Saken er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - Les mer
Denne prøven er hentet fra kontinentalskråningen, nær Storneset i Norskehavet. Havdyp: 964 meter. For å forstå størrelsen på plastbiten: 100 µm (100 mikrometer) = 0, 1 millimeter.

Fant mikroplast i Norskehavet

Forskere har nylig påvist mikroplast i to prøver fra sjøbunnen i Norskehavet og i en fjord ved Ålesund. – Plast finnes over alt, sier forsker. 

1.3 2017 04:00

– Det er bekymringsfullt, men dessverre ingen overraskelse at også sjøbunen er forurenset av mikroplast, sier forsker Henning Jensen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Prøvene er tatt i marine sedimenter på havbunnen og sendt til undersøkelse ved Avdeling for anvendt økologi og miljøbiologi ved universitetet i belgiske Gent. Her har professor Colin Janssen blant annet utviklet metoder for å oppdage lave konsentrasjoner av mikroplast i kjerneprøver fra sjøbunnen.

– Sjømatelskere kan få i seg tusenvis av plastbiter i året. Bare én porsjon blåskjell kan inneholde mellom 50 og 100 mikroplastbiter. Vi vet for lite om hva mikroplasten gjør med oss. Det bør vekke bekymring, sa Colin Janssen i intervju med Bergens Tidende og NRK nylig.

Flere millioner tonn plast forsvinner i havet. Bare én prosent ender opp som søppel på stranda eller fanges i is. De fleste typene forvitrer aldri helt, men brytes ned til stadig mindre partikler.

Les også: Hvor mye forurenser kunstgressbaner havet vårt?


Bildet viser prøven som er hentet på 102 meter fra Fjørtoft, inne i fjordsystemet nær Ålesund. For å forstå størrelsen på plastbiten: 100 µm (100 mikrometer) = 0, 1 millimeter. (Foto: NGU)

På middagsbordet

I regi av programmet MAREANO, som kartlegger dybde, bunnforhold, naturtyper og forurensning i norske havområder, har NGU-forsker Henning Jensen valgt ut ti sedimentprøver fra områder i havet hvor det tidligere også er påvist annet søppel.


NGUs toktdeltakere Margaret Dolan, Henning Jensen og Lilja Rún Bjarnadóttir om bord på forskningsfartøyet Johan Hjort da prøvene ble tatt. (Foto: NGU)

Resultatet fra pilotprosjektet avgjør om marine sedimentprøver også framover skal analyseres for innhold av mikroplast.

De to prøvene som foreløpig er undersøkt stammer fra kontinentalskråingen ved Storneset i Møre og Romsdal og fra fjorden ved Fjørtoft i nærheten av Ålesund. Prøvene er hentet fra henholdsvis 964 og 102 meters dyp, er to centimeter tykke og har en diameter på ti centimeter.

– I våre prøver er det funnet mellom 40 og 50 partikler mikroplast per kilo sediment. Cirka halvparten av partiklene er under 0,1 millimeter. Mengdene er små, men det man kan forvente sammenlignet med undersøkelser som er gjort i Det indiske hav og Atlanterhavet, sier Jensen. 

– Problemet er uansett at fisk og sjødyr spiser plasten. Vi finner den igjen i magesekken, men også i vev, bløtdeler og kjøtt. Dermed havner mikroplasten også på våre middagsbord.

Bildekk og klær

Hva er egentlig mikroplast? Én type mikroplast er produsert for å brukes i ulike produkter. I noen kosmetikk- og tannkremtyper er mikroplast tilsatt for å gi en slipende eller skrubbende effekt. Slik mikroplast ender i havet via avløpssystemet.

En annen type mikroplast brytes eller slites ned fra større plastprodukter, for eksempel bildekk, kunstgressbaner med oppmalte bildekk, plastposer, skosåler og klær av fleecematerialer.

– Forskning på mikroplastens innvirkning på økosystemet i havet er foreløpig i en startfase. Vi vet ikke en gang på hvilket tidspunkt mikroplast kom inn i det marine systemet, men det håper vi å kunne se nærmere på etter hvert, sier Henning Jensen.

I tillegg til de to omtalte prøvene, er ytterligere åtte prøver sendt til laboratorieundersøkelser. De er tatt fra Norskehavet, Lofoten og Finnmarkskysten og forskerne vil få svar i løpet av høsten. 

Les også: Klærne våre dreper liv i havet

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Søppel i havet

  • På sine kartleggingstokt registrerer MAREANO også forekomster av søppel i havet. Programmet har observert søppel på 25 prosent av over 1200 undersøkte steder (stasjoner) i havet.
  • Observasjonene indikerer en gjennomsnittelig mengde søppel på omlag 200 kilo per kvadratkilometer. Lokalt kan mengdene komme opp i nærmere ti tonn per kvadratkilometer.
  • Kontinentalsokkelen på 200-300 meters dyp dekker det største arealet, og de fleste observasjonene av søppel er gjort her. Den største andelen derimot, er gjort i marine daler og gjel på 1100-1400 meters dyp hvor søppel samler seg i store mengder.