Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Gjennom å prioritere tydelig hva de vil satse på, kan politikerne legge viktige føringer for det mest miljøvennlige initiativet, ifølge økonomiprofessor.

– Om vi endrer sosiale normer, kan vi endre verden

Politiske virkemidler har ikke klart å løse de store globale problemene. Ved å endre sosiale normer, kan politikk bidra til å snu onde sirkler til gode, viser ny forskning.

7.10 2016 10:05

Global oppvarming, tap av biomangfold, utvikling av antibiotikaresistens. De globale problemene står i kø.

Professor ved Universitetet i Oslo, Karine Nyborg, har nylig publisert en forskningsartikkel i tidsskriftet Science. Der argumenterer hun for at endring av sosiale normer kan bidra til å løse selv store, globale problemer.

Røykeloven - et godt eksempel

Et godt eksempel på en snuoperasjon der politikk har bidratt til endring i normene, er, i følge Nyborg, den norske røykeloven. Til tross for at det på forhånd var sterk motstand mot loven, ble den en stor suksess.

– Onde sirkler kan være vonde å snu, men greier man det, kan de bli til gode sirkler som også er stabile og vanskelige å snu. Det er den gode nyheten, sier Karine Nyborg.

Vil være som andre

Noen forventninger er selvoppfyllende, og det kan politikerne gjøre noe med.  

– Gode og onde sirkler oppstår når vi av sosiale, økonomiske eller praktiske grunner foretrekker å oppføre oss likt som de andre. Forventninger kan da bli selvoppfyllende. 

Hun nevner et eksempel: Hvis du tror at de fleste elbilene vil være forsvunnet om få år, kan du frykte at nettet av ladestasjoner også blir svekket, og derfor vegre deg mot å kjøpe elbil selv.

Tror du derimot at bensinbilene blir borte om få år, er det bensin som kan bli vanskelig å få tak i, slik at kjøp av bensinbil virker risikabelt.

– Ved å prioritere tydelig hva de vil satse på, kan politikerne legge viktige føringer for det mest miljøvennlige initiativet, argumenterer økonomiprofessoren.


Økonomiprofessor Karine Nyborg at gode og onde sirkler oppstår når vi velger å gjøre det de andre gjør. (Foto: Marte Sollund/UiO)

Høy andel norske elbiler

På liknende måte har den norske elbil-politikken, som ofte blir kritisert for å koste urimelig mye, ikke bare gjort elbiler billigere og mer praktisk i bruk.

De politiske føringene ser, ifølge Nyborg, også ut til å ha styrket norske bilisters forventninger om at det fortsatt vil være mange elbiler i norsk trafikk i årene som kommer. Derfor er det rimelig å anta at det vil være godt tilbud av ladestasjoner og annen service.

Nyborg og de andre forskerne bak studien, har som utgangspunkt at vi mennesker er grunnleggende sosiale og at vi gode grunner til å samordne oppførselen vår med andres.

Forskerteamet består av økonomer, økologer og psykologer, blant dem Kenneth Arrow, som er tidligere vinner av Nobelprisen i økonomi.  

Spise sammen

– I et samfunn av kjøttetere vil en vegetarianer skape vanskeligheter for kokken, og hennes uvilje til å dele de andres mat kan bli tolket som et signal om sosial avstand. I et samfunn av vegetarianere er det kjøtteteren som møter disse problemene, sier forskeren.

– Dermed kan det være både mest praktisk og hyggelig å venne seg til den dietten som er vanligst der man bor – om den nå inneholder mye eller lite kjøtt.

 At vi mennesker er et flokkdyr er altså nøkkelen til å kunne endre sosiale normer. Vokser man opp i en by der alt er lagt til rette for bilisme, setter man seg i bilen uten å reflektere over det. Vokser man opp i en by der det er lagt vel til for å sykle, med et vell av sykkelveier og en kultur for sykling, er det lett å velge sykkelen.

Hvis syklende velgere stemmer på sykkelvennlige politikere, bidrar det til de gode og onde sirklene.   

På en svensk øy

Arbeidet med artikkelen i Science er resultat av et årlig seminar om økologi og økonomi på en øy i den svenske skjærgården, i regi av Beijer-instituttet ved det svenske vitenskapsakademiet.

– Samarbeid over faggrensene er vanskelig, men spennende, sier Nyborg.

– Det er lett å snakke forbi hverandre, blant annet fordi vi definerer ord og begreper ulikt.

– Psykologene er opptatt av individuelle og situasjonsmessige forskjeller. Økonomene er mer interesserte i gjensidige tilbakevirkninger mellom individ- og samfunnsnivå. Økologene har bidratt med innsikt i dynamikken knyttet til tippepunkter, altså punktet der en ond sirkel snur og blir god. Å diskutere seg fram til en felles forståelse har vært veldig givende, sier hun. 

Referanse:

Karine Nyborg mfl: Social norms as solutions. Science, 7.10.2016. DOI: 10.1126/science.aaf8317. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.