Saken er produsert og finansiert av Sykehuset Innlandet HF - Les mer
I flere kommuner finnes det behandlingsteam som hjelper rusavhengige i hverdagen. Blant annet arrangerer de sosiale aktiviteter som turgåing og bowling. Det har vært til stor hjelp for flere brukere.

Hjelp til selvhjelp gir rusavhengige bedre helse

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

29.3 2017 04:00

Nærhet og personlig kontakt med behandlingsteamet gir personer med rusproblemer og psykisk uhelse større utbytte av behandlingen de får.

Ny forskning viser at denne pasientgruppen oppnår bedre helse og livskvalitet, mer stabile boforhold og bedre funksjonsnivå i hverdagen når de oppsøkes av behandlingsteam eller såkalte ACT-team, hjemme.

Ut av kontoret

På oppdrag fra Helsedirektoratet er utprøvingen av de tolv første ACT-teamene nå evaluert. Det er Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse ved Sykehuset Innlandet og forskningsavdelingen i divisjon psykisk helse ved Akershus som har gjennomført evalueringen.

De konkluderer med at et stort flertall opplyser at de har fått bedre helse etter at de kom i kontakt med teamet. I tillegg har teamet har vært bedre for dem sammenlignet med tjenester de tidligere har mottatt. 

– På kontoret hos spesialisttjenesten er det mange brukere som klarer å samle seg innenfor de faste rammene som gis der og i den korte tiden de er der, men der ute i dagliglivet skal de ordne økonomi, hus og andre praktiske gjøremål, noe som kan være vanskelig for mange. Dette ser ACT-teamet, forteller Hanne Clausen ved Ahus.

Hun har nylig levert inn sin doktorgradsavhandling om ACT-teamene i Norge, og erfaringene så langt er lovende.

Ifølge Clausen kan de ansatte skape forhold med brukerne på andre måter enn mer tradisjonelle, kontorbaserte tjenester. Teamene er ute blant brukerne, tilbyr dem hjelp til å komme seg rundt for praktiske ting som legebesøk eller handle mat, i tillegg til behandling for den psykiske lidelsen og rusproblemet. ACT-teamene har også sosiale grupper og tilbyr aktiviteter som bowling eller turgåing.

Mer positivt syn på seg selv

De fleste brukerne i undersøkelsen opplever at de har et mer positivt syn på seg selv, sitt eget liv, helse og utsiktene til bedring etter å ha fått hjelp av ACT-teamet i sin hverdag.

– De er enige i at livet har blitt bedre, livet har mening, og de er sterkt motiverte for å bli bedre. De har klart å godta ting som har skjedd i fortiden og går videre med livet sitt. Det sier Anne Landheim ved Rop i Sykehuset Innlandet, som har vært biveileder for Clausen under doktorgradsarbeidet.

Teamene tar utgangspunkt i den enkeltes behov, til mennesker der ordinære tilbud ikke har ført fram og med mange innleggelser på institusjon.

– Arbeidet er på brukernes premisser og går over tid slik at de erfarer at det finnes noen som bryr seg om dem. Møtene kan skje ofte - hver dag om nødvendig. Slike helhetlige tjenester viser seg å være bedre enn konsultasjoner to timer i uken, for eksempel. Vi ser at innleggelser på døgnavdelinger halveres hos dem som mottar tilbud fra ACT-team i Norge, slutter hun.

Også de pårørende er godt fornøyde med teamene, både på brukernes vegne og på egne vegne. Også offentlige instanser mener ACT-teamene har god effekt. 

Referanse:

Clausen, H.: Pasienter i norske ACT-team: opplevd livskvalitet og innleggelser i psykisk helsevern. Doktorgradsavhandling ved Ahus. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

ACT-team

Assertive Community Team – oppsøkende behandlingsteam – er basert på en amerikansk modell og ble første gang innført til Norge i 2009

Det er i dag 14-15 ACT-team i Norge

Krever et befolkningsgrunnlag på 50-100.00

Består av tverrfaglige team med sykepleier, sosionom, psykolog, psykiater, vernepleier etc

Kriterier for å få hjelp av ACT-team er at brukeren har lavt funksjonsnivå, alvorlige psykiske lidelser (psykoseproblematikk), store sammensatte problemer med å fungere i hverdagen og mange innleggelser på døgn. Mange har også rusproblemer.

Teamet har ansvaret for å gi alle typer tjenester fra teamet

Nasjonal kompetansetjeneste ROP har nå fått ansvaret for å evaluere de første FACT-teamene i Norge. Datainnsamlingen har startet opp og resultatene vil komme i løpet av 2019.