Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Da en av dommerne ved Den afrikanske menneskerettighetsdomstolen aktivt forsøkte å beskytte menneskerettigheter, fikk han ikke sitte i en ny periode.

Slik kan internasjonale domstoler bli tilgjengelig for alle

Hvordan kan vi sikre at internasjonale domstoler er politisk uavhengige og tilgjengelig for alle?

26.1 2017 05:45

 – De internasjonale domstolene står overfor flere utfordringer for å bli mer uavhengige, åpne og tilgjengelig for folket, forteller Theresa Squatrito fra Universitetet i Oslo.

Hun forsker på veksten av slike domstoler etter den kalde krigen. Derfor besøkte hun tre av dem: Den karibiske domstolen, Den afrikanske menneskerettighetsdomstolen og Den østafrikanske domstolen.

Hun har undersøkt domstolenes myndighet, folks tilgang og hvordan de sikrer uavhengighet, som blant annet valg av dommere, hvordan habilitet håndteres og kontroll over budsjettet.

Må reise langt


Theresa Squatrito er postdoktor ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

Squatritos var i utgangspunktet opptatt av koblingen mellom dommeradferd og måten domstolen er organisert på. Basert på erfaringer fra feltarbeidet har hun også sett nærmere på hva som gjør domstolene utilgjengelig for noen.

Forestill deg at du er i gang med en nasjonal rettsprosess og ønsker å anke til høyesterett. Det er bare ett problem; landet du bor i har ikke en nasjonal høyesterett. Inntil nylig har du måttet reise til den andre siden av jorden, til den tidligere kolonimakten, for egen regning.

Nå er en regional domstol opprettet. Hva velger du? En regional domstol i et naboland, eller en domstol du kjenner til hos landets tidligere koloniherre?

Eksempelet over er fra den karibiske domstolen

– Situasjonen med å måtte betale og reise til andre siden av jorden for å få saken din hørt er reell for innbyggerne i flere karibiske land. De må reise til Storbritannia for å få saken sin hørt foran det britiske Privy Council.

– I tillegg trenger de en advokat som har kvalifisert seg til å føre rettssaker for britiske domstoler, med andre ord ikke en lokal representant, sier Squatrito.

Selv om dette er et ekstraordinært tilfelle, viser det utfordringer flere møter når de ønsker tilgang til domstolene.

Politisk uavhengig domstol

Squatrito har sett på hvordan domstolene forholder seg til den politiske ledelsen i landene som etablerte dem. Gjennom dette har hun funnet strukturer eller regler som styrker eller svekker uavhengigheten. For eksempel hvordan dommerne velges eller hvordan domstolen finansieres.

– Den karibiske domstolen er veldig interessant fordi den har en svært uavhengig struktur, forteller Squatrito.

Lokale eliter har drevet frem den karibiske domstolen. Til forskjell fra andre internasjonale domstoler blir ikke dommerne valgt av medlemsland, men utpekt av en uavhengig kommisjon på bakgrunn av meritter. Kommisjonen består av eksperter på nasjonal og internasjonal rett uten tilkobling til staten. Dette er med på å sikre domstolens uavhengighet. 

Squatritos hypotese er at det som legger til rette for uavhengighet, vil påvirke hvordan dommere stemmer og oppfører seg. Erfaringer fra den afrikanske menneskerettighetsdomstolen peker på at det kan være en sammenheng:

– En av dommerne prøvde aktivt å beskytte menneskerettigheter i avgjørelser og skrev ofte dissens. Denne dommeren fikk ikke sitte en ny periode, i motsetning til sine meddommere, forteller Squatrito.

Økonomisk sikkerhet

Forskeren forteller at kombinasjonen av politisk og økonomisk uavhengighet kan legge til rette for mer uavhengige avgjørelser. Det lar dommere vurdere saken uten trusler om konsekvenser. Squatrito påpeker at måten domstolene er finansiert på har stor betydning. Dersom domstolen er avhengig av jevnlig støtte fra medlemsland, kan de få en rekke utfordringer.

– De fleste internasjonale domstoler er underfinansiert, forklarer Squatrito og viser til at flere stater historisk sett ikke har betalt det de har lovet.

Vanligvis betaler stater inn en gitt sum til domstolene – enten årlig eller for en periode.

Igjen er den karibiske domstolen et interessant eksempel. Alle medlemslandene måtte bidra økonomisk da domstolen ble opprettet, og nå er domstolen finansiert av et fond. Fondet håndteres av et investeringsteam og har en jevn beholdning på 100 millioner dollar (USD). Dermed er ikke domstolen avhengig av politisk godvilje for å overleve.

Den afrikanske menneskerettighetsdomstolen har på den andre siden store begrensninger på grunn av svak økonomi. For å fungere er domstolen avhengig av støtte fra eksterne partnere som EU, eller enkeltland som Tyskland. Dette legger begrensninger på saksgangen og kan påvirke uavhengighet.

Struktur er viktig

Basert på Squatritos arbeid har det blitt tydelig at måten domstolene er utformet på har mye å si. Og det er store variasjoner i hvordan dette gjennomføres.

Konsekvensen er folk har ulik tilgang til de internasjonale domstolene og dermed ulik rettssikkerhet.

Dette er problemer som det er viktig å ta med seg i arbeidet videre i diskusjoner om opprettelse av nye internasjonale domstoler. Dette gjelder også arbeid med reformering av eksisterende internasjonale domstoler blir utformet.

Referanser:

Paper under review. “Resourcing Global Justice: The design of resource management of international courts”.

Forthcoming. Judicial Independence of International Trade Courts: A Comparative Analysis. In M. Zang, G. Ulfstein, R. Howse, & H. Fabriz (eds.), International Trade Tribunals: Legitimacy. Cambridge University Press.

2016.” Judging under Constraint: The East African Court of Justice, independence and strategic behavior.” International Studies Association Annual Conference, March 16-19.

2015. “Conceptualizing, Measuring and Mapping Political Constraints for International Courts.” Law and Society Association Annual Conference. Seattle, May 28-31.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord