Annonse
I Arktis er det fred og fordragelighet – også politisk. De arktiske statene har nemlig økonomiske interesser på Nordpolen, som inneholder ressurser som mineraler, gass, olje og fisk. (Foto: Christopher Wood, Shutterstock, NTB scanpix)

Vil konfliktene i verden spre seg til Arktis?

Samarbeidet mellom de arktiske statene har så langt vært fredelig. Men konflikter i Ukraina og andre steder kan påvirke forholdet mellom Russland og Vesten i Arktis.

Publisert

Grenseinndeling

Danmark og Grønland gjorde i 2014 krav på hele 895 000 kvadratkilometer av den arktiske havbunnen nord for Grønland.

Også Canada og Russland er interessert i området. Russland gjorde krav på det i 2001, men FN avviste på grunn av mangel på vitenskapelige beviser. I 2015 kom de med et nytt krav.

Kravene inneholder vitenskapelig argumentasjon for hvilket land som skal eie området. Helt konkret har de danske vitenskapsfolkene målt opp om Grønlands landmasse er forbundet med Nordpolens kontinentalsokkel.

Canada gjorde krav på en del av Arktis i 2013, og Norge gjorde det i 2006.

Omkring 95 prosent av det arktiske området er imidlertid allerede fordelt mellom landene.

Kilde: Nils Wang

Hvem eier Nordpolen? Og hvem har retten til å utvinne olje der?

Disse spørsmålene har de arktiske statene hittil forsøkt å besvare på fredelig vis.

Men forholdet mellom Russland og Vesten er under press etter konflikten i Ukraina, og det kan gå ut over samarbeidet i Arktis, mener flere forskere.

– Russland ønsker at Arktis skal være fredelig. Men vi kan ikke bare isolere Arktis fra konfliktene i resten av verden. Selv om det er samarbeid om for eksempel miljøet i Arktisk råd, illustrerer Ukraina-konflikten at det er store forskjeller mellom de arktiske statene, sier professor Rob Huebert fra University of Calgary.

Han var en av talerne ved den internasjonale konferansen om Arktis MatchPoints Seminar som nylig ble avholdt ved Aarhus Universitet.

Ifølge Rob Huebert må de vestlige landene være oppmerksomme på hvilke interesser Russland har i regionen.

Forskerne på seminaret var enige om at samarbeidet mellom de arktiske statene – de nordiske landene, Russland, Canada og USA – så langt har gått bra, men noen mener vi bør se opp for fremtidige spenninger.

Fredelig samarbeid i Arktis

Mesteparten av Arktis er klart fordelt mellom de ulike statene, men det er fortsatt ikke avklart hvem som kontrollerer en del av Nordpolen. Både Danmark, Norge, Russland og Canada gjort krav på deler av området.

Det som står på spill, er trolig forekomster gass og olje. I tillegg er det fiskeressurser og flere nye skipsruter, som kan tas i bruk når den globale oppvarmingen smelter isen.

Danmark og Russland gjorde i fjor krav på samme område, og alle parter har fremført vitenskapelige argumenter for at nettopp de skal ha råderett over den arktiske havbunnen. Det forventes ikke at FN-prosessen blir avsluttet før mot slutten av 2020-tallet.

– Med hensyn til lovverk og diplomati spiller alle etter reglene, forklarer professor Alexander Sergunin fra St. Petersburg Statsuniversitet.

– Samarbeidet er en suksess i Arktis. Vi ser ingen fare for væpnet konflikt, og bare en svak militær opprustning. Hvis samarbeidet hadde slått feil, ville det blitt en økt fare for væpnet konflikt og militær opprustning. En væpnet konflikt mellom Nato-land og Russland, i for eksempel Ukraina eller Syria, ville gjort det vanskelig å opprettholde samarbeidet. Men det skjer forhåpentligvis ikke, sier professor Michael Byers fra University of British Columbia i en video på MatchPoints hjemmeside.

Er Ukraina-krisen et varsel?

Diskusjonen går imidlertid på om samarbeidet i nord vil fortsette å være like fredelig når nå de samme landene har et mer kjølig forhold andre steder i verden.

Harvard-professor Steven Miller sier det slik:

– Hvis det er konflikt mellom Russland og Vesten i Midtøsten, kan man da holde freden i Arktis?

Samme spørsmål står ubesvart når det kommer til Ukraina-konflikten.

– Det som foregår i Ukraina og Krim, taler for at vi bør vente med å juble til vi ser at Russland følger FN-prosessen helt til slutt. Hvis Ukraina-krisen blir utvidet, slik at Nato og Russland virkelig kommer på kolisjonskurs, vil det påvirke forholdene i Arktis. Derfor må man tenke på et eventuelt fremtidig konfliktscenario, forklarer kontreadmiral og sjef for det danske Forsvarsakademiet, Nils Wang.

Og selv om man blant forskerne generelt merker en viss optimisme, er ikke alle enige.

Kan ikke isoleres

Professor Rob Huebert fra University of Calgary mener det er nødvendig å holde oppmerksomhet på Russland, også i forhold til Arktis:

– Arktis er ikke en unik del av verden. Det som skjer i resten av verden, påvirker også Arktis, sier han.

– De forskjellige landene i Arktis har forskjellige interesser, og det gjør sikkerhetssituasjonen komplisert. Dette handler ikke om å eie jord, men om at Russland bygger opp ressurser i Arktis som de kan bruke i de krigene de kjemper andre steder i verden. Derfor er det viktig at vi – også hvis Russland likevel skulle vise seg å være aggressive – er ærlige med oss selv og ser at geopolitikk henger sammen, sier Huebert.

Nils Wang er enig i at situasjonen i Arktis ikke er isolert. Han tror imidlertid ikke det vil oppstå en konflikt over selve Arktis:

– Jeg tror de økonomiske interessene i Arktis er så enorme at hvis Russland skal ha muligheter til å nå sine stormaktsambisjoner, må de investere tungt. Og de langsiktige investeringene kommer bare hvis det er en stabil sikkerhetssituasjon, mener Wang.

Ikke interesse av en konflikt

Professor Alexander Sergunin fra St. Petersburg Statsuniversitet i Russland ser heller ingen grunn til at Russland skulle sette i gang en konflikt over Arktis:

– Ukraina og Arktis er ikke koblet sammen. Når det gjelder Arktis, er det FNs vitenskapsfolk som vurderer hvem som har rett til hva. Det er ikke i Russlands interesse å skape en konflikt der. For Russland er det viktigste de hjemlige utfordringene, som for eksempel økonomi, sier den russiske professoren.

Nils Wang mener Russland har en interesse av å opprettholde fred i Arktis, nettopp fordi økonomiske interesser krever stabilitet:

– Det er veldig mye prat om at Russland ikke lever opp til de internasjonale reglene mange andre steder i verden. Derfor er det veldig positivt at Russland følger reglene i Arktis, hvor det er mange overlappende krav. Russland får mest ut av å følge reglene i Arktis, forklarer han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS