Det ble satt opp vindmøller på Lista i Vest-Agder til tross for heftige protester. Neste gang det blir kamp om et norsk landskap kan et nytt kart avgjøre striden, hevder forskere. Kulturlandskapet på Vest-Lista er et av 22 utvalgte kulturlandskap i Norge med spesiell oppfølging.

Vil gjøre slutt på kranglingen om verneverdig landskap

For første gang vet vi hva slags landskap vi har i Norge. Det håper forskere at skal sette en stopper for kranglingen om hva som er et spesielt landskap. Men Naturvernforbundet varsler fortsatt kamp.

13.2 2017 04:00

Du kan se det med egne øyne: Det er fjord og fjell, dal og slette, innsjø og strand. Norge har mangfoldige landskap.

Men hittil har vi faktisk ikke hatt noen definisjon på hva som skiller det ene fra det andre.

Det vil forskere gjøre noe med. De er i ferd med å dele inn landet vårt i ulike typer landskap.

– Vi skal kartlegge landskap i hele Norge, sier Rune Halvorsen, professor ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Han er en av hjernene bak den ferske landskapstypeinndelingen av Norge, som er inspirert av inndelingen i naturtyper. Halvorsen var sentral i å lage det systemet også.

Systemet for naturtyper heter Natur i Norge og deler inn naturen i økosystemer med alle sine arter, for eksempel ulike typer enger. Systemet kan du lese mer om i denne artikkelen fra Universitetet i Oslo.

Maktkamp om landskapet


På tide å få vite hvilke landskap vi har flest og færrest av i Norge, mener økolog Rune Halvorsen. (Foto: Anette Edvardsen, NHM)

Nå skal Halvorsen og kolleger ved Norsk institutt for naturforskning bestemme akkurat hvor forskjellige landskap må være for å kunne kalles nettopp et eget landskap – for eksempel en spesiell type kystlandskap. Inndelingen blir en del av Natur i Norge.

Uten slike definisjoner har det vært fritt fram for at karttegnerne kan tegne kart etter eget forgodtbefinnende.

– I dag har de som kartlegger veldig stor frihet til å kunne tegne grensene mellom landskap akkurat der de vil, sier Halvorsen.

Hva er egentlig problemet med det?

At noe mangler i norsk naturforvaltning: Kunnskapen om vanlige og sjeldne landskap er viktig for å ha før man bestemmer hvor det skal bygges og hvor landskapet skal bevares som det er, mener økologiprofessoren.

Ellers får tilfeldigheter og interesser råde grunnen.

For det pågår en kamp om norske landskap.

Prøver å punktere diskusjonen

Hva er et verneverdig landskap? Det har det vært mye krangling om i forbindelse med blant annet vindmølleutbygging.

Som på Lista, der aksjonsgruppa «Ja til bevaring av Lista-landskapet» i 2010 truet med sivilt søksmål mot staten fordi den skulle sette opp vindmøller der, ifølge NRK. Det ble likevel vindkraftanlegg på halvøya i Vest-Agder.

Én ting er bekymringen for skader på fugl og kulturminner. Men hvor unikt er landskapet de vil bevare?

Det har vært umulig å si noe om inntil nå, skal vi tro Halvorsen.

– Uten landskapstyper går det ikke an å si om et landskap er sjeldent eller typisk, vanlig eller representativt. Alle disse begrepene blir ubrukelige, sier han.

Men dette blir det snart slutt på, hevder professoren.

– Med en mer presis beskrivelse av landskapet i Norge vil vi kunne si hvor typisk en dal er, hva som er en fjord, og akkurat hvor forskjellig kyst er fra innland, sier Halvorsen.

Landskapstypene skal brukes til å tegne landskap inn på Norgeskartet.

– Kartet vil tale for seg. Det vil kunne fortelle deg om stedet hvor du har tenkt å bygge den vindmølleparken, er den vanligste landskapstypen vi har langs kysten eller finnes bare der. Du kan bare se på kartet.

Systemet til fagfolkene vil avgjøre om det landskapet noen har kjært er typisk norsk eller ikke.

– Er landskapet veldig vanlig, kan det være et argument for å legge vindmølleparken nettopp der, sier Halvorsen.

Dermed satser han på at den nye inndelingen punkterer diskusjonene hos myndighetene om hva som er et verneverdig landskap.

– Når vi får mer kunnskap, er det lettere for folk med ulike interessert å bli enige.

Naturvernforbundet vil fortsatt kjempe lokalt


Det at et landskap er vanlig andre steder har ikke noe å si for Naturvernforbundet når de kjemper for bevaring av landskap lokalt, sier generalsekretær Maren Esmark. (Foto: Naturvernforbundet)

Generalsekretær Maren Esmark i Norges Naturvernforbund synes den nye inndelingen er spennende.

Den kan hjelpe utbyggere med å unngå verneverdige landskap.

Men hun har liten tro på at det nye kartet vil stanse diskusjonene lokalt.

– Et landskap kan være svært verdifullt lokalt, for eksempel fordi folk bruker det som friluftsområde eller på grunn av utsikten. Da hjelper det ikke at det er vanlig i Norge, sier hun til forskning.no.

– Naturvernforbundet vil fortsatt argumentere med at et landskap er verdt å bevare selv om det finnes mange andre steder?

– Ja. Jeg tror ikke en inndeling i landskapstyper vil ha så mye å si for oss.

Naturvernforbundet satte stor pris på at inndelingen i naturtyper kom og bruker særlig rødlistene over truede arter og truede naturtyper som et argument mot utbygging.

Esmark ser for seg at en oversikt over sjeldne landskapstyper også kan være viktig dokumentasjon når Naturvernforbundet går inn i en sak. Men hun mener altså at det ikke går andre veien – det at et landskap er veldig vanlig, er ikke grunn god nok for utbygging.

Oversikt før utbygging

Ulike etater har bruk for å vite hva slags landskap som skal vernes og hvilke vi har nok å ta av. Miljødirektoratet jobber for å ta vare på naturen. Statens vegvesen vil vite hvor det er greit å bygge nye veier. Nå kan de snakke samme språk.

Norge følger den europeiske landskapskonvensjonen. Myndighetene skal ta hensyn til landskapet som folk bor i før de gjør store endringer som griper inn i det landskapet.

Da er det viktig at de har kunnskap om både landskapet og resten av naturen for å ta gode beslutninger, mener Rune Halvorsen. Det står også i konvensjonen at Norge skal forbedre kunnskapen om egne landskap. Naturmangfoldloven sier dessuten at vi skal ha en kunnskapsbasert naturforvaltning.

Det betyr ikke at naturen skal gå foran alt.

– Naturen er viktig, men mange andre samfunnshensyn er også kjempeviktige. De som skal ta beslutningene, er nødt til å balansere disse hensynene, sier Halvorsen.

Han understreker at landskapet bare er ett av mange elementer politikerne må ta hensyn til før de beslutter for eksempel hvor de skal legge store utbyggingsprosjekter.

Menneskelig påvirkning betyr mest

Halvorsen har jobbet med systemer i snart 40 år. Å studere etasjemose er et av forskningsprosjektene hans. De siste 27 årene har biologen besøkt de samme 160 mosetustene hver høst.

Der følger han mosens vekst i små ruter i skogen med størrelse fra seks ganger seks centimeter til 25 ganger 25 centimeter.

Nå bruker han kunnskapen fra mosefeltet i betraktelig større skala. I et pilotprosjekt delte han og kollegene inn hele Nordland fylke i et rutenett der hver rute var to og en halv ganger to og en halv kilometer. Det ble ­­­­­rundt 7500 ruter. Slik forsøkte de å sette landskapet i system.

Forskerne utvidet 258 av rutene til å bli fem ganger fem kilometer og samlet inn informasjon om alt de kunne finne innenfor rutene. Det vil si alt de kan se fra en høyde når de skuer ut over landskapet. Hvor ruglete er det? Finnes det vann eller myr, bygninger eller klipper? De landet på rundt 150 slike egenskaper.

De oppdaget at det som varierte mest i landskapet, var terrengformen og menneskelig påvirkning. Fjord og dal, fjell og vidde. Kirker og veier, ledningsnett og jordbruk.

Langs den langstrakte kysten vår er det tydelig.

– Fra de nakne øyene ytterst i skjærgården der du knapt har spor etter menneskelig aktivitet, til indre kystlandskap med skog, ferskvann og bebyggelse, sier Halvorsen.

Mange typer kyst

Det er denne kunnskapen de nå bruker for å dele inn resten av landet i landskapstyper. De regner seg rett og slett fram ved å se på hvordan 85 egenskaper i landskapet varierer. Finnes det åker og eng i dalene eller på slettelandet? Hvor går veiene?

Et hovedskille går mellom kyst og innland.

– De to landskapene er fundamentalt forskjellige på så mange måter, sier Halvorsen.

Det er vel ganske opplagt at det er forskjeller mellom kyst og innland?

– Jo, men underinndelingene blir langt mer detaljerte, og da blir det ikke fullt så opplagt.

Tre hovedgrupper av landskapstyper:

  • Innlandslandskap
  • Kystlandskap
  • Marint landskap

Forskerne hopper over havet i første omgang og deler opp de to første landskapene. For eksempel er det forskjeller mellom kystlandskapene.

Kystlandskap:

  • Fjordlandskap
  • Kystslettelandskap

Og videre deler forskerne kystslettelandskapet inn i det som blir selve landskapstypene. Men så langt har de ikke kommet ennå.

Halvorsen og kollegene regner med å ha oversikten over typene klar i løpet av våren. Kartet der du kan se hvor alle landskapene finnes i hele Norge, kommer etter planen i løpet av 2018.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Saker fra våre eiere

Østlandsforskning

EU vil at alle elever i Europa skal gjennomføre et praktisk entreprenørskapsprosjekt i løpet av grunnopplæringen. Slik har det funket til nå.

Oslo universitetssykehus

Forskere ved Oslo Universitetssykehus vil automatisere jobben som gjøres av legespesialister i dag. – Flere pasienter vil få mer treffsikker behandling, mener prosjektleder Håvard E. Danielsen.

SINTEF

Renere vedfyring kutter helsekostnader og gir miljøgevinst, ifølge ny rapport.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.