Dagens foreldre skremmer vanligvis ikke ungene sine med noe som helst.

Blir en liten unge litt redd for julenissen, er foreldrene raskt ute og forteller at det bare er onkel Jan som har kledd seg ut.

Men før skremte man ungene både ofte og gjerne.

Vet mye om juletradisjoner i Norge

Forskere på Norsk Folkemuseum har helt siden 1946 spurt folk i Norge om minner de har fra barndommen sin. De spør om forskjellige ting som handler om norsk kultur.

Svarene er samlet i et arkiv som kalles Norsk etnografisk granskning (NEG).

Forsker Audun Kjus jobber med dette arkivet. Han forteller at jula har vært et tema i mange av disse undersøkelsene. Forskerne vet derfor ganske mye om juletradisjoner i Norge de siste 70 årene.

Der finner de mye skummelt.

Grå, fattig mann

Forsker Ida Tolgensbakk har også jobbet som forsker med dette arkivet. Hun forteller at hun en gang fikk inn en spennende historie fra en voksen mann som har vokst opp i Gudbrandsdalen.

Han fortalte om en skapning som de voksne skremte barna med i jula. Det var en grå, fattig mann som de voksne kalte for Labbeleste.

Navnet fikk han fordi han hadde så dårlige sko at han hadde tredd sokkene, eller det de den gang kalte labbene, utenpå.

Labbeleste gikk og lusket rundt husene på lille julaften, ifølge de voksne.

«Da jeg var barn, så var jeg redd ‘n», skrev mannen til Tolgensbakk.

Ligner på andre som kom i jula

Bekkemellem lurte på om det fantes historier om Labbeleste i arkivet til Norsk Folkemuseum.

Tolgensbakk lette, men fant ingenting. Men under letingen ble hun så interessert i skikken at hun lette videre andre steder. Da fant hun skikker som likner.

I Nord-Norge finner hun for eksempel Jul-Anders, som også kom på døra før jul. Han gikk fra hus til hus, skummelt utkledd i filler og skinn.

Kunne ta med seg ungene

– Likheten mellom disse skikkene er at de handler om tiggere som kommer på døra om kvelden før jul. De er oftest utkledd. Når de banker på døra, må du ha noe å gi dem.

Hvis du ikke har noe, kan det gå galt.

Jul-Anders truet med at han ville ta med seg ungene i huset om han ikke fikk en matbit.

– Du må derfor være ferdig med julebaksten og juleforberedelsene, sånn at du har noe å gi ham når han kommer.

Julebukken var også skummel

Du kjenner kanskje julesangen til Alf Prøysen:

«En skulle vøri fire år i romjul’n og kjint ei jinte som var nesten fem, og begge skulle kledd seg ut med masker og kømmi julbokk tel et bæssmorhem».

Det høres jo koselig ut med en fireåring som går julebukk. Men det var opprinnelig ikke bare hyggelig med julebukken.

Ungdommer som var skummelt utkledd

Audun Kjus forteller at det er mange historier om julebukker i arkivet deres. De kommer fra mange steder i landet.

– Det var oftest ungdommer som kom på døra og tigget. De hadde ofte drukket alkohol og var skummelt utkledd.

Noen var fryktelig skumle. En historie handler om en julebukk som hadde hulet ut hodet til en ku og tredd det over sitt eget hode. En annen gikk julebukk med et geitehode og skinnfell.

Hvis ungene ikke ville vaske seg til jul, ble de truet med at julebukken kom og tok dem med seg, forteller han.

Ligner litt på nissen

Det er sammenheng mellom alle de fattige tiggerne folk i Norge har skremt ungene med i jula og vår tids julenisse, mener forskerne.

Det var jo faktisk også vanlig å gi julenissen mat og drikke i mange områder i Norge.

– I dag er nissen en god blanding av en som gir gaver og en nordisk husnisse, sier hun.