Unge kjenner ikke til annet enn mobile telefoner. Hvorfor skal de da kalle det mobiltelefon?

Disse ordene trenger vi snart ikke lenger

Spør en forsker:

Hvilke ord er i ferd med å forsvinne fra det norske språket?

24.7 2017 04:00

Mobiltelefonen trenger vi fortsatt, men ikke ordet som beskriver den.

– I dag er det en selvfølge at telefoner er mobile, påpeker Ruth Vatvedt Fjeld.

Hun er språkprofessor ved Universitetet i Oslo og har forsket på ord i 35 år.

Leksikografen er spesialist på nettopp hvilke ord vi har i det norske språket og hvordan vi bruker dem.

I riktig gamle dager het det bare telefon, men så kom mobiltelefonen. Da måtte vi lage et ord for å skille den teknologiske nyvinningen fra det gamle røret, som fikk navnet fasttelefon.

– Nå er det veldig få som har fasttelefon. Jeg tipper at både mobiltelefon og fasttelefon vil forsvinne fra språket. Tenk bare på farge-TV, som kom på 1970-tallet. I dag har alle det – derfor sier vi bare TV, sier Fjeld til forskning.no.

Dette er en av grunnene til at ord blir borte, forklarer hun.

– Det er en runddans. Ord oppstår for nye fenomener og det gamle får et nytt navn. Så tar det nye fenomenet over og vi går tilbake til å bruke det gamle navnet, gjerne på nye måter. Vi vil gjerne holde på de gamle ordene fordi vi beskytter oss mot at ordforrådet skal bli altfor stort, sier språkprofessoren.

Hun setter seg til rette foran PC-en på kontoret på Blindern og søker opp ordet «mobil» i Nasjonalbibliotekets database på nett, Språkbanken. Der ser vi at bruken eksploderte på 2000-tallet. Selv om ordet også brukes om andre ting, skyldtes nok økningen først og fremst den flyttbare telefonen.

Forsvinner i det stille


Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld tipper at vi snart klarer oss med ett eneste ord for den populære kommunikasjonskanalen telefonen. (Foto: Ida Kvittingen, forskning.no)

Men bruken av ordet mobil har avtatt litt de siste årene, finner Fjeld i sin egen database over ord som nordmenn bruker. Det styrker antakelsen hennes om at vi kommer til å bruke ordet telefon i stedet for mobil når vi skal beskrive ringeredskapet vårt framover.

Databasen som Fjeld har vært med på å bygge opp heter Leksikografisk bokmålskorpus og inneholder 100 millioner ord fra blant annet aviser, bøker og tidsskrifter. Blir ikke ordet brukt der mer enn 10-15 ganger i året, regner hun det som utdødd.

I tillegg holder Norsk aviskorpus i Bergen styr på nyordene, altså ord som kommer i bruk i det norske språket.

Fjeld har forsket mye på nyord. Det er lettere å dokumentere ordene som kommer til enn de som forsvinner, ofte i det stille. Men mange nyord gjør nettopp det.

Tenk bare på musikkspilleren lommedisko og musikktypen grønsj. Hentet fra boka Nyord i norsk 1975-2005, som kollegaer av Fjeld skrev.

– Slang og nyord dør fort. Det er det fine med dem, at vi kan bruke dem når vi trenger dem og så kaste dem etterpå, sier Fjeld.

Er det ikke litt uvanlig for en som forsker på ord å synes at det blir nok ord?

– Jeg har aldri hatt sansen for å samle flest mulig ord. Jeg er mest interessert i bruken av ordene akkurat nå. Hvorfor skal vi ha så mange ord når vi får sagt det vi trenger?

Hun har tidligere jobbet med å holde Bokmålsordboka oppdatert og har ingen problemer med å fjerne utdaterte ord eller merke dem som foreldet.

– Det som står der, må være ord vi er enige om å bruke.


Ord for gamle dingser dør ofte når teknologien utvikler seg. Ordet tastafon har allerede forsvunnet. Snart kan fasttelefon lide samme skjebne. Telefonen med taster (til venstre) fikk sitt eget navn for å skille den fra den eldre dreietelefonen (til høyre). (Foto: Telemuseet CC 2.0 og Ola Nordal CC 3.0, montasje forskning.no)

Prest uten krage

Dødsfall blant ord skyldes for eksempel at tingen det beskriver ikke brukes lenger. Som radiokabinett og hestevognen landauer.

– Presten har ikke lenger prestekrage, så ordet vil nok framover bare bli brukt om blomsten, sier Fjeld.

Ord kommer og går på litt mystisk vis. Det er språkbrukerne som holder liv i ordene.

Men noen ganger bestemmer organisasjoner eller andre at ord skal byttes ut. Som når utdanningssystemer endrer seg og institusjonene avgjør at det de driver med skal hete noe nytt. Nå er det mastergrad, ikke hovedfag, på universitetene.

Normering nytter imidlertid sjelden, mener Fjeld. Språkrådet har prøvd å innføre snøbrett for snowboard og PD (personlig datamaskin) i stedet for PC, uten særlig hell.

– Det er mange studier som viser at det ikke går å holde engelske ord ute.

Velger vekk stygge ord

Nedsettende ord kan språkbrukerne derimot bli enige om å luke ut av språket.

– Mongoloid og neger er noen eksempler. Det er et etisk spørsmål om man skal ta det ut av ordboka eller la det stå som historie. Negerarbeid er et veldig stygt ord, men har blitt brukt i over 100 år i norsk. Det må i hvert fall markeres at det er nedsettende eller kan oppfattes negativt, dersom det skal være med i ei ordbok.

Østtyskere og sovjeter er allerede historie, og snart forsvinner de nok fra språket vårt også, tror professoren. Det tar noen år fra en politisk omveltning til ordene som beskrev det gamle systemet blir glemt.

Men hun vil ikke gå med på at de er borte for alltid.

– Ord dør ikke. Har de en gang blitt brukt og dokumentert, ligger de jo der. De brukes bare ikke lenger, sier leksikografen.


Ord kan også komme tilbake med fornyet kraft. Klima har fått en ny betydning og blir oftere brukt nå som vi er oppmerksomme på virkningene av klimaendringene på jorda, blant annet flom. (Foto: Osman Orsal/Reuters/NTB scanpix)

Tilbake fra fortida

Ord kan dessuten gjenoppstå fra de døde.

– Noen ord er ute og hviler seg en stund, så kommer de tilbake, sier Fjeld.

Ofte med en litt annen betydning.

Logg skrev folk allerede på 1800-tallet. Men da nettet kom, ble blogg – fra engelsk weblog – atskillig mer brukt. Asyl var et psykiatrisk sykehus, nå er det vern for flyktninger.

Selv språkforskerne kan sjelden spå hvilke ord som vil få et oppsving igjen.

Det gamle greske ordet klima har fått sin renessanse. Opprinnelig betydde det jordas stilling i forhold til sola, i overført betydning værforhold.

– Nå handler det om mye mer i det økologiske systemet. Når gamle ord blir moteord, er det ofte fordi betydningen har endret seg.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord