Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo og Akershus - Les mer
En ny rapport viser at ungdommene som bor i Oslo-bydelen Grorud, har det stort sett like fint som ungdom fra de andre bydelene i hovedstaden. (Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix)

Godt å vokse opp i Grorudddalen i Oslo

Ungdom i Bydel Grorud trives på skolen, har gode forhold til foreldrene, er fornøyd med nærmiljøet og drikker mindre alkohol enn andre unge i Oslo.

25.1 2017 04:00

En ny rapport viser at de fleste ungdommene i Bydel Grorud har en god ungdomstid. De trives på skolen, har gode forhold til foreldrene, er fornøyd med nærmiljøet og drikker mindre alkohol enn andre unge i Oslo.

Til tross for at det er noen utfordringer knyttet til ungdommenes psykososiale miljø, deres helse og utdanning, har bydelen ifølge rapporten et ufortjent dårlig rykte.

Rapporten kommer fra forskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Bildet mediene serverer oss av oppvekstforholdene for ungdom i Groruddalen, gir ikke et dekkende inntrykk av hvordan det er å vokse opp i Bydel Grorud, mener Patrick Lie Andersen.

Han har har gjennomført undersøkelsen sammen med Marianne Dæhlen. Begge er forskere ved NOVAs seksjon for ungdomsforskning.

Sammenlikner med ungdom i resten av Oslo

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Bydel Grorud som ønsket å gå dypere inn i det innsamlede materialet fra Ung i Oslo-undersøkelsen fra 2015.

Formålet var å øke kunnskapen om oppvekstsituasjonen til ungdommene i bydelen og sammenlikne den med situasjonen til ungdom i resten av Oslo. Det har i flere år blitt påvist en rekke vanskelige bo- og levekårsforhold i Groruddalen, med tilsvarende utfordringer for mange barn og unge i Groruddalens fire bydeler: Grorud, Stovner, Alna og Bjerke. Til tross for dette er det lite forskning som gir brede beskrivelser av livssituasjonen til ungdom i disse bydelene.

– Et bedre kunnskapsgrunnlag vil bidra til en enda mer målrettet utforming av det lokale forebyggende arbeidet som utføres av kommunen og andre som jobber med bydelens ungdom, understreker bydelsdirektør Øystein E. Søreide.

Flertallet har en god ungdomstid i Grorud


Oppvekstforholdene i bydel Grorud har fått et ufortjent dårlig rykte, mener Patrick Lie Andersen. (Foto: HiOA)

Analysene viser at grorudungdommene har det bra på mange områder. Flesteparten trives på skolen, er fornøyd med tilværelsen, har god helse og er fornøyd med lokalmiljøet. Ungdommene har en aktiv fritid – de deltar i organiserte fritidsaktiviteter og trener regelmessig.

De fleste er fornøyd med vennene sine og har et godt forhold til foreldrene. Mange gjør det bra på skolen og har ambisjoner om høyere utdanning.

I tillegg finner forskerne noen særlig positive trekk ved oppvekstsituasjonen i bydelen: Det er tydelig færre som har vært beruset på alkohol, og færre som har brukt cannabis eller blitt tilbudt stoffet, sammenlignet med gjennomsnittet blant unge i Oslo. 19 prosent av ungdommene i Bydel Grorud har vært tydelig beruset på alkohol i løpet av det siste året, mens det samme gjelder 31 prosent av alle unge i Oslo.

– En del av forklaringen på dette er at innvandrerungdom i bydelen har klart lavere alkoholbruk, og at de utgjør et flertall av bydelens ungdommer, forteller Andersen.

Grorudungdommene er også mer fornøyd med klubbtilbudet i nærmiljøet sitt enn andre unge i byen, og færre med innvandrerbakgrunn har hatt ubehagelige opplevelser knyttet til bakgrunnen sin.

Færre ressurser i hjemmet

Funnene står delvis i kontrast til det man kunne forvente ut fra Grorud-ungdommenes sosiale bakgrunn. Flere av bydelens ungdommer har foreldre med et lavt nivå av sosioøkonomiske ressurser, målt blant annet med foreldrenes økonomi og utdanning, enn det som er vanlig blant øvrig osloungdom.

– Når vi identifiserer de 20 prosentene med lavest ressursnivå i hele byen, så ser vi at denne gruppen utgjør 34 prosent i Bydel Grorud, framhever Andersen.

– Åtte prosent oppgir at familien deres har hatt dårlig råd de siste to årene, mot fem prosent i Oslo totalt.

Andelen med innvandrerbakgrunn er også markert høyere enn i Oslo som helhet. Seks av ti ungdommer i bydelen har innvandrerbakgrunn, mens det samme gjelder tre av ti i Oslo totalt sett. I tillegg er det slik at svært mange av bydelens ungdommer vokser opp i trangbodde boliger, og flere i bydelen bor med kun én av foreldrene enn hva som er tilfellet blant ungdom i resten av byen.

Tidligere forskning tilsier at unge med mange av denne typen kjennetegn, som å ha et lavt nivå av sosioøkonomiske ressurser i hjemmet, innvandrerbakgrunn, å ha en aleneforsørger i familien, har høyere risiko for svake skoleprestasjoner, frafall i utdanning, sosialhjelpsmottak, arbeidsledighet og atferdsproblemer.

–  Analysene våre viser imidlertid at mange av disse ungdommene har en god oppvekstsituasjon, forteller Andersen. – Sosiale problemer er ikke så utbredt i bydelen som man kanskje skulle forvente.  

Flere utfordringer

Til tross for en god situasjon for flertallet, så er det også en del av ungdommene som opplever utfordringer i hverdagen.

En utfordring er at en del av ungdommene oppfatter det psykososiale miljøet oppfattes som mindre bra. Dette gir seg utslag i en lavere grad av trivsel og fornøydhet, noe mer utrygghet i nærmiljøet og høyere forekomst av visse typer problematferd som vold og mobbing enn ellers i byen.

En av fem har blitt utsatt for vold eller trusler om vold, de fleste gutter.

– Disse faktorene henger sammen, forklarer Andersen.

– Vi ser for eksempel at fornøydhet med lokalmiljøet er lavere blant de som kjenner seg utrygge, og de som mobbes. Og utrygghet er naturlig nok høyere blant de som har opplevd trusler eller vold, fortsetter han. 

I visse ungdomsgrupper ser det ut til at noen plages mer av dette. Lokalmiljøtrivselen er for eksempel lavere for jenter. Jentene opplever mer utrygghet enn gutter, og det samme gjelder ungdom med norskfødte foreldre.

Samtidig viser samlemålet for vold at det totale omfanget av vold og trusler i Bydel Grorud ikke er større enn i nabobydelene eller i Oslo for øvrig, heller ikke omfanget av kriminelle handlinger.

Litt dårligere helse

Andersen finner også noen helseutfordringer. Mange ungdommer, særlig jenter, sliter med depressive symptomer. 23 prosent av jentene både i bydelen og Oslo som helhet forteller om dette.

Det er ogsånoen flere ungdommer i Bydel Grorud som er mindre fornøyd med egen helse enn blant ungdom ellers i Oslo. De som trener sjeldnere og opplever utrygghet, forteller oftere om dårligere helse.

Særlig er det jenter med innvandrerbakgrunn som er underrepresentert i regelmessige treningsaktiviteter.

Analysene viser også at matvanene blant jentene er noe dårligere i bydelen enn ellers i Oslo ettersom de spiser færre regelmessige måltider.

Noe lavere utdanningsambisjoner

Den siste utfordringen knytter seg til utdanning. Selv om skoletrivselen er høy og skolemotivasjonen ikke skiller seg fra Oslo generelt sett, så har grorudungdommene gjennomsnittlig noe dårligere skoleprestasjoner og lavere utdanningsambisjoner.

Halvparten av guttene i bydelen begynner på yrkesfaglige studieprogram. Jentene er også klart overrepresentert her.

Bydelens høye antall elever på yrkesfaglige utdanningsprogram kan være en del av forklaringen på det høye frafallet fra utdanning forskere har sett i andre undersøkelser fra Oslo. Yrkesfagelever har høyere risiko for frafall enn de på studiespesialiserende linjer.

Viktig med et godt forhold til foreldre

Forskerne så også en tydelig trappetrinnseffekt, der de ungdommene som har best forhold til foreldrene også utfører færrest kriminelle handlinger, er mindre voldsutsatte og ruser seg sjeldnere.

De vurderer helsen sin som bedre og har færre depressive symptomer enn de ungdommene som har et dårlig forhold til foreldrene. Jo dårligere forhold de har til foreldrene, jo vanskeligere er ungdommenes livssituasjon.

– Analysene viser at forholdet mellom foreldre og ungdom henger sterkt sammen med ungdommenes livskvalitet, framhever Andersen.

Referanse:

 Andersen, P.L. & Dæhlen, M.: Ung i Bydel Grorud. En analyse av Grorud-ungdoms levekår i 2015. NOVA Rapport 10/16. (2016)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Grorud

Bydel Grorud har om lag 27 000 innbyggere. Bydelen ligger nordøst i Oslo, i Groruddalen, som for øvrig omfatter bydelene Bjerke, Alna og Stovner.

Offentlig statistikk viser at det er lavere utdanning og et lavere inntektsnivå blant voksne i bydelen. Mange av i innbyggerne i bydelen har innvandrerbakgrunn.

Samlet har de bakgrunn fra 151 ulike land.

Om undersøkelsen

Rapporten Ung i Bydel Grorud er en analyse av levekår blant bydelens ungdommer i 2015.

Analysene i rapporten baserer seg på spørreundersøkelsen Ung i Oslo 2015 som ble gjennomført blant elever på alle trinn i ungdomsskolen og i videregående skoler. På det meste brukes svar fra mer enn 22000 elever i analysene. I bydelen deltok 1539 elever i undersøkelsen, noe som utgjør 80 prosent av ungdommene i Bydel Grorud.

Datamaterialet gir et representativt bilde av situasjonen blant skoleelevene i bydelen. Ung i Oslo 2015 er en del av Ungdata, som er et kvalitetssikret system for gjennomføring av ungdomsundersøkelser, og som gjennomføres i de fleste kommunene i Norge.

Emneord