Mastergradsstudenter oppdaget mengder av mikroplast i Akerselva som renner gjennom Oslo. Selv om det kanskje ikke er så overraskende, er det like fullt et stort problem, påpeker forsker. (Foto: Nina Buenaventura og Thomas Bottolfsen)
Fant mikroplast i Oslos elver
Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver.
Hvor mye mikroplast som befinner seg i norske ferskvannssystemer er ikke kjent for hverken forskere eller forvaltning. NRK Vestfold meldte i helgen at kommunene i vannområdet Aulivassdraget søker Miljødirektoratet om støtte til å lete etter mikroplast ved utløpet på Ilene utenfor Tønsberg.
En naturlig antagelse er at jo mer urbane elvene er, jo mer plast vil man finne.
Som en del av sine mastergradsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ville Nina Buenaventura og Thomas Bottolfsen se nærmere på denne antagelsen – og valgte Alnaelva og Akerselva som gjenstand for undersøkelsene.
Plast også i ferskvann
Her er noen eksempler på mikroplast studentene fant i Oslo-elvene. (Foto: NIVA)
Ved å benytte en såkalt flottør som skiller plast fra sedimenter, kunne Buenaventura og Bottolfsen stadfeste at også ferskvannssystemer er gjenstand for mikroplastforsøpling.
– Undersøkelsene viser at det er mer mikroplast i Akerselva enn i Alnaelva, sier Inger Lise Nerland Bråte, doktorgradsstipendiat i NIVA som sammen med seniorforsker Susanne Claudia Schneider veiledet de to masterstudentene.
Resultatene viser også at det er mer plast i Akerselva jo lenger unna Maridalsvannet – Oslos drikkevannskilde – du kommer.
I Akerselvas sedimenter fant forskerne plast av typen polyuretan, polyvinylakohol og akrylpartikler, materialer som blant annet blir brukt i maling.
I tillegg fant de mengder av polyetylen – som er den polymeren det lages mest av i verden. For eksempel er plastposer ofte laget av dette stoffet.
– Maksimalt fant de hele 340 partikler per liter sediment som mistenkes å være plast i Akerselva, forteller Nerland Bråte.
Partiklene som ble funnet i Akerselva, rangerte fra omtrent 0,5 millimeter til tre millimeter - og kategoriseres dermed som mikroplast (mindre enn fem millimeter). Partiklene som er mindre enn 0,5 millimeter ble ikke undersøkt, rett og slett fordi de er for små til å oppdages.
Nerland Bråte understreker at dette er et problem.
– Desto mindre plastpartiklene er, jo flere dyr kan få i seg denne plasten – som for eksempel fisk og krepsdyr, sier NIVA-forskeren.
I Alnaelva ble det funnet mindre mengder mikroplast i sedimentene, noe som trolig kan komme av en mer steinete bunn og at det dermed ikke er like «lett» for mikroplastpartiklene å samles opp eller synke ned i bunnen. I tillegg var partiklene som regel større enn i Akerselva.
Som i Akerselva fant masterstudentene mye polyetylen (PE) i Alnaelva og såkalt veistøv, som for eksempel bildekkpartikler. Ettersom Alnaelva er i tilknytning til europavegen E6, var dette ikke uventet.
NIVA har også satt i gang et nytt forskningsprosjekt, microTyre, hvor forskere skal undersøke om mikroplast fra bildekk kan ende opp i Oslofjorden.
Studiene utført av Buenaventura og Bottolfsen viser, ikke overraskende, at det er mengder av mikroplast i våre urbane elver. De forteller også at kildene primært er lokale forurensningspunkter og den plasten vi bruker mest av i samfunnet generelt.
– Vi trenger mer kunnskap om nivåer av mikroplast i norsk miljø, og hvordan mikroplasten eventuelt fraktes via elvene og ut i havet – eller om plasten blir liggende i våre elvesedimenter og påvirker det lokale økosystemet negativt, avslutter Nerland Bråte.
Referanser:
Bottolfsen, T: Microplastics in river sediments, Norway: Evaluation of a recent technique for the detection of microplastic particles. Masteroppgave under arbeid ved NMBU.
Buenaventura, N. : Microplastic pollution in an Urban Norwegian River Sediment – An Investigation of Freshwater Sediment Extraction by Elutriation. Masteroppave under arbeid ved NMBU.
