Saken er produsert og finansiert av SINTEF - Les mer
– Sykepleierens rolige hånd kan også ha stor effekt på pasienten, sier forskningsingeniør Nina Vanvik Hansen i Sintef (t.v). Her er hun sammen med spesialsykepleier Liv Mari Graffer Bye.

Sykepleierne reduserte selv bruken av tvang i psykiatrien

– De oppdaget at når de hadde gode rutiner på hvordan de møtte pasientene, så var det mulig å få ned bruken av belteseng, sier forsker. 

19.4 2017 04:00

Et eksempel er fra Lovisenberg Diakonale Sykehus, som ønsket å redusere bruken av tvang mot psykisk syke pasienter. De ansatte hadde lenge opplevd at det ikke føltes godt å låse pasienter fast i såkalte beltesenger. Det har også lenge vært et helsepolitisk mål å redusere bruken av tvang i psykiatrien.

For å redusere bruk av belteseng innførte de nye rutiner der de jobbet bevisst med kommunikasjonen med pasientene. De fjernet også beltesengen fra gangen hvor den før hadde stått svært synlig.

– De oppdaget at når de hadde gode rutiner på hvordan de møtte pasientene, så var det mulig å få ned bruken av belteseng, sier Espen Helge Aspnes, som jobber som rådgiver innenfor medisinsk teknologi i Sintef.

– De så også at en rolig hånd kan ha stor effekt, tilføyer forskningsingeniør Nina Vanvik Hansen.

Ser problemer og løsninger

– Vi ser at sykepleiere kommer tett innpå pasientene og ser utfordringer og løsningsmuligheter. De har empati og omsorg, og det å gi input og være aktive i innovasjonsprosesser faller dem naturlig, sier Aspnes.

Sammen med Norsk Sykepleierforbund har han og andre forskere studert åtte innovasjoner, som de har valgt ut fra 60 nyere prosjekter der sykepleiere har spilt og spiller en aktiv rolle.

Prosjektene ble valgt ut fra kriterier som geografisk og temamessig spredning, at både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten skulle være representert, og at sykepleierne skulle ha ulike roller i innovasjonsprosessen.

– Å oppdage utfordringer for så å prøve å løse dem er praksisnært for sykepleierne, sier Aspnes.

Ut med legen og inn med sykepleieren

Et av de andre prosjektene forskerne trekker fram er fra revmatologisk poliklinikk ved St. Olavs Hospital. Her fikk pasienter som legen hadde diagnostisert med leddplager tilbud om å bli fulgt opp av sykepleiere i stedet for leger. Dette var en ordning som hadde funket bra i blant annet England og som løste mangelen på legeressurser ved poliklinikken.

– Her var det snakk om erfarne sykepleiere som overtok oppgaver fra legene, sier Aspnes.

Han forteller at en av fordelene med sykepleierkonsultasjonene er at pasientene slipper å forholde seg til mange ulike personer og at de får møte samme sykepleier hver gang, som husker sykdomshistorien deres.

– Pasientene ga også tilbakemelding på at de hadde dypere samtaler med sykepleierne enn de hadde hatt med legen tidligere. Resultatet var at de var mer fornøyde med det nye opplegget, tilføyer Nina Vanvik Hansen.

Overoppfyller forventningene

– Sykepleierne mestrer mer enn det som i utgangspunktet er forventet av dem. De er en av faggruppene som er velegnet til å jobbe med innovasjon. Foruten at de har nær kontakt med pasientene og ser deres behov, er de vant med å jobbe i team med andre faggrupper, sier Vanvik Hansen, som er forskningsingeniør i Sintef.

Hun forteller at det var veldig spennende å dra ut og besøke de ulike prosjektene, fordi de møtte mye begeistring blant sykepleierne de intervjuet.

– Vi møtte, nesten uten unntak, sykepleiere som stortrivdes i jobben sin og med glede viste fram prosjektene de var involvert i. Flere av dem hadde mange år bak seg som sykepleiere og var glade for å få nye utfordringer, sier Vanvik Hansen.

– Det var mange ildsjeler der ute som bidro til å inspirere kollegaene sine.

Møtte dem på hjemmebane

For å få innsikt i hvordan sykepleierne er aktive i og bidrar til innovasjonsprosesser, brukte forskerne en kvalitativ tilnærming. De hadde en intensiv reiseperiode hvor de besøkte de åtte prosjektene rundt om i landet. Da møtte de både sykepleierne og annet helsepersonell på deres hjemmebane.

Forskerne var i miljøet og observerte og gjorde også intervjuer med de involverte. Både sykepleiere og andre yrkesgrupper som vernepleiere, leger og helsefagarbeidere ble intervjuet.

Det ble også gjennomført litteratursøk med fokus på sykepleiere og innovasjon, barrierer og drivere både i aktuelle norske forskningsinstitusjoner og i internasjonale databaser. 

– Rapporten gir innsikt i hvordan sykepleierne bidrar inn i innovasjonsprosesser. Den kan være med på å synliggjøre dette både blant de som jobber innad i helsesektoren og til folk utenfor. Synliggjøring er viktig, både for at prosessene skal sette seg og som inspirasjon til nye innovasjoner, sier Vanvik Hansen.

Referanse:

Espen Helge Aspnes, Nina Vanvik Hansen m.fl: Sykepleiere + Innovasjon = ? - Sykepleiere som pådrivere og aktive deltagere i innovasjonsarbeid. Sintef. 2017ISBN: 9788214061970

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord