En person med et alminnelig ordforråd har minimum rundt 10 000 ord i sitt vokabular. Ordforrådet i en befolkning endrer seg fort. I løpet av noen år må vi regne med at det skjer endringer i ordforståelsen, mener en norsk språkprofessor.

Ungdom har problemer med å forstå noen ord

Forstår du ord som kulvert, armatur og varsko? Det kan si noe om hvor gammel du er. 

13.9 2017 05:00

Alle som skal komme inn på høyere utdanning i Sverige må ta ”högskoleprovet”. En del av denne prøven går ut på å teste ordforståelse.

Svenske forskere har brukt resultatene til å studere om forståelsen av ord har endret seg i befolkningen.

Materialet språkforskerne ved universitetene i Lund og Uppsala har hatt til rådighet i forskningen sin er stort.

I studien har de undersøkt rundt 900 000 svar fra denne prøven mellom år 2000 og 2011. Dette gir et godt grunnlag for å si noe om endringer i forståelsen av ord i løpet av disse årene, mener forskerne.

De synes denne perioden er spesielt interessant fordi det var da internettgenerasjonen tok steget inn i høyere utdanning. Mange unge sluttet også å lese aviser.

Forsto ikke halvparten av ordene

Språkforskerne har studert 151 ord grundig.

Og endring finner de.

For omtrent halvparten av ordene har forståelsen blitt tydelig dårligere i løpet av denne perioden.

Eksempler på slike ord er konstellasjon, foreligge, formalitet, burlesk, relevans, sediment og ortodoks.

For 24 prosent av ordene har forståelsen blitt bedre. Dette er for eksempel ord som entreprenør, patriarkat, progressiv, hybrid, despot, substansiell og homogen.

For resten av de utvalget ordene har det ikke skjedd noen tydelig forandring i de forståelsen i løpet av denne perioden. 

Forskjell på hvor ordene kommer fra

Det er først og fremst ord med nordisk eller tysk opphav som har blitt vanskeligere for de unge å forstå. Ord med latinsk eller engelsk opphav dominerer blant de ord hvor forståelsen har blitt bedre, sier Anna W. Gustafsson til forskning.se.

Hun og kollegaen David Håkonsson har samarbeidet om studien, som nå er utgitt i bokform.

Et demokratisk problem?

Når forståelsen for halvpartene av disse ordene har blitt dårligere, kan det bli vanskeligere for unge å lese akademisk litteratur og lykkes som studenter, ifølge forskerne.

Og når terskelen til høyere utdanning blir høyere, vil færre komme over den. Dette er ikke bare et språklig men et demokratisk problem, mener de svenske forskerne.

Ikke imponert

Den norske språkprofessoren Ruth E. Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo har sett på studien. Hun synes forskerne trekker konklusjonen litt vel langt.


Ruth E. Vatvedt Fjeld mener det er liten grunn til å bekymre seg for at ungdom ikke forstår visse ord. Ordforrådet i befolkningen endrer seg raskt, mener hun. (Fot: UiO)

– Ordforrådet i en befolkning endrer seg fort. I løpet av en elleveårsperiode, som denne studien ser på, må vi regne med at det skjer endringer i ordforståelsen.

Fjeld forteller at forskerne regner med at en person med et alminnelig ordforråd har minimum rundt 10 000 ord i sitt vokabularet sitt. På tolv år vil mange av disse ordene skiftes ut, mener hun.

Hun synes dessuten at utvalget av ord disse forskerne har gjort verken er stort eller godt nok.

– De har studert 151 ord grundig. Det er vanskelig å si noe om ordforrådet til et menneske ut fra så få ord. Dessuten er det litt spesielle ord som er studert. Hvem vet vel egentlig hva en kulvert er i dag?

Ungdom leser mye

Når forskerne fra denne studien skriver at de er bekymret for demokratiet, synes Fjeld at det er å trekke det litt langt.

– Ungdom i dag leser mye. Men de leser kanskje andre ting enn bøker og aviser. De kan flere språk. Dessuten er det lett å slå opp i en hvilken som helst ordbok om du lurer på hva et ord betyr.

Språkforskerne er også spørrende til om det er mulig å si noe om språkforståelse ut fra en test av enkeltord. Det var slik studentene ble testet på høyskoleprøven.  

– Et ord som kommer alene kan være vanskelig å forstå. Men i virkeligheten møter du ikke ord uten at de står i en sammenheng. Sammenhengen gir en støtte til forståelsen.

Å måle forståelse er dessuten svært krevende. Det er mentale prosesser som vi språkforskere ikke får helt grep om, ifølge Fjeld.

Kilde:

Anna W Gustafsson & David Håkansson: Ord på prov En studie av ordförståelse i högskoleprovet, Lunds universitetet 2017

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord