Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer
Hvis du vil gå ned i vekt, bør du unngå mat mellom middag og frokost dagen etter. Det gjorde i hvert fall rottene slankere i et nytt forskningsprosjekt ved NTNU.

Faste halve døgnet kan redusere faren for overvekt

Det er ikke bare hva man spiser, men når man spiser som har innvirkning på vekten, viser en ny studie av rotter. 

13.3 2017 04:00

Forskere ved NTNU har nylig publisert en artikkel om fedme og spisemønstre, basert på forsøk gjort på rotter.

50 rotter deltok i undersøkelsen og ble inndelt i to grupper. Den ene gruppa hadde tilgang til fettrik mat hele døgnet, mens den andre gruppa kun hadde tilgang til mat ni timer om dagen, fem dager i strekk. De to siste dagene av uka kunne de også spise så mye og når de ville.

– For mennesker betyr det å spise frokost, lunsj og middag, men ikke kveldsmat. Eller hoppe over frokosten, og spise lunsj, middag og kveldsmat. I helgene kan man spise når og hva man vil, forteller doktorgradsstudent Magnus Kringstad Olsen.

Mat når man er aktiv

Han har vært en del av forskningsgruppa for eksperimentell kirurgi ved Instituttet for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU, under ledelse av professor Duan Chen.

Med denne tidsrestriksjonen spiser man i de timene når kroppen er aktiv, og ikke om natta når de fleste av oss er passive. Ifølge Kringstad Olsen er det stor forskjell når på døgnet vi spiser.

– Vi har ei indre klokke som er innstilt forskjellig om dagen og natta. Kroppen håndterer mat bedre om dagen enn natta. Mange overvektige spiser om natta, sier han.


Kroppen håndterer mat bedre om dagen enn natta. Derfor kan det være lurt å unngå kveldsmat og nattspising, ifølge forskere fra NTNU. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Bremset utviklingen

Resultatet av undersøkelsen viser at det å faste halve døgnet har stor innvirkning på forebygging av vekt.

– Vi så at fasteregimet bremset kroppsvekten og overvektsutviklingen til rottene, i motsetning til dem som fikk spise når de ville hele uka. Rottene som kunne spise når de ville, gikk veldig mye opp i vekt. For mennesker, som ikke vil spise like mye fett som den maten rottene fikk, kommer effekten trolig til å være enda større, forklarer Kringstad Olsen.

Studien baserer seg på et tidligere forsøk i USA, der man så på effekten av fasting for voksne mus som allerede var overvektige.

Tiltak mot overvekt blant barn

I denne ferske studien ønsket forskerne å se nærmere på hvordan en slik tidsrestriksjon kan forebygge overvekt, spesielt rettet mot barn og ungdom.

Ifølge en rapport fra Verdens helseorganisasjon er 13 prosent av verdens befolkningen overvektige, og det antallet kommer til å dobles i løpet av de neste 35 årene.

Mange som lider av fedme er barn. I EUs Action Plan on Childhood Obesity 2014-2020 skisseres det tiltak for å forebygge overvekt blant barn og unge. Derfor jobbes det med å finne nye kostholdsregimer som kan forebygge fedme uten å forårsake underernæring. Barn er avhengige av nok næring for å utvikle seg normalt.

Skal teste dietten på ungdom

Resultatene av fastestudiet viser at det totale kaloriinntaket ikke ble redusert, og at en slik diett kan egne seg for unge mennesker.

– For barn og ungdom er det fortsatt lite man kan gjøre når det gjelder overvekt. Operasjoner må man være 18 år før man kan få, og kalorirestriksjoner er ikke bra for barn i vekst, sier Kringstad Olsen.

Neste skritt er å teste om fastedietten fungerer i praksis.

– Vi er snart i gang med en klinisk utredning på ungdommer under 18 år, som allerede sliter med overvekt, forteller han.

Om denne typen diett også kan benyttes til vektreduksjon, har forskeren foreløpig ikke svar på.

– Det gjenstår å se, forklarer Magnus Kringstad Olsen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse