Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Barn som stammer har negative tanker om måten de snakker på og hvor flinke de er sammenlignet med barn som ikke stammer.

Treåringer som stammer er kritiske til hvordan de snakker

Den negative vurderingen av hvordan de selv snakker, kan forverre stammingen for barn helt ned til tre år.

9.10 2015 05:00

Barn som stammer har negative tanker om måten de snakker på og hvor flinke de er sammenlignet med barn som ikke stammer. De som er negative til sin egen tale kan fra tidlig alder velge å la være å snakke i spesifikke situasjoner og forsøke å skjule stammingen.

– Det er mulig disse tidlige reaksjonene kan påvirke den videre stammeutviklingen og dermed føre til en større risiko for vedvarende eller kronisk stamming, sier Linn Stokke Guttormsen. Hun tar doktorgrad om stamming ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Med sine forskerkolleger har Guttormsen gjennomført en oversiktsstudie. De har oppsummert tidligere forskning for å kunne konkludere med status i forskningsfeltet:

  • Er det slik at det er forskjeller i negative tanker og holdninger til egne kommunikasjonsferdigheter hos barn som stammer, sammenlignet med de som ikke gjør det?
  • Har alder og kjønn noe å si når vi sammenligner disse barnegruppene?

Ond sirkel

Guttormsen forteller at man ser store forskjeller i holdninger og tanker om egen tale, når dette sammenlignes hos barn som stammer og barn som ikke stammer.

– Barn som stammer har mer negative tanker og holdninger til talen sin enn barn som ikke stammer. Det er også store forskjeller mellom barna som stammer.

– For noen kan de negative tankene være til stede rett etter at stammingen har startet, mens for andre tar det lang tid før de blir bevisst sin egen stamming. Det vil da ta lengre tid før eventuelle negative tanker blir etablert, sier Guttormsen.

Alder har betydning

Guttormsen antar at de negative holdningene har sammenheng med hvor lenge barnet har stammet, hvor alvorlig stammingen er og alderen til barnet. Men ikke kjønn. Jo eldre barnet blir, desto mer negative er barnet til talen sin.

– Negativ evaluering av egen tale kan hemme talen fordi barnet kan unngå å snakke i spesifikke situasjoner eller med noen personer. Det antas også at barna som er mer negative til egen tale, vil være mer anspente i kommunikasjonssituasjoner, noe som kan føre til mer stamming.

Les også: – Stammere diskrimineres på arbeidsmarkedet

– Vi antar derfor at dette er en negativ sirkel. Negative holdninger kan føre til mer stamming og mer alvorlig grad av stamming. Dette kan igjen føre til enda mer negativ vurdering av sine egne kommunikasjonsferdigheter, sier forskeren.

Viktig å gjøre barnehagepersonell oppmerksomme


Linn Stokke Guttormsen.

Guttormsen sier det er viktig å presisere at forskningsresultater som dette er på gruppenivå.

– Det sier ikke noe om det enkelte barn som stammer. Den onde sirkelen er imidlertid ikke uunngåelig. Vi kan bruke disse resultatene til å gjøre barnehagepersonell og skolepersonell oppmerksomme på at stamming har et kognitivt og emosjonelt aspekt allerede fra tidlig alder.

– Kartlegging av tanker og følelser bør derfor være en del av kartleggingen og vurderingen av behov for behandling som gjøres av logopeder, mener Guttormsen.

Hun foreslår at foreldre og barnehageansatte samarbeider om å observere barnets reaksjoner på stammingen og følge stammeutviklingen tett ved å være oppmerksomme på ansiktsuttrykk, kroppsspråk, og verbale uttrykk hos barnet som stammer.

– Det må også poengteres at det er svært viktig å jobbe med holdninger blant barna i barnehager, og at det er nulltoleranse for negative kommentarer, både verbale og ikke-verbale, mot barn som stammer, sier Guttormsen.

Referanse:

Guttormsen, Kefalianos og Næss: Communication attitudes in children who stutter: A meta-analytic review. Journal of Fluency Disorders, september 2015, doi: 10.1016/j.jfludis.2015.08.001. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse