Saken er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) - Les mer
Regjeringskvartalet etter bomben 22. juli 2011.

Hvor stor er frykten ett år etter?

Hvorfor føler noen terrorutsatte seg trygge, mens andre er utrygge på jobb ett år etter et terrorangrep mot arbeidsplassen?

23.8 2015 05:01

Det var noe av det forskerne ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) ville finne ut av da de studerte de ansatte i regjeringskvartalet og deres følelse av trygghet på jobb i etterkant av 22. juli 2011.

– Det er en kjent sak at terror kan bidra til å øke folks frykt og undergrave følelsen av trygghet, sier NKVTS-forsker Alexander Nissen.

– Vi ønsket å undersøke hvilke faktorer som påvirker følelsene av trussel og sikkerhet. Vi spurte oss om hvilken betydning det å være til stede på jobb når arbeidsplassen blir utsatt for et terrorangrep, har for følelsen av opplevd trygghet og trussel på jobb i ettertid, sier Nissen.

Nærhet til terrorhandlingene

1881 ansatte i 14 departementer har deltatt i undersøkelsen. 198 av disse var på jobb da bomben eksploderte 22. juli 2011.

Analyser viste at de som var til stede på jobb, følte seg mindre trygge og mer truet på jobb 9–10 måneder etterpå enn kontrollgruppen som ikke var på jobb den dagen. Det gav grunn til å tro at det å være tett på et terrorangrep, i seg selv kunne føre til redusert trygghetsfølelse.

– Men når vi under dataanalysene kontrollerte for betydningen av å ha posttraumatisk stresslidelse, PTSD, viste det seg derimot at det ikke var forskjell på dem som var på jobb og ikke den dagen bomben eksploderte likevel, med tanke på følelse av opplevd trussel og trygghet.

– Det var det å ha PTSD som var sterkt forbundet både med opplevd trussel og opplevd trygghet, forklarer Nissen.

Det er altså ikke nærheten til hendelsen i seg selv som skaper føleslen av utryggehet i ettertid. Selv om flere av dem som var på jobb enn dem som ikke var på jobb da bomben eksploderte, var plaget av posttraumatisk stresslidelse 9–10 måneder etterpå, var også noen av dem som ikke var på jobb plaget av PTSD.

Og ikke alle som var til stede under eksplosjonen, var plaget av posttraumatisk stresslidelse. Forskernes analyser viste at sammenhengen mellom utrygghet og PTSD var sterkere enn sammenhengen mellom utrygghet og tilstedeværelse.

Kjønnsforskjeller

Analysene viste også at det var små forskjeller i hvordan kvinner og menn reagerte.

– Den kjønnsforskjellen vi fant, viste at kvinnene følte seg mindre sikre på jobb enn mennene, men samtidig i mindre grad fryktet at et nytt terrorangrep ville ramme deres arbeidsplass, forteller Nissen.

Alder spilte også en rolle. De eldre arbeidstakerne hadde mindre tilbøyelighet til å frykte at et nytt terrorangrep ville ramme. Men alder hadde ingen påvirkning på følelsen av trygghet. Andre faktor som spilte inn, var utdannelse og lederansvar.

– Høyere utdannede fryktet i mindre grad et nytt angrep og følte seg tryggere på jobb enn dem med lavere utdannelse. Også personer med lederansvar følte seg tryggere enn dem uten, sier Nissen.

Sikkerhetstiltak

Noen av myndighetenes respons på et terrorangrep, for å motvirke den reduserte følelsen av trygghet og økte trusselfølelsen, er å sette inn nye sikkerhetstiltak.

– Vi vet enda relativt lite om hvilken effekt innføring av sikkerhetstiltak har på opplevd trygghet og trussel, så mer forskning på dette feltet er nødvendig.

– Gitt den nære sammenhengen mellom følelsen av trygghet og posttraumatiske stressreaksjoner, kan det være at innføring av sikkerhetstiltak ikke er tilstrekkelig for å øke trygghetsfølelsen for alle. For personer med PTSD er opplevd trygghet på jobb kanskje like avhengig av at de får behandling for sin PTSD, sier Nissen.

Referanse:

Nissen mfl: Perception of Threat and Safety at Work among Employees in the Norwegian Ministries after the 2011 Oslo bombing. Anxiety, Stress, and Coping, februar 2015, doi: 10.1080/10615806.2015.1009831. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse