Mer enn en av tre mener at faren for militær konflikt i Arktis har økt det siste året. Forholdet mellom Russland på den ene siden og USA og Vest-Europa på den andre, er mer spent enn på lenge. Likevel vil folk flest fortsette samarbeidet med russerne.

Det kanadiske forskningsprogrammet Munk-Gordon Arctic Security har gjennomført en spørreundersøkelse i de arktiske landene: Norge, Sverige, Finland, Island, USA, Canada, Russland og Danmark.

• Les også: Mener samarbeidet med Russland må styrkes

Økt trussel i nordområdene?

Forskerne ville kartlegge hvordan vanlige folk oppfatter situasjonen i Arktis og forholdet til Russland og hvordan det kan bli i framtiden. Forskerne spurte totalt rundt 10 000 innbyggere i Norge og de andre arktiske landene.

35 prosent av de spurte i Norge føler at faren for en militær konflikt har økt i løpet av det siste året, mens 30 prosent mener at det ikke har vært noen endring. Mest bekymret for en konflikt er innbyggerne i Finland, Island og Russland. Alle svarene ser du i illustrasjonen under.

– Dette er en ganske stor og interessant undersøkelse, og reflekterer den politiske utviklingen over de siste årene, sier Indra Øverland til forskning.no. Øverland er seniorforsker og leder for energiprogrammet ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

På tross av at mange er bekymret for militære konflikt, er det i alle landene bare mindretall som er for å kjøre en hard linje ved grensekonflikter eller deleavtaler om naturressurser i Arktis.

Visestatsminister på Svalbard

Øverland peker på at det har det skjedd en spesiell utvikling i forholdet mellom Norge og Russland etter at undersøkelsen var ferdig.

– Hvis du hadde kjørt denne undersøkelsen i dag, hadde du nok fått ganske andre resultater fra Norge enn hva som kommer fram her, mener han.

Søndag var visestatsminister Dmitrij Rogozin innom Svalbard i seks timer. Mellomlandingen ble grundig annonsert i sosiale og andre medier av visestatsministeren selv.

– Vi er kommet til Arktis for alltid og vi skal gjøre det vårt, sier Rogozin ifølge NRK.

• Les også: – Norske forskere kan få det lettere i Russland

– Litt frekke

Rogozin står på listen over uønskede personer i Norge på grunn av visestatsministerens støtte til annekteringen av Krim.

– Rogozins uttalelser rundt besøket var nok litt frekke, og var kanskje myntet på å provosere norsk side, sier Øverland.

Han påpeker at Svalbard er en separat sak som først og fremst angår forholdet mellom Norge og Russland.

Smitteeffekt?

– Men det hadde vært interessant å se om Rogozins mellomlanding hadde hatt en smitteeffekt til noen av de andre landene hvis denne spørreundersøkelsen hadde blitt gjort nå, sier han.

– Jeg er i hvert fall ganske sikker på at de norske respondentene ville svart annerledes på undersøkelsen sammenlignet med for tre uker siden.

– Hvis de gjør denne undersøkelsen igjen i 2020, blir det spennende å se hvordan svarene har endret seg.

forskning.no har bedt den russiske ambassaden i Oslo om en kommentar, men ikke fått noen tilbakemelding.

Positive

Den kanadiske spørreundersøkelsen viser at mange i de arktiske landene er positive til å fortsette samarbeid med Russland i nordområdene, og nordmenn er spesielt velvillige.

43 prosent av de spurte islendingene mener at samarbeid med Russland i Arktis bør stoppes midlertidig på grunn av konflikten i Ukraina. 44 prosent av svenskene er enige i det utsagnet, mens bare 19 prosent av de norske deltagerne sier det samme.

– Svaret kunne nok også ha blitt påvirket av Rogozin-besøket, tror Øverland.

Russerne vil samarbeide

Bare fem prosent av russerne mener at landet bør trekke seg ut av avtaler på grunn av konflikten.

– Dette spørsmålet fra undersøkelsen er litt vagt formulert, siden det blir ganske abstrakt for folk som ikke jobber med disse avtalene, sier Øverland.

– Det er ikke nødvendigvis klart for folk hva disse avtalene og samarbeidet innebærer.

Referanse:

Munk-Gordon Arctic Security Program – spørreundersøkelse.