Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Thomas Hylland Eriksen har gjort feltarbeid i gruvebyen Gladstone i Australia.

– Klimaavtalene fraskriver oss ansvar

Nylig trådde FNs historiske klimaavtale i kraft. Thomas Hylland Eriksen har liten tro på avtalen. Han mener klimaendringene må løses lokalt, ikke globalt.

9.11 2016 04:00

«Miljøaktivistene i Sydney er veldig flinke til å redde verden, men de aner ikke hva de skal gjøre med virkelige mennesker med fabrikkjobber».

Det sa en kullarbeider som Thomas Hylland Eriksen intervjuet da han gjorde feltarbeid i gruvebyen Gladstone i Australia.

– Det forteller oss at vi må forstå at den lokale verden folk lever i for å finne gode klimatiltak, sier Eriksen, som er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.

En arbeider på en kullfabrikk er naturlig nok mer opptatt av å ha en jobb å gå til, enn konsekvensene av utslippene fra kull.

– Det er mellom mennesker at endring må skje hvis vi skal takle klimaendringene, ifølge Eriksen.

Det betyr ikke at vi som individer skal løse klimakrisen på egen hånd.

– Det kan vi jo ikke. Men altfor lenge har vi lett etter løsninger i global skala, heller enn lokalt. Jeg mener at nøkkelen til å begrense klimaendringene ligger i å forstå menneskers hverdagsliv, sier han.

Effektiv avtale?

Nå er klimaledere fra hele verden samlet i Marrakech i Marokko.

Over 12 dager skal de diskutere hvordan Paris-avtalen skal settes ut i livet.

FNs klimaavtale ble inngått av 180 land i Paris i 2015, og trådde i kraft 5. november da et tilstrekkelig antall land hadde ratifisert avtalen.

Målet er å begrense den globale oppvarmingen til to grader, ideelt sett 1,5 grader.

– Hvert land har foreslått frivillige mål for egne utslippskutt, men disse er utilstrekkelige for å nå det globale målet. Det er fremdeles et åpent spørsmål hvordan landene kan motiveres til å kutte mer i utslippene sine, mener Eriksen.

Politisk spagat

Utfordringen er at FNs klimaavtale opererer i spenningsfeltet mellom økonomisk vekst og naturens bærekraft, ifølge antropologen.

– De fleste steder går økonomisk vekst på bekostning av økologi. Det er bred, internasjonal politisk enighet om at klimaet endrer seg på grunn av menneskets adferd, men de samme politikerne taler for økt økonomisk aktivitet, som fram til i dag har vært tilknyttet bruk av fossile brensler, sier han.

Nå vil Eriksen samarbeide med forskere fra andre fagfelt for å løse det han omtaler som den evige spagaten mellom økonomisk utvikling og menneskelig bærekraft.

Han ønsker å forene mikrokunnskapen fra antropologien med makrokunnskapen fra fag som statsvitenskap og økonomi.

– For å forstå dagens verden, trenger vi helikopterperspektivet som sirkler oppe i lufta, vel så mye som detaljene på bakken, som man kun ser gjennom forstørrelsesglass. Kombinasjonen av disse perspektivene mangler i dag for å forstå en verden i stadig endring, mener han.

Skreddersydde løsninger

– Vi lever i globaliseringens tidsalder, hvor mennesker kommuniserer på tvers av landegrenser, og det gir håp. Klimaløsningene må tilpasses den virkeligheten folk lever i, og sees i en større sammenheng globalt, sier han videre.

Thomas Hylland Eriksen mener dagens energisystem mangler den nødvendige fleksibiliteten for å endre kurs, fordi det økonomiske systemet er så tett tilkoblet fossile utslipp.

– De hurtige endringene som kjennetegner verden i dag, har gjerne dramatiske, overraskende konsekvenser, sier han.

Fossile brensler var en kilde til framgang, nå er de en kilde til klimaproblemene.

– Gjennom historien har våre drømmer og håp for framtiden vært tett knyttet til mer materiell velstand og økt energibruk, forteller Eriksen.

Er grønn vekst mulig?

En av forskerne Eriksen samarbeider med, er Bård Harstad, professor i økonomi ved Universitetet i Oslo.

Økonomen deler bekymringen om konflikten mellom forbruksvekst av ressurser og materielle goder på den ene siden, og bærekraft på den andre.

Samtidig mener Harstad at økonomisk vekst og bærekraft kan forenes.

– Grønn vekst kan baseres på teknologi og bedre ideer for ressursutnyttelse, sier han.

Samfunnsøkonomer studerer veien fra ressursutvinning til forbruk, og denne forståelsen er nødvendig for å finne klimaløsninger.

– I bunn og grunn handler økonomi om hvordan ressursbruken kan minimeres, samtidig som vi sikrer et gitt velferdsnivå, sier økonomiprofessoren.

Vanskelige klimaavtaler

Harstad har forsket på klimaavtaler i en årrekke og er godt kjent med Paris-avtalens begrensninger.

– Utslipp av klimagasser er et klassisk dilemma. Hvert land tjener på å fortsette med sine utslipp fordi kostnaden fordeles på alle.

I tillegg skyves kostnadene langt fram i tid.

– Denne usikkerheten om hvor stor risikoen faktisk er, utnyttes av politikere og interessegrupper som påstår at risikoen klimaendringene representerer er lav, mener han.

Mens forhandlingene i Marokko pågår, er Thomas Hylland Eriksen pessimistisk til at verdens ledere skal enes om løsninger som monner.

– Vi har ikke funnet oppskriften på langvarig, global bærekraft. Det er ingenting som tyder på at veksten i energibruk flater ut, eller at et enormt skifte mot fornybar energi er rett rundt hjørnet. Ettersom klimaendringene blir mer alvorlige, kan det være fordelaktig for selskaper og stater å referere til globale systemer, mener Eriksen.

– De kan fraskrive seg ansvaret ved å vise til globale klimaendringer. Så hvem kan jeg klandre og hva kan jeg gjøre hvis livet mitt endres av klimaendringene?

Han påpeker at hvis skylden legges på «klimaendringene» som abstrakt begrep, heller enn på en lokal utslippskilde, blir det veldig vanskelig å finne politiske løsninger.

– Det globale fokuset kan rett og slett stå i veien for å forstå det virkelige problemet, enten det er forurenset drikkevann, biler med høye CO2-utslipp eller lokal industri, sier Thomas Hylland Eriksen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Bok om oppvarming og raske endringer

Thomas Hylland Eriksen kom i juni i år ut med boken Overheating: An Anthropology of Accelerated Change.

Her forteller han om globaliseringen, men ikke slik vi kjenner den.

For hva har den skjebnesvangre Brexit-folkeavstemningen, den epidemiske spredningen av Nintendos Pokémon Go-spillet, den eskalerende døden for korallene på Australias Great Barrier Reef og en femdoblet vekst i turismen siden 1980 til felles?

Det korte svaret er at de alle er symptomer på eller resultat av global akselerert endring, eller overoppheting.

Thomas Hylland Eriksen bringer inn en antropologs tilnærming til de tre krisene; miljø, økonomi og identitet.

Selv hevder han at selv om krisene er globale i omfang, blir de oppfattet og svart på lokalt.

Emneord