Juryer dømmer tøffere når de får se voldsvideoer i sakte film

Video av kollisjoner, drap, ran og andre voldelige hendelser er blitt en vanlig del av rettsprosessen over hele verden. Ofte vises videoen i sakte film, slik at juryen skal få mulighet til å få med seg alle detaljer. Nå viser en ny, amerikansk studie at dette kan ha uønskede konsekvenser.

• Les også: – Juryen truer rettssikkerheten

Når juryen ser en voldelig hendelse i sakte film, var det større risiko for at de mente handlingen var bevisst og utført med vond vilje. Det var BBC som først omtalte studien, som er publisert i tidsskriftet PNAS.

Mente det var gjort med overlegg

Folk som fikk se et ran som endte opp med at en person ble drept i sakte film, var tre ganger så villige til å dømme den siktede for overlagt drap enn de som så videoen i normal fart.

Når jurymedlemmene fikk se videobeviset i sakte film, ga det dem følelsen av at raneren hadde brukt mer tid til å tenke seg om før han skøyt, ifølge forskerne.

• Les også: Straffene er strengere enn vi tror

Forskerne utførte et eksperiment i fire deler, hvor 1610 mennesker deltok, for å se om det å se en voldelig handling i sakte film får oss til å tro at den var gjort med overlegg. Deltakerne ble bedt om å gi sin mening om repriser av voldelig kontakt på fotballbanen og overvåkningsbilder som viste et mord.

I begge tilfeller økte sjansen for at de som så på mente at handlingen var begått med vond vilje og overlegg, når de fikk se den i sakte film.

Hjalp litt med tidsstempel

Det å ha et tidsstempel på videoen, som viste hvor mange sekunder som faktisk gikk, dempet effekten litt. Men å se en voldelig handling i sakte film fikk fortsatt flere av de som deltok i eksperimentet til å mene at den var gjort med vilje.

• Les også: Vitner hører ofte feil

Også når de fikk se filmen av drapet i ekte tid, etterfulgt av en versjon i sakte film, økte sjansen for at de mente at drapet var overlagt.

Referanse: Eugene M. Caruso m.fl.: “Slow motion increases perceived intent”. PNAS. August 2016. DOI: 10.1073/pnas.1603865113