Helena Tingvall (8) syns det går kjappere å skrive når hun får bruke nettbrett. Denne timen har hun og klassen fått i oppgave å skrive brev til rektor. Lærer Susanne Steiner trår til når de trenger hjelp.

Skriver raskere, men husker dårligere med nettbrett

Brett er best hvis det er om å gjøre at elevene skriver fort. Men hvis de skal huske det de skriver, bør de bruke blyant. Så hva er egentlig best?

 

4.12 2015 05:00

De kalles gjerne nettbrettskoler, skoler der elevene bruker brett og pad både når de skal lære å skrive, lese og regne. 

Åskollen skole i Drammen er en sånn skole. Full av digital entusiasme og tekno-optimisme, skal vi dømme etter rektor Lars Christian Gjøsæther. Han er blant de tidlig digitalt innfødte, som satt på gutterommet og kodet og arrangerte LAN-parties i stedet for å gå på fest. Nå vil han altså bidra til den digitale dannelsen av norske elever.


- IKT er en av de fem grunnferdighetene i skolen, påpeker rektor ved Åskollen skole Lars Christian Gjøsæther.

– Elevenes måte å lære på har ikke forandret seg, men vi har de siste årene fått en del teknologiske verktøy som gjør at det blir flere måter å lære på. Det må skolen være med og teste ut, sier han.

Blyant eller brett?

I likhet med stadig flere skoleledere rundt om i landet har ikke Gjøsæther tålmodighet til å vente på at forskerne skal finne ut hva som er best av blyant eller brett. 

Her spriker det nemlig i alle retninger. Og svaret avhenger av hva som er målet. Er det for eksempel viktigst at elevene lærer å skrive fort, pent eller at de blir motivert? 

Sabine Wollscheid, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) har gått gjennom de internasjonale studiene om bruk av nettbrett i skriveopplæringen. 

Selv om konklusjonen er det her fremfor alt trengs mer forskning, så kan vi likevel bli litt klokere. 

Husker bedre

Ser vi på elevenes kognitive evner, altså evnen til å tenke og oppfatte, så viser det seg at elevene husker bedre hvis de lærer bokstaver gjennom håndskrift.


Sabine Wollscheid er forsker ved Nifu og har nylig gjort en oppsummeringsstudie av internasjonal forskning på nettbrett i skriveopplæringen.

– Når elevene for eksempel skriver flere varianter av bokstaven B, så skjer det koblinger mellom finmotorikken og de kognitive prosessene i hjernen. Det er en positiv sammenheng mellom hukommelse og koblinger mellom nervebanene i hjernen. Jo flere koblinger mellom nervebanene, jo bedre husker du, sier Wollscheid.

Får du derimot servert en fiks ferdig bokstav, så gir det ikke den samme koblingen mellom finmotorikk og de kognitive prosessene. 

En annen ting som påvirker læringen, er tiden det tar å skrive.

– Det tar lengre tid å skrive for hånd enn med tastatur. Dette tidsaspektet kan ha betydning for læreprosessen, har Anne Mangen uttalt til forskning.no tidligere. Hun er forsker ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.

Men det er jo mye morsommere å skrive på nettbrett. Det syns i alle fall tredjeklassingene på Åskollen skole. 

Som en av guttene konstaterer: 

– Jeg skriver mye saktere med hånda. Og så blir det mye penere når jeg skriver på nettbrett.

Bra med brett for guttene

Og det kan vise seg at tredjeklassingen har et godt poeng. 

Flere studier viser nemlig at elevene skriver lengre tekster når de lærer å skrive på tastatur. Og de blir mer motiverte for å skrive. Særlig guttene kan se ut til å ha en stor fordel av å starte skrivetrening på brett. Håndskrift krever nemlig en fingerferdighet eller finmotorikk som utvikles senere hos gutter enn hos jenter. 

Hvor motiverende er det da når du kommer til tredjeklasse å skrive lange tekster når du helt siden første har strevd med å få bokstavene til å se pene ut? 

Dette er erfaringer som begynner å melde seg i klasserom etter klasserom.

Den pensjonerte norske forskeren Arne Trageton har imidlertid lenge villet hive ut både blyant og viskelær fra klasserommet. 

– I alle år har skolen startet med å lære barna de to vanskeligste tingene først: lesing og håndskrift. Det er ikke rart at 20 prosent får lese- og skrivevansker, sier han i et intervju med NRK


Annika Angelii Genlott, forsker og utvikler ved Örebro universitet og Sollentuna kommune, har studert barns skrive- og leseopplæring på nettbrett og melder om gode resultater.

Lengre og bedre tekster

Den svenske utdanningsforskeren Annika Angelii Genlott har sammen med professor Åke Grönlund ved Örebro universitet studert 5000 elever ved Sollentuna skole. De lærte seg å skrive direkte på nettbrett fra førsteklasse. 

Resultatet, ifølge den vitenskapelige artikkelen fra studien, var at tekstene ble lengre, de hadde en klarere historiefortelling og mer logisk flyt enn tekster som var skrevet for hånd.

Allerede mot slutten av førsteklasse skrev elevene som tredjeklassinger. Leseferdighetene økte og andelen hurtiglesere gikk kraftig opp.

Unngår nederlag

Genlott forteller i et intervju med Computer Sweden at nøkkelen til suksess er at elevene hele tiden kan dele tekstene med hverandre og dermed få direkte tilbakemeldinger fra medelever og lærer underveis. 

At lærerne har kompetanse på hvordan de nyttiggjør seg nettbrettet i undervisningen og at de har en gjennomtenkt strategi er også en viktig suksessfaktor, ifølge Genlotts studie. 

Det er nemlig her det ser ut til å svikte når resultatene uteblir fra skoler som satser massivt på IKT. 

En norsk studie, med over 20 000 videregåendeelever og lærere, viste at elevene var mye mer fokusert i timer med lærere som både var gode klasseledere, digitalt kompetente og flinke til å planlegge databruken. 

Leder for denne studien, professor Rune Krumsvik ved Universitetet i Bergen, uttalte til forskning.no tidligere i høst at forutsetningen for at IKT kan bidra til bedre læring er en digital kompetanse som ikke ser ut til å være helt på plass i skolene i OECD-landene ennå. 

Tale som stavekontroll

Rektor Lars Christian Gjøsæther innrømmer at det er strekk i laget på Åskollen skole, men at det er viktig å dele på kunnskapen, også blant lærerne.

Lærer Susanne Steiner er imidlertid en av IKT-entusiastene på skolen. Denne dagen har hun bedt elevene om å skrive brev til rektor. Små fingre løper over tastaturet og på skjermene dukker det opp ord som blir til setninger, som igjen blir til små historier fra et gårdsbesøk. 

«Vi spiste pølser og eterpå gikk vi ut og lekte.» 

– Se på det ordet, sier Steiner og peker på ordet med en rød strek under. Hun mener det gir en umiddelbar læring å få vite at du har stavet feil og må prøve på nytt. Sammen diskuterer de hvordan teksten kan bli enda bedre. 


Alle elevene på Åskollen skole har fått hvert sitt nettbrett. Dette handler også om at skolen skal bidra til å utjevne forskjeller, ifølge rektor Lars Christian Gjøsæther.

For elever som sliter med staving, finnes det også en muntlig stavekontroll, såkalt talesyntese. Hvis eleven skriver et ord feil, så kommer det også ut feil fra høyttaleren.

Rektor Gjøsæther mener at metoder som dette, gir elever som strever med lesing og skriving, enda flere verktøy i verktøykassa. 

– Disse elevene faller gjerne ifra i andre fag også. Vi ser at de digitale verktøyene kan kompensere for manglende lesehastighet ganske lenge, sier han.

– Kanskje klarer vi ikke å måle verdien av dette på nasjonale prøver, men elevene vil forhåpentligvis ha det med seg videre i livet.

Et eksperiment?

Forskerne merker et voldsomt trykk på å ta i bruk nettbrett og digitale læremidler. Samtidig viser undersøkelser fra blant annet Sverige at hele seks av ti kommuner mangler en strategi for hvordan de skal jobbe pedagogisk med IKT. 

Situasjonen er nok ikke bedre i Norge. Nylig slo PISA-rapporten om IT i skolen fast at skoleresultatene ikke ble bedre i land som har investert stort i IT, deriblant Norge. De ble heller verre. 

Så hva slags eksperiment er dette, egentlig? 


- Blyanten er ikke død, men noen steder må den kanskje vente litt med å bli tatt i bruk. Noen studier viser at det kan være en fordel for noen elever å modnes motorisk før de begynner å skrive håndskrift, sier Jørgen Sjaastad, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Forsker Jørgen Sjaastad ved Nifu, vil nødig kalle det som nå foregår på stadig flere skoler for eksperiment. 

– La oss heller si at det er en av de største omstillingene som norsk skole er med på, sier han. 

– Hvis vi skal forske på dette, så må også noen ta nettbrettene og de digitale læremidlene i bruk slik at vi for eksempel kan begynne å måle lantidseffekter, legger han til.

Men først må forskerne vite hva de skal måle. Hva skal sammlignes og hva er egentlig viktigst å oppnå i skrive- og leseopplæringen? Er det for eksempel hastighet, hukommelse, motivasjon eller inkludering? Eller andre ting? 

Sjaastad og Sabine Wollscheid er nå i gang med et forskningsprosjekt der eksperter fra ulike fagfelt skal finne ut av disse tingene. 

Strategi viktigere enn verktøy

Enn så lenge må altså foreldre, elever og skolefolk lene seg på erfaringer og det forskerne ser av tendenser.  

De to Nifu-forskerne har selv gjort en såkalt kvasiundersøkelse av elevenes skrivehastighet. Selv om undersøkelsen ikke er vitenskapelig grundig nok, så mener de likevel at den viser en slik tendens. Konklusjonen var at elevene som skrev på nettbrett og som gikk på en nettbrettskole, kom raskere opp i skrivehastighet enn elevene som skrev for hånd, uavhengig av om disse gikk på en såkalt nettbrettskole eller ikke.  

Dette mener Sjaastad kan tyde på at lærere og skoleledere som brenner og som ikke minst har kunnskap om det de holder på med, får best utbytte av å ta i bruk nettbrett i opplæringen. 

– Det vi ser og som også forskningen viser, er at det som gir resultater er å ha en gjennomtenkt strategi. Det er viktigere enn verktøyet, sier Jørgen Sjaastad. 

Referanser: 

Sabine Wollscheid. Pennal eller pad i tidlig skriveopplæring: Enten-eller? Både og? Oppsummeirng av internasjonal litteratur, Nifu frokostseminar, oktober 2015. (publisering kommer)

PISA-OECD: Students, Computers and Learning. September, 2015, doi: 10.1787/9789264239555-en.

Jørgen Sjaastad, Sabine Wollscheid og Cathrine Tømte. Pennal eller pad? Kvasieksperimell studie av skrivehastighet i tidlig skriveopplæring med og uten digitale verktøy. Rapport 6/2015

Rune Krumsvik, mfl. Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring (SMIL). 2013.

Annika Angelii Genlott. Improving literacy skills through learning reading by writing: The iWTR method presented and tested i Computers & Education, 09/2013. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

Norske forskere har funnet ut at femåringer som fikk lite vitamin B12 som spedbarn har større vansker med å løse ulike språk- og talloppgaver, samt oppfatte andre barns følelser.

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.