I en verden av skiftende opplysninger har mennesket utviklet en måte å sortere dem på – ved å lytte mest til det som støtter verdenssynet vårt. Men hvorfor har det egentlig blitt slik? Og kan man trene objektiviteten sin?

Hvorfor tror vi mest på det som passer med holdningene våre?

Spør en forsker:

Diskusjoner kan ende med at stemningen har blitt dårligere, men ingen har blitt klokere. Men når vi legger frem våre fantastiske argumenter, hvorfor overbeviser det ikke andre?

26.3 2017 04:00

«Heller enn kjærlighet, penger og berømmelse, gi meg sannhet», skrev den amerikanske forfatteren Henry Thoreau i 1854.

En vakker tanke, uten tvil, men er det mulig å dele ting opp så klart? Er det mulig å avskjære seg helt fra følelser og begjær? Eller vil holdninger, inntrykk og følelser alltid skinne igjennom på beslutninger og oppfatninger?

En av våre lesere, Steffen Albrechtsen, har antagelig gått med lignende tanker, for han har følgende spørsmål:

«Hvordan kan det henge sammen at vi mennesker ofte ser ut til å tro mer på informasjon som passer til holdningene våre?»

Behagelig å få verdensbildet bekreftet

Det er helt riktig at vi helt ubevisst sorterer i den kunnskapen og informasjonen vi blir presentert for, og velger den vi liker best, forteller førsteamanuensis i psykologi Marie Louise Reinholdt-Dunne fra Københavns Universitet i Danmark.

– Vi vil helst se og høre det vi allerede mener og tenker. Derfor velger noen å se på Fox News i stedet for å lese Washington Post. Det er mer behagelig, og man tenker: «Aahh, jeg har rett» i stedet for å få holdningene utfordret, noe som kan være ubehagelig, forteller hun.

Fordi vi som mennesker vil føle at vi har rett i vår oppfatning av verden, oppsøker vi typisk informasjon som kan bekrefte den troen, forklarer hun.

– Det er jo også grunnen til ordspråket om at man aldri skal diskutere religion og politikk, for man kan aldri endre folks holdninger.

Tendensen har vært beskrevet siden 1980-tallet og senest i denne nye studien, publisert i American Economic Association. 

Vi vil hyle med de ulvene som er ute

Men hva slags fakta liker vi best?

Det er de som gir oss tilknytning til en gruppe vi vil være en del av. Det fortale psykologiprofessor Dan M. Kahan fra Yale University nylig på en stor vitenskapskonferanse i Boston, arrangert av AAAS, utgiveren av det vitenskapelige tidsskriftet Science.

Flere av professorens egne studier viser at vi gjerne setter logikken til side – for eksempel kunnskapen om tall eller klima – for å støtte en konklusjon som passer holdningene i for eksempel en politisk gruppering. Det gjelder uansett om vi snakker om hvordan klimaendringer påvirker kloden eller hvordan en våpenlov påvirker kriminalitet.

Det interessante ved Kahans studier er at de viser at folk med forstand på tall gjerne dropper hensynet til fakta – og faktisk blir like dårlige med tall som alle andre – når de skal avkode informasjon hvor de er uenige i «den politiske delen av budskapet», fortalte Kahan på konferansen.

– Folk skrur på kognitive motorer som fjerner dem fra logikken i visse tilfeller. I studien vår feilinformerte de seg selv. Det er ikke normalt at det skjer. Det skjer bare når informasjonen blir flettet inn i folks identitet, slik at synet på saken viser en slags lojalitet mot en gruppe. 

– Det er virkningsfullt, for gjør du feil innen din sosiale gruppe, kan du komme til å merke ganske kraftige følger i hverdagen. Derfor legger man seg på linje med andre mennesker i gruppen. Det er ikke rasjonelt, sa Kahan, professor ved Yale Law School, på konferansen i Boston.

Ifølge Kahan blir effekten utnyttet av for eksempel Donald Trump når han tordner om «fake news» i etablerte medier for å samle folk rundt seg og fjerne fokus fra fakta.

Vaksinefrykt skyldes følelser

Selv om vi kanskje føler oss som opplyste og rasjonelle individer, er vi fra naturens side vanedyr som treffer beslutninger med følelsene. Det forteller også førsteamanuensis i psykologi Anne Scharling Rasmussen fra Aarhus Universitet:

– Veldig mange eksperimenter har vist at folk treffer beslutninger basert på følelser, selv om de får høre at de gjør det, og selv om de får høre at det har økonomiske konsekvenser, forteller hun og henviser blant annet til denne studien, publisert i 2007.

Hun nevner blant annet vaksinebevegelsen som eksempel. For selv om forskerne sier at det er minimal risiko for at vaksiner er skadelige, er det likevel mange som er skeptiske, forteller hun.

– Det skyldes antagelig en gammel studie som antydet at vaksiner førte til autisme. Men selv om det senere ble avslørt at studien bygget på falske data, har konklusjonen blitt sittende. Angsten for at det likevel skulle være riktig, har større virkning enn den virkelige faren ved å ikke bli vaksinert, sier forskeren.       

Realisme kan gjøre deg deprimert

Ofte betyr følelser mer for beslutningen enn det rent rasjonelle, men ifølge Rasmussen er det fordi det rett og slett er best for psyken vår.

Vi må med andre ord skjerme oss fra for mange negative inntrykk, selv om det noen ganger kan stride mot sannheten.

– Det tyder på at det er fordelaktig for oss å opprettholde et positivt selvbilde og en illusjon om at vi har kontroll. Hvis man ikke har disse positive illusjonene, kan vi bli rammet av depresjon. Det fungerer altså som en beskyttende faktor, forteller hun.

Subjektivitet er et biologisk beskyttelsesfilter

Dessuten har det tidligere vært fordelaktig å fokusere mer på tilhørigheter enn på riktig og galt, forteller Rasmussen.

– Å være oppmerksom på mulighetene for å knytte sosiale bånd og skape nye relasjoner har alltid vært viktig for mennesket. Vi har fra starten beveget oss i sosiale grupper, og også her har det antagelig vært en fordel å ha et sterkt selvbilde. Det har vært mindre viktig hva man bygger selvbildet på, sier hun.

Enda en evolusjonær grunn til at vi mennesker kan ha en iboende tendens til å ta lett på fakta, er at vi rett og slett ikke kan ta høyde for alt på en gang.

Vi trenger et grovfilter som kan fange opp de opplysningene som er relevante for oss i kraft av verdenssynet vårt, forteller Marie Louise Reinholdt-Dunne.

– Vi er nødt til ubevisst å ha et automatisk filter som sorterer i hva som kommer inn. Hvis vi skulle forholde oss til alle versjoner av en sak på en gang, i tillegg til alle sanseinntrykkene, ville vi ikke klare å sette det ene beinet foran det andre. Vi ville rett og slett bli oversvømt med informasjon, og det ville ha lammet oss totalt, sier hun.   

Bare roboter er hundre prosent rasjonelle

Men det finnes jo også forskere og andre fagfolk som, akkurat som de to psykologene selv, lever av å forholde seg objektivt og rasjonelt til fakta og formidle det videre uten partiskhet, og som derfor må være hevet over oss andre.

Eller hva?

– Har du sett komedien Big Bang Theory? Den med fysikeren Sheldon? spør Anne Scharling Rasmussen.

– Han er et karikert eksempel på en forsker som treffer beslutninger utelukkende basert på fakta og logisk tenkning, men like svart/hvitt er det nok ikke. Alle forskere forsøker å treffe beslutninger på bakgrunn av rasjonell tenkning, men i virkeligheten er det jo bare maskiner som kan operere på den måten, sier hun.

– Ingen er totalt isolert fra omverdenen, heller ikke forskere. Jeg blir selv utsatt for å skulle treffe beslutninger på områder som betyr mye for meg, og da skal man virkelig være oppmerksom på å være rasjonell, selv om man har utdannelsen min, forteller Rasmussen.

Heller ikke Marie Louise Reinholdt-Dunne regner med at det finnes noen som orienterer seg hundre prosent objektivt.

– Jeg har i hvert fall ikke møtt noen enda. Men det er jo litt det samme som å spørre om Gud finnes. Jeg kan ikke si at han ikke finnes. Jeg har personlig bare ikke sett beviser for det, og jeg anser sannsynligheten som liten, sier hun.

Blir det verre?

Forskerne forteller oss altså at vi mennesker alltid har valgt den presentasjonen av virkeligheten som stemmer best overens med våre egne forestillinger fordi det gagner oss rent biologisk.

Men i en tid der det raser debatter om for eksempel Trumps utspill og «alternative fakta», og der mange snakker om at følelser vinner over fakta, skyldes det at den innebyggede mekanismen har blitt sterkere? Det tror ikke forskerne.

– Jeg tror det bunner mer i at sosiale medier gjør at usannheter spres raskere enn før. Vanlige mennesker kan derfor få en opplevelse av at de plutselig kan bli eksperter på et område, selv om store deler av det de leser, kan være usant, sier Rasmussen.

Ifølge Reinholdt-Dunne kan vi like godt venne oss til det.

– Slik har det alltid vært, nå har vi bare blitt mer bevisste på det. Samfunnet går mot flere sannheter – en gang var det bare én sannhet, og det var kirkens. I dag er det flere, sier hun.             

Bli mindre subjektiv ved å innrømme at du er det

Men hvis man likevel vil forsøke å slå av filteret, har forskerne et par råd.

– Verdenssynet ditt vil alltid være et produkt av arv og miljø, men hvis du venner deg til å være oppmerksom på om du er styrt av holdninger eller fakta i et gitt øyeblikk, kan du godt flytte ditt eget fokus med tiden. Vær oppmerksom på hva du er opptatt av og hvordan det kan påvirke de valgene du tar. Bare det å sette spørsmålstegn ved sine egne tanker er et stort skritt, sier Marie Louise Reinholdt-Dunne.

Men du kan også gjøre rent fysiske ting for å bryte mønsteret, forteller Anne Scharling Rasmussen.

– Man kan drive med meditasjon, yoga eller mindfulness for å bli bevisst på hva man egentlig tenker. Den kunnskapen kan kanskje hjelpe med å gå ut av noen vanlige tankemønstre, sier hun.          

Referanse:

Keys DJ mfl: «Leaky» Rationality: How Research on Behavioral Decision Making Challenges Normative Standards of Rationality, Perspectives on Psychological Sciences, 2007. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.