Saken er produsert og finansiert av Framsenteret - Les mer
Tue med død kantlyng på Svalbard. Trolig forårsaket av frosttørke.

Hvorfor blir Arktis brunere?

At Arktis blir grønnere, har vært en nærmest opplest og vedtatt sannhet de siste 30 årene. Nå har trenden snudd, og vegetasjonen i Arktis blir brunere. Hvorfor har dette skjedd?

29.4 2016 04:00

– I løpet av de siste årene har plantene i Arktis blitt brunere. Det vil si at de ikke produserer like mye bladmateriale som årene forut, sier Jarle W. Bjerke. Han er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) sin avdeling på Framsenteret.

Helt siden tidlig på 1980-tallet har trenden vært den samme: Vegetasjonen i området som defineres som Arktis har produsert mer bladmateriale – man har kalt det et grønnere Arktis. Årsaken er at sommertemperaturene har økt betydelig i Arktis.

Men siden 2011 har denne grønnhetstrenden snudd. Vegetasjonen lager ikke lenger like mange grønne blader som tidligere.

Endringen dokumenteres i den årlige rapporten om tilstanden i Arktis fra NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration). De baserer seg på 33 år med analyser av satellittbilder fra Arktis.


Blåbærlyng i Lofoten helt død etter kraftig bjørkemålerutbrudd. Noen få nye skudd dannes fra rota. (Foto: Jarle W. Bjerke)

Gråere somre

– Klimaendringene fører til at nordområdene blir mer oseaniske. Det betyr mer nedbør i de fleste områder, sier Bjerke.

I Arktis er temperaturen under null store deler av året. Med et fuktigere klima faller det mer snø som blir liggende utover våren, noe som forsinker vekststarten. Samtidig ser klimaforskerne tegn på at somrene er gråere enn tidligere.

– Kombinasjonen av disse to faktorene gjør at vegetasjonen ikke har like gode vekstvilkår som årene før – temperatursummen i løpet av den snøfri perioden blir rett og slett for liten, sier Bjerke.

Hvor og hva?

– Hva er det som gjør at dette skjer?

– Sen snøsmelting og grå somre er nok bare en del av historien. Vi vet vintrene er blitt mye mildere og at plantene står snøfrie langt utover midtvinteren, noe som kan forårsake store skader, og vi vet at plantespisende insekter kan ha stor innvirkning om sommeren, sier Bjerke.


- Vegetasjonen i Arktis blir brunere, sier seniorforsker Jarle W. Bjerke ved Norsk institutt for naturforskning på Framsenteret (til venstre). Her gjør han målinger sammen med Gareth K. Phoenix fra Universitetet i Sheffield. (Foto: Helge M. Markusson)

Han spør seg nå om dette bare er en kortvarig pause i grønnhetstrenden eller om det er starten på en langvarig reversering.

– Plutselige og sporadiske hendelser er en ukjent faktor i dette systemet. De kan forårsake store vegetasjonsskader, men å forske på disse er utfordrede ettersom det er nærmest umulig å forutse hvor de vil inntreffe.

Dermed blir det krevende for forskerne å være på rett plass til rett tid med sine måleinstrumenter.

Konsekvenser?

Hvilke konsekvenser en endring i vegetasjonen vil ha på grunn av «bruning» er foreløpig vanskelig å si. Det avhenger av hvor lenge det vil være slik.

– De fleste dyrene som lever av vegetasjonen i Arktis, er tilpasset et miljø med lite næringstilgang. Noen populasjoner som har profittert på den økte næringstilgangen siden 1980-tallet, vil kanskje merke det sterkest.

– Samtidig kan denne nye trenden få uante konsekvenser for Arktis sin rolle som karbonlager og tining av permafrost. Dette vil igjen påvirke den globale karbonsyklusen, sier Bjerke.


Denne blåbærlyngen i Tønsvikdalen ved Tromsø er helt død etter kraftig bjørkemålerutbrudd. (Foto: Jarle W. Bjerke)

Referanse:

Gareth K. Phoenix og Jarle W. Bjerke: Arctic browning: extreme events and trends reversing arctic greening. Kommentar i Global Change Biology, aprl 2016, doi: 10.1111/gcb.13261. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord