Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
– Historisk har vi sett at store systemendringer ofte begynner i det små. Én person mener at noe er galt, en annen sier seg enig. Kanskje danner det seg grupper flere steder samtidig, sier O’Brien.

– Samfunnsendringer starter i det små

Vi vil se endringer som er like store som avskaffelsen av slaveriet og innføring av kvinnelig stemmerett i tida framover, ifølge forsker.

3.2 2017 04:00

Avskaffelsen av slaveriet i USA og Europa og framveksten av kvinners rettigheter i vestlige land er to sterke eksempler på at systemer man tidligere har tatt for gitt, kan endre seg. Gradvis ble nye normer etablert, og det som tidligere var normalen, ble sett tilbake på som skamfullt og uforståelig.

Professor i samfunnsgeografi Karen O’Brien er overbevist om at liknende systemendringer vil skje i tida framover. Hun forventer at vi vil se endringer blant annet innenfor matproduksjon, vannsystemer, energi og forbruk.

– I framtida vil folk stille seg spørrende til alt det fossile brenselet vi bruker i dag. De vil også spørre hvorfor vi brukte så mange kjemikalier og hvordan vi kunne ha en slik storstilt kjøttproduksjon.

Tror på dialog mellom forskere og grasrota 


Karen O’Brien. (Foto: UiO)

O’Brien skal delta på konferansen Ecological Challenges, hvor systemendring er tema. Bakgrunnen for konferansen er ideen om at internasjonale forhandlinger og ny teknologi ikke er tilstrekkelig for å bekjempe klimaendringer.

Samfunnssystemer må endres, og grasrotbevegelser har en viktig rolle, ifølge O’Brien.

– Historisk har vi sett at store systemendringer ofte begynner i det små. Én person mener at noe er galt, en annen sier seg enig. Kanskje danner det seg grupper flere steder samtidig. Vi kan lære mye av slike tidligere endringsprosesser, sier hun.

O’Brien nevner framveksten av kvinners rettigheter som et eksempel. På 1850-tallet vokste det fram sosiale kvinnebevegelser i USA og Storbritannia. Disse spredte seg til mange land framover mot 1900-tallet.

– Jeg tror at en dialog mellom grasrotbevegelser og forskere er en fordel dersom vi skal få til systemendringer. Forskere kan bidra med verdifull fagkunnskap.

Etter andre verdenskrig spilte samfunnsforskere en viktig rolle i å skape velferdsstaten, de bidro med å rettferdiggjøre den og levere kunnskap om hvordan den kunne organiseres og forbedres. Vårt håp er at samfunnsforskere kan spille en tilsvarende rolle i å skape et bærekraftig samfunn, sier O’Brien.

Endring skjer i samfunnets ytterkanter

I dag mener O’Brien å se flere tegn på at systemendringer er på gang. Små nettverk vokser seg større og utfordrer eksisterende systemer.

– Det er vanskelig å måle vilje og evne til systemendring. Men vi ser mange skyggenettverk som opererer i ytterkantene av samfunnet, for eksempel grupper som jobber for å dele på og reparere forbruksartikler, bevare bie-bestanden eller skape grønne hager i byene. Slike nettverk får lite oppmerksomhet i media – de blir ofte ikke sett før systemet er klart for store endringer.

Karen O`Brien ser spennende tendenser hos de som er unge i dag, der deres oppfatninger skiller seg fra majoriteten. Ved høstens valg i USA stemte for eksempel unge langt mer demokratisk enn resten av befolkningen.

– Mange unge tar ansvar, de har et globalt verdenssyn. De ser sammenhengen mellom fattigdom, miljø, rettferdighet og krig.

De ser at vi ikke bare trenger teknologiendring, men også systemendring, påpeker hun.

Pioner-ånden finnes i individet


Nnimmo Bassey. (Foto: Babawale Obayanju)

Den nigerianske miljøaktivisten, forfatteren, poeten og arkitekten Nnimmo Bassey blir en av foredragsholderne på konferansen i februar. Han ble tildelt Raftoprisen i 2012 og i 2009 kåret Time magazine ham til en av flere miljøhelter; «Heroes of the environment».

Bassey støtter O’Brien i at individet kan ha mye makt.

– Et enkeltmenneske kan vise at ting kan gjøres annerledes og få flere personer med seg. Da kan vi oppnå dype systemendringer.

Det er risikabelt å stikke seg ut, å være en del av massen kan føles trygt og behagelig, men det er ofte i individet at vi finner pionerånden, sier Bassey.

Det er likevel viktig at individet får med seg flere, påpeker han.

– Det ligger nok mange gode ideer gravlagt på kirkegårder fordi de som kom på dem ikke klarte å kommunisere dem og gjøre andre begeistret.

Bassey er en sterk stemme i nigeriansk og afrikansk organisasjonsliv. I Nigeria har han gått hardt ut mot mektige olje- og gassinteresser. Han mener at grasrotbevegelser er viktige for å skape endringer.

– Grasrotbevegelser er avgjørende for utformingen av miljøpolitikk og -atferd, fordi de kan gå dypt inn i årsakene til samfunnsproblemer, uten å bli begrenset av kortsiktige politiske hensyn, sier Bassey.

Trenger en bredere forståelse

Karen O’Brien mener at vi trenger en bredere forståelse av hvordan endring skjer. Flere må få innsikt i at det ikke bare er politiske partier, organisasjoner, stater eller ledere som kan endre systemer.

– Som oftest endres systemer nedenfra. De siste årene har engasjerte personer jobbet sammen med byer, skoler, bedrifter, kommuner og stater for å endre blant annet energisystemer og investeringspraksiser. Slike initiativer kan se små ut i begynnelsen, men de kan ende med å påvirke hele verden. Mange vet ikke at vi har en sterk mulighet til å påvirke gjennom våre sosiale nettverk.

En rådende oppfatning kan bli snudd raskt på hodet dersom ti prosent av oss argumenterer for et annet alternativ.

O’Brien mener at verdenssystemet i dag er ustabilt. Ett tegn på det er store og økende ulikheter mellom fattige og rike. Et annet tegn er at konsekvenser av klimaendringer begynner å melde seg gjennom økt risiko for flommer og ekstremvær. Det er rom for endring i de systemene vi har i dag, og endring vil skje, påpeker hun.

– Jeg tror at egenskapen til å skape endring eksisterer i alle. Akkurat som vi ønsker å bli elsket, ønsker vi kunne gjøre en forskjell. Men ofte er vi ikke i kontakt med den delen av oss. Ser vi flomofre i India på TV eller fattigdom i Oslo, er det lett å kjenne seg maktesløs, lett å tenke at vi ikke kan. Men vi kan, sier Karen O’Brien.

Les mer om konferansen Ecological Challenges her. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord