Vi har egentlig alt for lite kunnskap om hva som skjuler seg under havoverflaten i Arktis. Men vi vet at det fins et rikt biologisk mangfold der, og et økosystem som vi er nødt til å verne gjennom effektivt internasjonalt samarbeid, mener rettsforsker Ingvild U. Jakobsen, ved UiT - Norges arktiske universitet. På bildet ser vi en knølhval på vei ned i dypet. (Foto: Colourbox)
- Må samarbeide om å verne Arktis
Smelting av havisen har skapt større press og økt aktivitet i Arktis – verdens siste villmark. Vi kan risikere å miste viktige arter som i fremtiden kan brukes til medisiner eller mat.
– Trafikken i Arktis øker. Vi skaper et større press på området gjennom aktiviteter som olje, gass, fiskeri, turisme – og ikke minst skipsfart, som har økt mye de siste årene, sier forsker Ingvild Ulrikke Jakobsen.
Hun er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultetet på UiT og har nettopp har gitt ut boka Marine Protected Areas in International Law.
Jakobsen mener at de arktiske statene må få til et effektivt samarbeid mellom marine verneområder slik at økosystemer og det biologiske mangfoldet i havet blir tatt vare på. Et marint verneområde er et geografisk avgrenset område der myndighetene ønsker å beskytte en art eller et økosystem mot ulike trusler og menneskelig aktivitet, som for eksempel utvinning av olje og gass, fiskeri, turisme eller skipsfart.
De arktiske statene, som er Canada, Danmark, inkludert Grønland og Færøyene, Finland, Island, Norge, Sverige, Russland og USA, har allerede etablert noen få enkeltstående marine verneområder. Men de samarbeider i liten grad.
– Utfordringene og truslene mot det biologiske mangfoldet i Arktis må sees i sammenheng, mener forskeren, og viser blant annet til FNs Havrettstraktat fra 1982 som angir rammene for hvilken myndighet stater har og statenes jurisdiksjon (myndighetenes grunnlag for å utøve tvang på sine statsborgere og i sitt territorium), rettigheter og plikter i de ulike maritime sonene. Marine verneområder er et rettslig virkemiddel for en mer integrert havforvaltning, men det krever mer samarbeid mellom statene, ifølge Jakobsen.
For å sikre en helhetlig bevaring er det i tillegg viktig at marine verneområder etableres på det åpne hav, ikke bare innenfor enkeltstaters egne maritime soner, slik det er i dag.
En ting er imidlertid utfordrende:
– På verdenshavene er det store havområder som ligger utenfor en jurisdiksjon eller domsmyndighet – såkalt åpent hav, sier Jakobsen.
– Dette gjelder også i Arktis hvor større områder i framtiden vil være åpent hav på grunn av issmeltingen. Her gjelder ingen staters lovgivning.
– Er det noen som kan håndheve loven i verneområdene da?
– Når det gjelder marine verneområder på åpent hav er det som hovedregel bare flaggstaten, det vil si den staten hvor skipet er registrert, som kan håndheve brudd på reguleringer, sier rettsforskeren.
– I avsidesliggende områder som på åpent hav i Arktis, vil dette selvsagt innebære praktiske utfordringer når det gjelder å sikre at reguleringer i marine verneområder overholdes.
Hun mener at etablering av marine verneområder både innenfor, men særlig utenfor nasjonal jurisdiksjon, krever et tett samarbeid både mellom stater og med internasjonale organisasjoner slik som IMO (FNs sjøfartsorganisasjon) og regionale fiskeriorganisasjoner.
Forsker Ingvild Ulrikke Jakobsen ved Det juridiske fakultetet ved UiT er aktuell med en ny bok om marine verneområder i Arktis. (Foto: Trude Haugseth Moe)
Annonse
Regelverk må styrkes i Arktis
Jakobsen mener også det er grunn til å styrke regelverket i Arktis.
– Det er vanskelig å håndheve brudd på regelverket, særlig på åpent hav. Derfor er det nødvendig å styrke regelverket både på globalt og regionalt nivå, mener Jakobsen.
Hun forteller at det nå, for å tette hull i regelverket, er påbegynt et arbeid i FN-systemet om en ny såkalt implementeringsavtale innen havrettstraktaten om bevaring av biologisk mangfold på åpent hav.
Det er ventet at den nye avtalen også vil gjøre at man får et klarere globalt regelverk når det gjelder marine verneområder på åpent hav.
– For å sikre bevaring av det biologiske mangfoldet i Arktis og for å være i forkant av ulykker og konflikter som kan gå ut over det marine miljøet, er det derfor viktig at samarbeidet om å etablere marine verneområder styrkes mellom de arktiske statene. Man må være føre var, sier rettsforskeren.
– Hva kan konsekvensene være om man ikke får til et slikt samarbeid?
– Vi har egentlig alt for lite kunnskap om hva som skjuler seg under havoverflaten i Arktis, fordi området er vanskelig tilgjengelig for forskning, forteller Jakobsen.
– Men vi vet at det er et rikt biologisk mangfold der, som vi risikerer tap av. Vi risikerer å miste arter som kan ha stor verdi også for mennesker; for eksempel for utvikling av medisin eller i form av mat som kan høstes.
Hun understreker at hun ikke mener at Arktis som helhet skal vernes. Hun mener Arktis er en region som er rik på naturresurser og at det skal være aktivitet i Arktis. Men hun mener det er avgjørende at vi klarer å beskytte de sårbare områdene, for eksempel der det biologiske mangfoldet er stort.
– Arktis er den siste villmarka på jorda. Den må vi klare å samarbeide om ta vare på, avslutter rettsforskeren.
Referanse:
Ingvild Ulrikke Jakobsen. Marine Protected Areas in International Law, Brill | Nijhoff, 2016. Sammendrag.
