Saken er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - Les mer
En dom har fundamental betydning for rettsstaten Norge. Derfor er det så viktig at at den er godt og klart skrevet, ifølge forsker.

Dommere kan kamuflere feil i en ullen dom

Det er stor forskjell mellom en godt og dårlig skrevet dom. Noen dommere skriver uklart for å skjule feil.

3.10 2016 04:00

Dette har førsteamanuensis Jussi Pedersen ved Det juridiske fakultetet ved UiT skrevet om i den nylig publiserte boka Begrunnelse av rettsavgjørelser.

I boka antyder Pedersen hvordan en god dom skal skrives og hva en god dom bør inneholde.

– En rettsavgjørelse har fundamental betydning for rettsstaten Norge. Når dommen skrives klart og systematisk, kan ankeinstansen lettere utøve sin kontrollfunksjon, sier Pedersen.

Han bruker Breivik-saken som eksempel – en sak mange har kritisert.

– Den er mye kritisert fordi den er skrevet godt og klart, og det gjør det lettere å kritisere innholdet. Og slik skal det være, sier Pedersen. 

– Man skal kunne skjønne hva som har skjedd i hodet til dommeren. Det er lettere å skjule feil i en domsavgjørelse som er en ullen grøt av ord, mener rettsforskeren.

Gjøres garantert med vilje 

– Fins det dommere som med vilje skriver de vi kan kalle dårlige dommer?

– Ja, det blir garantert gjort med vilje noen ganger for å kamuflere feil, mener Pedersen.

– Det kan være at dommeren er i tvil, er redd for å ta feil eller – enda verre – har sympati for en av partene i saken. Det siste er ikke en legitim grunn, derfor pakkes det inn i utydeligheter, forklarer førsteamanuensisen.

Ikke strenge regler

I domstolene kommer altså rettsavgjørelsen eller dommen til uttrykk i en tekst. Det fins regler for hvilke ord dommerne skal bruke. Men reglene har ikke vært særlig strenge.

Pedersen forteller at vi i Norge har stor frihet til hvordan en dom kan skrives. I for eksempel Tyskland er det mer formelle krav til hvordan man skriver rettsavgjørelser.


Jussi Pedersen mener det er mange perspektiver å ta hensyn til, når man skal skrive en god dom. For eksempel må perspektivene til de to forskjellige partene i saken som må komme klart fram, samtidig med at allmennheten og internasjonale domstoler må kunne forstå den. (Foto: Trude Haugseth Moe)

Samfunnet krever rasjonell forklaring

Rettsforskeren mener det er viktig med klare dommer fordi det i vårt rettssystem har skjedd en utvikling fra autoritet, som var idealet før i tida, til rasjonalitet.

Før i tida aksepterte allmennheten dommene. Dommeren var autoritær, og nærmest satt på fasiten.

– I dag krever derimot samfunnet en rasjonell forklaring på hvorfor dommen ble som den ble. Og da må dommen være klart og tydelig skrevet, mener Pedersen.

Boken er basert på Pedersens avhandling for doktorgraden i rettsvitenskap. Før han ble forsker, jobbet han tre år i Høyesterett, i en periode da de behandlet flere prinsipielle saker om begrunnelse. Det var da han fikk idéen til avhandlingen.

Dommere under arbeidspress

Pedersen mener likevel det ikke er et stort problem i Norge at det skrives mange dårlige dommer. 

– Nei, jevnt over er norske dommer veldig gode. Det fins både evne, vilje og bevissthet rundt dette.

Men tidvis er dommerne under et sterkt arbeidspress, og det kan påvirke hvordan dommen skrives, sier Pedersen.

Han har personlig erfaring med nettopp det.

– Etter at jeg hadde skrevet doktorgradsavhandlingen min, fikk jeg selv jobb som lagdommer. Da møtte jeg meg sjøl i døra av og til. Det var tidvis utfordrende å følge sine egne strenge krav i en hektisk dommer-hverdag, smiler Pedersen.

Kravene blir strengere

Hvordan er egentlig behovet for veiledning for å skrive en god dom i det norske rettssystemet ? Vi spurte rettsforsker Magne Strandberg ved Universitetet i Bergen:

– I løpet av de siste tiårene har det blitt stilt strengere krav til hvordan en dom skal skrives, hva den skal inneholde, hvordan den skal bygges opp og så videre. At kravene har blitt strengere, skyldes blant annet at Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) har stilt slike krav.

– Og i tillegg til at de rettslige kravene har blitt strengere, er det nok i dag i større grad enn før en forventning at dommene blir formulert slik at også andre enn partene kan få glede av den, sier jusprofessor Strandberg..

– Hvis dommen er avsagt av Høyesterett, vil det gjerne også forventes at dommen utvikler retten. Og hvis en videre utvikling av retten skal være vellykket, må jo dommen være klar nok og godt nok begrunnet.

Strandberg mener Pedersens bok vil kunne få stor betydning både for dommere, jurister i offentlig forvaltning, de som jobber med juss innen akademia, samt for advokaten som for eksempel vurderer om hun skal anke en dom hun mener er for svakt begrunnet.

Hvordan skrive en god dom?

Hvordan skriver man så en god dom? Det er komplisert fordi det er mange perspektiver å ta hensyn til, ifølge Jussi Pedersen:

– Først er det selvsagt perspektivene til de to forskjellige partene i saken som må komme klart fram.

Vindu inn for allmennheten

 Deretter er det allmennhetens perspektiv, og det er et sentralt hensyn.

– En dom er et vindu inn i resultatet av den dømmende virksomhet. Allmennheten har stort sett tilgang til rettssalen. Men dommen avsies som regel etter at rettssaken er ferdig. Kun en sjelden gang leses den opp i rettssalen, men som regel ikke, forklarer Pedersen. 

– Derfor må allmennheten kunne forstå den skrevne dommen.

Grunnlag for anke

Et tredje perspektiv man må ta hensyn til er domshierarkiet, det vil si hva domstolen over trenger å vite hvis saken ankes.

En sak kommer jo først opp i tingretten, deretter kan den ankes til i lagmannsretten og til slutt til Høyesterett. Da må ankeinstansen ha klar informasjon i dommen.

Internasjonalt

Et fjerde perspektiv er hva internasjonale domstoler trenger å vite. For eksempel kan saker som har med internasjonale menneskerettigheter tas opp i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Pedersen bruker som eksempel en sak om brudd på retten til privatliv. Da må dommen være forklart slik at menneskerettighetsdomstolen i Haag kan forstå hvorfor det for eksempel fra statens side ble gjort unntak fra retten til privatliv i en sak. 

I strid med grunnloven?

Til slutt er det maktfordelingsperspektivet å ta hensyn til, det vil si hvis man mener en lov Stortinget har vedtatt er i strid med grunnloven. Da blir rettsavgjørelsen domstolenes forklaring til lovgiver om hvorfor en lov er i strid med grunnloven.

Referanse:

Jussi Erik Pedersen: Begrunnelse av rettsavgjørelser. Universitetsforlaget. 2016. ISBN: 9788215026213. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Hvordan skrive en god dom?

Hvordan skriver man så en god dom? Det er komplisert fordi det er mange perspektiver å ta hensyn til, ifølge Jussi Pedersen:

– Først er det selvsagt perspektivene til de to forskjellige partene i saken som må komme klart fram.

 Deretter er det allmennhetens perspektiv, og det er et sentralt hensyn.

– En dom er et vindu inn i resultatet av den dømmende virksomhet. Allmennheten har stort sett tilgang til rettssalen. Men dommen avsies som regel etter at rettssaken er ferdig. Kun en sjelden gang leses den opp i rettssalen, men som regel ikke, forklarer Pedersen. 

– Derfor må allmennheten kunne forstå den skrevne dommen.

Et tredje perspektiv man må ta hensyn til er domshierarkiet, det vil si hva domstolen over trenger å vite hvis saken ankes.En sak kommer jo først opp i tingretten, deretter kan den ankes til i lagmannsretten og til slutt til Høyesterett. Da må ankeinstansen ha klar informasjon i dommen.

Et fjerde perspektiv er hva internasjonale domstoler trenger å vite. For eksempel kan saker som har med internasjonale menneskerettigheter tas opp i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Pedersen bruker som eksempel en sak om brudd på retten til privatliv. Da må dommen være forklart slik at menneskerettighetsdomstolen i Haag kan forstå hvorfor det for eksempel fra statens side ble gjort unntak fra retten til privatliv i en sak. 

Til slutt er det maktfordelingsperspektivet å ta hensyn til, det vil si hvis man mener en lov Stortinget har vedtatt er i strid med grunnloven. Da blir rettsavgjørelsen domstolenes forklaring til lovgiver om hvorfor en lov er i strid med grunnloven.

Emneord