Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo og Akershus - Les mer
Sykepleierstudenter er redde for at de skal bli mer likegyldige til inntrykk etter hvert.

Sykepleierstudenter er redde for å bli likegyldige

Det er viktig å ha med seg følelsene som profesjonell sykepleier, mener studentene i en ny studie. Legestudenter derimot opplever det annerledes.

26.10 2016 04:00

– Ute i praksis opplever studentene ofte sterke følelser, og det kan være overveldende for mange, sier forsker Anne Kari Tolo Heggestad.

Sammen med kollega Anne-Sophie Konow Lund ved Høgskolen i Oslo og Akershus, forsker hun på sykepleierstudenters evne til empati, og hvordan denne utvikler seg under sykepleierutdanningen.

Resultatene i den første delen av studien er fra dybdeintervjuer med elleve studenter som går første året på sykepleie ved høgskolen.

– Det som gjorde spesielt inntrykk på studentene, var det første møtet med døende. Møtet med de eldre skrøpelige og møte med smerte og lidelse, forteller Heggestad.

Studentene blir satt i en situasjon i møte med døden hvor de også skal bidra og ikke bare være en tilskuer.

– Det er vanskelig for mange, sier hun og legger til:

– Samtidig kom det frem under intervjuene at studentene har et ambivalent forhold til disse sterke følelsene. De er også redde for at de skal bli vant med det de ser og bli mer likegyldige etter hvert.

Mange tenkte at det er viktig å la seg berøre og at følelsene er viktig å ha med seg som profesjonell sykepleier.

Første møte med sykdom og død

En av studentene beskriver det første møtet med en døende pasient som vondt og at hun fikk sjokk da hun senere gikk inn i rommet til kvinnen som nå var død.

Slik beskriver studenten opplevelsen:


Anne-Sophie Konow Lund og Anne Kari Tolo Heggestad forsker på sykepleierstudenters evne til empati, og hvordan denne utvikler seg underveis i sykepleierutdanningen. (Foto: Sonja Balci)

«Jeg var litt redd, og jeg syntes det var mer guffent at hun var død. Det var vanskelig å forstå det. At hun lå her. Jeg syntes det var veldig rart. Jeg føler veldig på at det er trist for de pårørende.»

Mange opplevde de overveldende følelsene som vanskelige og savnet noen å snakke med.

– En av studentene fortalte for eksempel om en mannlig pasient som begynte å gråte da hun satt hos han. Hun opplevde det som veldig tøft og vanskelig, og visste ikke hva hun skulle si. Hun fortalte også at det da kom så mange følelser som hun ikke var forberedt på, sier Heggestad.

Lærer forskjellige teknikker

På sykepleierutdanningen lærer studentene ulike kommunikasjonsteknikker som de kan bruke i møte med pasienter og pårørende.

– Teknikkene kan være til stor hjelp for mange studenter. Samtidig viser vårt datamateriale at de også har et stort behov for å reflektere over sterke inntrykk og hva det gjør med dem selv rent følelsesmessig, sier Anne-Sophie Konow Lund.

Hun mener det burde vært mer om dette i undervisning og veiledning.

– Hvis følelsene blir for overveldende kan sykepleierstudentene risikere å holde avstand til pasientene nettopp for å beskytte seg selv mot de sterke inntrykkene.

Forskerne følger nå opp de samme studentene i tredje studieår og har intervjuet de på nytt mens de går det siste året på høgskolen. Intervjuene er ikke analysert ennå.

Annerledes for legestudenter

Lege og forsker Hanne-Lise Eikeland og stipendiat Knut Ørnes ved Senter for medisinsk etikk har en lignende studie som er gjort blant legestudenter på tredje året ved Universitetet i Oslo.

I denne studien kom det frem at legestudentene opplever at egne følelser har en begrenset plass i møte med pasienter. De opplever det derfor på en annen måte enn sykepleierstudentene som mener følelsene er viktig å ha med seg som profesjonell sykepleier. 

I legestudien deltok elleve studenter i et opplegg der de først tok opp en sykehistorie på en pasient foran kamera. De ble først intervjuet om sin egne reaksjoner og hvordan de svarte på pasientens emosjonelle utsagn under sykehistorien ved å se videoklipp fra sitt eget intervju.

– En interessant forskjell var at legestudentene så en nødvendighet i å bli mer kyniske, mens sykepleierstudentene opplevde det samme som en trussel, sier Knut Ørnes.


Knut Ørnes. (Foto: UiO)

Legerollen i endring

Han legger til at innenfor legeyrket er det en tradisjon for å distansere seg fra pasientens og egne følelser for å kunne forholde seg objektiv til pasientens lidelse.

– Legerollen er imidlertid i kontinuerlig endring, og i dag etterspør jo pasienter nettopp mer empatiske leger. Men alle legeoppgaver er ikke like. En allmennpraktiker som møter en deprimert ungdom må hanskes med andre behov hos pasienten enn ortopeden som skal operere et brudd i ankelen, påpeker Ørnes. 

Han mener studenter kan øve og lære seg til å være empatisk og profesjonell på samme tid.

– En oppgave for deres respektive utdanningsinstitusjoner blir derfor å vise for legestudenter at det finnes plass for egne følelser også i legeyrket, sier Ørnes.

Referanser:

Anne Kari Tolo Heggestad m.fl: Undergraduate nursing students’ ability to empathize: A qualitative study. Nursing Ethics, september 2016. DOI:10.1177/0969733016664982. Sammendrag

Hanne-Lise Eikeland m.fl: The physician’s role and empathy – a qualitative study of third year medical students. BMC Medical Education, 2014. DOI: 10.1186/1472-6920-14-165

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Statped

– Målet må vere at barn får den hjelpa og støtta dei treng, men at dei merker minst mogleg til tiltaka, seier forskar. 

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Symptomer som hukommelsessvikt kan ha flere årsaker enn de typiske sykdommene vi forbinder med demens.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.