Hos menn med høyt innhold av det kjemiske stoffet DEHP i urinen, svømte færre av sædcellene.

Plastmykner kan gi sløve sædceller

Jo mer forskerne fant av stoffet DEHP, jo mindre svømmedyktig var sædcellene.

2.10 2015 05:00

Ftalater er en fellesbetegnelse på ulike kjemiske stoffer som for eksempel brukes som mykgjørere i plast. Men på folkemunne har ordet blitt synonymt med helsefare.

Ny forskning fra Lund universitet hjelper ikke på stoffenes allerede dårlige rykte.

Færre svømmere

Forskerne sammenlignet sædprøver fra 314 unge menn mot mengden ftalater i urinprøvene deres for å se om de kunne finne en sammenheng.

Hos de som hadde lavest innhold av det kjemiske stoffet i urinen, svømte 57 prosent av sædcellene fremover. Hos de med høyest innhold svømte bare 46 prosent fremover.

Ingen umiddelbar bekymring

Studien gjelder bare én type ftalat: DEHP. Dette stoffet står oppført på den såkalte prioritetslisten. Det vil si at Norge forsøker å redusere bruk og utslipp av de stoffene som står der.

Og selv om bruken av DEHP har gått ned siden 90-tallet, har utslippene likevel økt den siste tiden. Mest sannsynlig som følge av import av varer fra land utenfor Europa.

Likevel påpeker forskerne bak studien at det ikke er grunn til panikk basert på funnene deres. Selv om det finnes andre studier som bekrefter det de har kommet fram til, finnes det andre studier som ikke har funnet noen sammenheng.

– Disse stoffene brytes ned i kroppen innen noen få dager, så det er ingen grunn til umiddelbar bekymring, sier Jonatan Axelsson i en pressemelding. Axelsson er en av forskerne bak studien.

Referanse:

Axelsson, J. (et al.) Phthalate exposure and reproductive parameters in young men from the general Swedish population (2015) Environmental International.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse