Skrei og kysttorsk kan godt få yngel sammen, men avkommet har dårligere forutsetninger for å komme langt i livet. Betyr det at vi bør definere dem som to ulike arter?

Kroken på døra for gammel torskekrangel

I 80 år har forskere diskutert om skrei og kysttorsk er samme art eller ikke. To ferske studier kan legge striden død. Men se ikke bort fra at den kommer til overflaten igjen.

29.11 2016 04:00

Hver vinter koker havet utenfor Lofoten av gyteklar skrei som har tatt den lange turen fra Barentshavet. Det latinske artsnavnet på skreien er Gadus morhua.

Så nært land skal du ikke se bort fra at den støter på en og annen kysttorsk, en fisk som er mye mer bundet til samme område. Men kysttorsken heter også Gadus morhua på latin.

De er altså varianter av samme art. Denne idyllen skjuler en over 80 år gammel krangel blant marinbiologene. Helt siden 1933 har forskere diskutert om de to skal defineres som samme art eller ikke.

– Per standard definisjon er ikke skrei og kysttorsk ulike arter. De er biologisk ulike tilpasninger. Vi bruker begrepet «økotyper» på dette, sier professor Kjetill S. Jakobsen ved Universitetet i Oslo.

Kysttorsken finnes fra nord til sør i Norge, men den holder seg gjerne innenfor et begrenset område. En kysttorsk kan leve hele livet i den samme fjorden.

Skreien vokser opp i Barentshavet før den som kjønnsmoden svømmer sørover for å føre slekta videre. De dekker da hele strekningen fra Haugesund til Sørøya i Finnmark, men Lofoten er målet for veldig mange av dem.

Fertilt avkom

Den tradisjonelle biologiske definisjonen av en art sier at individer er av samme art hvis de kan få barn med hverandre som igjen kan få egne barn.

– Kysttorsk og skrei kan gyte i omtrent det samme området, og de kan godt få avkom, sier Jakobsen til forskning.no.

De blander seg altså med hverandre, men det er de «rene rasene» som er best tilpasset og har størst mulighet for å formere seg videre. De har bedre fitness, som evolusjonsbiologene kaller det.

Bastardene, blandingstorsken, kan havne på dypt vann, bokstavelig talt. 

Når eggene er klekket, trekker ungtorsken etter hvert mot bunnen der den skal leve store deler av livet.

– Da skiller skreien og kysttorsken lag, forteller professor Svein-Erik Fevolden ved UiT Norges arktiske universitet.

For kysttorsken betyr bunnen inn mot tang og tare nær land. For skreien er det snakk om trisfrede antall meter ute på åpent hav.

Jakobsen og forskerkollegaene hans har kartlagt genomet – det totale arvematerialet – til 66 fiskearter. Har oppdaget de visse uregelmessigheter i slektstrærne. De har også funnet viktige forskjeller i genene til skreien og kysttorsken.

– Det er tre områder i genomet, tre områder på tre ulike kromosomer, hvor det er distinkte forskjeller, sier Jakobsen.

Flyter med strømmen

Et av disse områdene styrer tettheten i eggene. Denne tettheten avgjør hvor dypt eggene blir liggende å drive. Større tetthet gir tyngre egg som legger seg i et lavere sjikt. Dette har selvfølgelig betydning for om eggene i det hele tatt blir befruktet, men også for hva som skjer med dem videre.

– De flyter med strømmen, og strømmen er ulik på ulike dybder, sier Jakobsen.

Tettheten i skreieggene får dem til å drive nordover mot Barentshavet der de skal tilbringe sine barne- og ungdomsår. Og da kommer vi til den andre sentrale genetiske forskjellen mellom skrei og kysttorsk.

– Skreien skal vandre, og det er genetisk styrt, sier UiO-professoren.

Avkommet til skreien vil dermed arve et gen som forteller fisken når det er på tide å trekke sørover. Motsatt fører kysttorsken videre gener som setter pris på å holde seg i nærheten av hjemstedet, hvor det nå måtte være.

Med andre ord blir det bråstopp for en hybrid hvis den har arvet tettheten fra skreiforelderen og vandringsatferd fra kysttorsken. Den vil svømme rundt i Barentshavet og lure på hvorfor det ikke blir noe på den.

I studien konkluderer Jakobsen og Co. at skrei og kysttorsk helt sikkert er biologisk atskilte bestander. Men de tar ikke til orde for at forskjellene er så store at det er noe poeng å gi dem hvert sitt latinske artsnavn.

Begraver stridsøksen

Professor Jarle Tryti Nordeide ved Nord universitet har også befattet seg med torskene våre og forskjellen mellom dem. Han trekker fram en annen studie som ble publisert nesten samtidig. Der konkluderer forskerne med at det er stor grad av genflyt mellom skrei og kysttorsk.

Nordeide tar det som et signal om at de vil holde fast ved dagens artsinndeling.

– For meg ser det ut til at begge studiene konkluderer med at skrei og kysttorsk er samme art, sier Nordeide til forskning.no.

Han tror dette kan markere slutten på den over 80 år gamle striden om hvordan vi skal klassifisere torskefiskene våre.

Det er bare fem år siden Nordeide selv ledet en studie som oppsummerte all tidligere forskning på feltet. Konklusjonen den gangen var at det ikke var mulig å fastslå hva som var rett.

– Hvis det er riktig det som kommer fram i disse to nye studiene, så ser det ut som om konflikten er løst. Skrei og kysttorsk utgjør to populasjoner som deler mange gener og med betydelig genflyt på tvers av de to populasjonene, sier Nordeide til forskning.no.

Svein-Erik Fevolden har også lang fartstid i studier av torsk i norske farvann.

– Selv har jeg aldri ment at kysttorsk og skrei er distinkte arter, sier han til forskning.no.

– Ytre sett er det nok enkelte forskjeller på de to, men disse er ikke påfallende for lekfolk, helst bare for erfarne fiskere. Det er nok mer økotypiske forskjeller enn tegn på adskilte arter, sier Fevolden.

Det er imidlertid ikke sikkert at fred og forsoning vil vare til evig tid.

Arter kommer – arter går

– Vi kan ikke utelukke at det kan være begynnelsen på en artsdannelse, sier Nordeide.

Kjetill S. Jakobsen går litt lenger:

– Ja, det er torsk, og vi kjenner den igjen som torsk, så jeg synes fortsatt vi skal kalle begge torskene for Gadus morhua. Men de er på vei til å bli ulike arter, det vil si at de etter hvert ikke vil klare å danne overelevelsesdyktig avkom i naturen, sier han.


Skipper Trond Dalgård fisker etter skrei på havet ved Gryllefjord på utsiden av Senja under lofotfisket i fjor. - Når vi snakker med lokale fiskere, så sier de «det er skrei», og de har rette i 90 prosent av tilfellene, sier professor Kjetill S. Jakobsen. Selv ser han ikke forskjell på skrei og kysttorsk uten genanalyse. (Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix)

Og vi skjønner hvorfor det kan være så vanskelig å finne en fasit i spørsmål om art eller ikke art. Vi prøver å få en statisk beskrivelse til å passe på noe som er i stadig utvikling. En definisjon av en art gir en beskrivelse på ett bestemt tidspunkt. Det bryr ikke de levende bestandene seg om; de er alltid ute etter best mulig tilpasning.

Så det er kanskje håp i hengende snøre for to arter-supporterne. Jakobsen trekker fram torskebestandene i Østersjøen og Skagerrak.

– De er jo fortsatt definert som samme art, men «artsdannelsen» er kommet lenger.

Det vil gå dårlig om en østersjøtorsk kommer ut i Skagerrak for å gyte. Da ville eggene flyte til overflaten og ikke bli befruktet.

Eggene er nemlig tilpasset det lave saltnivået i Østersjøen. De vil være hjelpeløse som et mordoffer fra TV-serien «Broen», etter en tur under Øresundbroen.

– Bør forvaltes adskilt

Jakobsen mener forskjellene mellom skrei og kysttorsk er viktige, uavhengig av om vi definerer dem som ulike arter eller ikke. Særlig i forbindelse med fiskeriforvaltningen, som er myndighetenes forsøk på å balansere fiske opp mot ønsket om at økosystemene i havet fungerer.

– Vi har på mirakuløst vis klart å ta vare på denne økologiske tilpasningen til tross for voldsomt overfiske, sier han.

Så bra har det ikke gått på den nordamerikanske atlanterhavskysten. Selv om torsken er fredet, har den ikke kommet tilbake.

– Det har fått store konsekvenser for bosetningen i området. De genetiske variantene som var tilpasset livet der, er borte.

– Forvaltningsmessig er derfor de tre genområdene vi har oppdaget, viktige. Skal vi forvalte skreien, er det disse variantene vi må passe på, sier Jakobsen.

Svein-Erik Fevolden understreker det samme.

– Vi har i alle år hevdet at de to populasjonene bør forvaltes adskilt, noe det har vært gehør for her hjemme, sier han. – Vi har for eksempel en egen kvote for kysttorsk. Skreien forvalter vi sammen med russerne, men de har ingen kvoter for kysttorskene sine, sier Fevolden.

Jarle Tryti Nordeide sier det på denne måten:

– Hvis det ikke hadde vært noen forskjell, så gjør det ikke noe om du fisker ut alle kysttorskene. Det bare fylles opp av skrei. Hvis det hadde det vært to distinkte arter, ville dette vært katastrofalt, sier han.

Dette er ytterpunktene, og sannheten ligger sannsynligvis et sted imellom.

Bestanden av kysttorsk er kraftig redusert flere steder i landet, og torsk fra andre bestander kan ikke uten videre fylle opp de ledige plassene. De er nemlig spesialtilpasset til sitt område.

Da torsken forsvant fra fjordene på vestkysten av Sverige, forsvant også ferie- og hobbyfiskerne. Der ble det gjort forsøk med å sette ut skagerraktorsk.

– Det første torsken gjør, er å svømme ut i Skagerrak igjen, sier Jakobsen.

Referanser:

Paul R. Berg, Kjetill S. Jakobsen mfl: Three chromosomal rearrangements promote genomic divergence between migratory and stationary ecotypes of Atlantic cod. Scientific Reports, mars 2016, doi: 10.1038/srep23246.

Tina Graceline Kirubakaran mfl: Two adjacent inversions maintain genomic differentiation between migratory and stationary ecotypes of Atlantic cod. Molecular Ecology, april 2016, doi: 10.1111/mec.13592. Sammendrag

Martin Malmstrøm, Kjetill S. Jakobsen mfl: Evolution of the immune system influences speciation rates in teleost fishes. Nature Genetics, august 2016, doi: 10.1038/ng.3645.

Jarle Tryti Nordeide mfl: Population connectivity among migratory and stationary cod Gadus morhua in the Northeast Atlantic — A review of 80 years of study. Marine Ecology Progress Series, august 2011, doi: 10.3354/meps09232.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Lofotfisket

Det viktigste sesongfisket etter torsk i Norge. Starter i januar og varer til ut i april.

Siden vikingtiden har lofotfisket hatt stor betydning for landsdelen. Inntil 1940 var lofotfisket hovedinntektskilden for flertallet av fiskerne i Nord-Norge.

I 1933 deltok 32 000 mann i lofotfisket, i 1958 var antallet sunket til 12 000 og i 1990 var det nede i rundt 2000 fiskere.

(Kilde: Wikipedia)

Jakten på et presist artsbegrep

ARTIKKELSERIE: Vi har sett nærmere på hvordan arter får navn, hvorfor de får de navnene de får og – ikke minst – hvordan forskere definerer hva en art er.

Klikk her for oversikt over alle artiklene

Emneord