Saken er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - Les mer

Her er geita som kan bekjempe skrantesjuke og kugalskap

Nøkkelen til å finne en kur mot den dødelige hjernesykdommen skrantesjuke hos hjortedyr, kugalskap hos storfe og skrapesyke hos sau, kan ligge hos norsk melkegeit.

18.2 2017 04:00

– Geita «Priona» har en arvelig forandring i et gen som gjør at hun ikke produserer noe prionprotein, og det er det proteinet det går galt med når dyr og mennesker utvikler såkalte prionsykdommer. De kjenner vi som kugalskap hos storfe, skrapesyke hos sau og Chronic Wasting Disease hos hjortedyr, forteller Michael A. Tranulis.

Han er veterinær og professor i biokjemi ved NMBU. I videoen over tar han oss med for å hilse på et par geiter uten prionprotein.

– Disse geitene er helt unike i verdenssammenheng, sier Tranulis.

Stor vitenskapelig verdi

– En fremstående sveitsisk prionforsker skrev for noen år siden at drømmen ville være å oppdage et pattedyr – aller helst en drøvtygger - som mangler prionprotein fra naturens side. Vi kan trygt si at drømmen har gått i oppfyllelse og at resultatet befinner seg hos norsk melkegeit.

Nærmere elleve prosent av norske melkegeiter er bærer av gen-varianten som fører til null prionprotein.

– Den vitenskapelige verdien av disse geitene er vanskelig å overdrive for mutasjonen er ikke funnet noe annet sted i verden. Geitene har også avlsmessig og direkte kommersielt potensiale, for eksempel i produksjon av legemidler og i kampen mot skrapesyke hos geit, forteller Tranulis.

Jobber med å begrense smitte

Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har NMBU Veterinærhøgskolen gjennom de siste 20 årene drevet aktiv forskning på prionsykdommer, og den tilfeldige oppdagelsen av geiter uten prionprotein var et viktig gjennombrudd i denne forskningen.

Tranulis har tidligere skrevet om gjennombruddet og bakgrunnen for at forskning på prionsykdommer er så viktig på forskning.no. Oppdagelsen har blitt ytterligere aktualisert etter at prionsykdommen skrantesjuke ble oppdaget også hos norske hjortedyr i fjor.

På bakgrunn av dette ba Miljødirektoratet og Mattilsynet Vitenskapskomiteen for mattrygghet om å gjøre en risikovurdering av skrantesyke på hjortedyr i Norge, et arbeid Tranulis er tungt involvert i.

I første del av oppdraget ble Vitenskapskomiteen for mattrygghet bedt om å vurdere spørsmål knyttet til mattrygghet, og smitte mellom dyr. Denne delen av oppdraget ble publisert 30. juni 2016.  I del to er komiteen bedt om å vurdere hvilke ulike tiltak og strategier som kan begrense videre smitte. Etter planen skal denne delen av oppdraget være ferdig i mars 2017.

Geitene uten prionprotein ved NMBU kan gi oss nøkkelen til å utvikle virkningsfulle behandlinger for prionsykdommer og muligens til måter å forbygge de på.

Referanse:

Michael A. Tranulis m.fl: Opinion of the Panel on Biological Hazards of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety. The Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM). 2016. ISBN: 978-82-8259-216-1

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse