best mulig måte, er det utviklet retningslinjer som leger og helsepersonell følger under gjenoppvarmingen.

I både europeiske og amerikanske retningslinjer anbefales det å vente med å bruke medisiner for å støtte hjertet, til kjernetemperaturen har nådd 30°C. Flere studier viser likevel at slik behandling blir gitt under gjenoppvarming av nedkjølte pasienter. Medisiner blir selvfølgelig gitt for å hjelpe kroppen med å takle gjenoppvarmingen, men det er ikke sikkert at de alltid virker like godt som ønsket.

Adrenalin i et kaldt hjerte

Mange hjertemedisiner, deriblant adrenalin, virker ved å stimulere en type reseptor på overflaten av hjertecellene. Ved å stimulere denne betareseptoren åpnes kanaler i veggen av hjertemuskelcellen og resultatet er at mer kalsium kan strømme inn i cellen.

Kalsium er stoffet som får hjertet vårt til å trekke seg sammen. Ved å øke mengden kalsium som strømmer inn i cellene, vil et varmt hjerte trekke seg bedre sammen.

I en ny studie, publisert i Scandinavian Journal of Trauma and Emergency Medicine, har vi sett nærmere på hva forskere vet om denne typen hjertemedisin og hvordan medikamentene påvirker kalde hjerter.

I et kaldt hjerte er situasjonen annerledes enn i et varmt. Under nedkjøling virker det som den positive effekten av adrenalin og andre medikamenter som stimulerer betareseptoren, forsvinner raskt.

Adrenalin fører ikke lenger til at hjertet trekker seg bedre sammen, når kroppen er kald.

I tillegg har adrenalin en effekt på blodkarene. Arteriene – årene som fører blod vekk fra hjertet og til alle kroppens organer, er kledd med muskulatur. Dette er en viktig funksjon som kroppen bruker til å regulere hvor mye blod som går til de forskjellige organene.

Adrenalin i store doser fører til at blodårene trekker seg sammen. Når kroppen er kald, virker det som om blodåresammentrekningen skjer raskere og etter å ha gitt relativt mindre mengder med adrenalin.

Kan gjøre mer vondt enn godt

Det virker altså som om adrenalin får motsatt virkning når kroppen blir nedkjølt. Den positive effekten på hjertet er mindre, eller kanskje helt borte. Samtidig trekker blodårene som fører blodet vekk fra hjertet seg sammen. Når blodårene trekker seg sammen, blir diameteren mindre. Vi vet at det må et høyere trykk til for å transportere en mengde væske (i dette tilfellet blod), gjennom et rør, jo mindre diameteren blir.

En mindre diameter gir en høyere motstand mot å føre en lik mengde blod gjennom blodåren. På samme måte vil vanntrykket som står ut av en hageslange åpenbart bli høyere dersom du trykker åpningen av slangen sammen, slik at den blir mindre.

Totalt sett kan adrenalin føre til at arteriene i en nedkjølt kropp trekker seg sammen, uten at hjertet pumper bedre. Nå må hjertet jobbe mot en større motstand uten å ha bedre pumpekraft. Situasjonen er helt motsatt av ønsket om å hjelpe hjertet med å pumpe blod ut til kroppen og dermed forsyne hjernen med oksygen, slik at man kan overleve gjenoppvarmingen.

I verste fall blir hjertet, som allerede er vanskeligstilt fordi det har blitt kaldt, helt utslitt. Denne tilsynelatende negative effekten tatt i betraktning, synes det fornuftig å ikke gi slike medikamenter når kroppen er veldig kald.

Andre medikamenter kan fungere godt

Det vi vet om bruk av adrenalin og de fleste andre medikamenter ved lave temperaturer, er nesten utelukkende fra laboratorieforsøk. Det er derfor vanskelig å vite helt sikkert hva som skjer når man gir nedkjølte mennesker medikamenter for å hjelpe dem å overleve gjenoppvarming fra lave temperaturer.

Heldigvis videreutvikles behandlingen og flere nye medikamenter ser ut til å ha positive egenskaper, også på kalde hjerter. I tillegg har de spesialiserte sykehusavdelingene som behandler svært nedkjølte mennesker tilgang på hjerte-lungemaskin.

Ved bruk av dette apparatet kan helsepersonell ta over hjertets livsviktige funksjon som er å pumpe oksygenrikt blod rundt i kroppen, mens kroppen blir varmet opp. Derfor skal alle ustabile, nedkjølte pasienter sendes direkte til et sykehus som har mulighet til å gjenoppvarme ved hjelp av en slik maskin.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Antibiotikasalget i Norge har gått ned med 13,5 prosent de siste fem årene, viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet. 

Ti år etter at amerikanske Bill Kochevar ble lam fra skuldrene og ned, kan han igjen blant annet spise ved egen hjelp takket være ny teknologi.