Forsker Bo Rothstein forteller at tilliten til institusjoner som skole og politi er viktig for hvor mye vi stoler på hverandre.

Hvorfor stoler vi på hverandre?

Nordmenn har høy tillit til andre mennesker. Hvorfor det?

23.3 2017 20:33

– Vi finner en sterk sammenheng mellom lav grad av korrupsjon og høy grad av tillit, sier Bo Rothstein, en svensk statsviter som jobber ved University of Oxford.

På Fafokonferansen i Oslo i dag snakket han om sin egen og andres forskning fra flere land.

– Jeg tror at tillit kan genereres gjennom høy kvalitet i samfunnsstyringen.

Rothstein kom nylig med en bok om korrupsjon. Denne forskningen ser han i sammenheng med studier av hvor mye folk flest stoler på andre mennesker.

Vi er usedvanlig tillitsfulle i Norden. Mange flere av oss enn i de fleste andre europeiske land svarer ja på spørsmålet «Folk flest er til å stole på». Samtidig har vi forholdsvis lite korrupsjon og et system som sikrer skole til alle og andre velferdsgoder.

Forskerne kan både måle tillit til institusjoner og mellommenneskelig tillit. Og det viser seg at når vi er trygge på at politiet, domstoler og andre institusjoner fungerer, stoler vi også mer på hverandre, forklarer Rothstein.

– Hvordan du oppfatter politi, sykehus og skolen i ditt lokale miljø er veldig viktig.

Korrupsjon ødelegger

Den solide tilliten vi har i de skandinaviske landene kom før velferdsstaten var på plass, fant en annen svensk forsker som også holdt innlegg på Fafokonferansen.

– Ganske mye av tilliten kan forklares av faktorer som går langt tilbake i tid, sier Andreas Bergh ved Lunds universitet.

Men historien er jo vanskelig å endre. Bo Rothsteins tips for å øke tilliten i et samfunn, er derfor å konsentrere seg om å skape velfungerende systemer.

– Vi må fokusere på ting vi kan gjøre her og nå. Det viktigste vi kan gjøre nå er å øke kvaliteten på institusjonene, sier han.

Det mener også Andreas Bergh. Tilliten er lavere der det er store økonomiske forskjeller mellom folk. Vil du at folk skal stole mer på hverandre, hjelper det imidlertid lite å jevne ut forskjellene gjennom å skattlegge de rikeste enda mer, antyder en undersøkelse som han har gjort.

Faktorer som korrupsjon og manglende muligheter påvirker nemlig mer.

– Det kan fungere å fremme skole og å styrke rettsstaten, sier Bergh.

Påvirker innvandring tilliten?

Hva skjer med tilliten når vi får flere innvandrere?

Her spriker forskningen. En del undersøkelser finner at samholdet og den mellommenneskelige tilliten er lavere i land med stort etnisk mangfold, men det er uklart hvorfor. En sammenheng betyr ikke at innvandringen i seg selv fører til lavere tillit.

En teori er at for eksempel nordmenn har høy tillit til hverandre fordi vi tradisjonelt har vært så like.

– Jeg har alltid vært mistenksom til denne påstanden om at etnisk mangfold i seg selv skaper lavere tillit, for noen av regionene med ekstremt lav tillit, som Sicilia i Italia, er nesten etnisk homogene, sier Rothstein.

I en studie fra 2013 målte han og kolleger tilliten hos 84 000 personer i en rekke regioner i europeiske land. De så også på blant annet arbeidsledighet, økonomisk ulikhet og hvor mange innvandrere som var født utenfor Europa.

Økonomisk ulikhet henger sammen med lavere tillit blant innbyggerne, men ingenting har sterkere sammenheng med tillit enn hvor godt institusjonene fungerer. Forskerne undersøkte ikke bare om institusjonene er korrupte eller ei, men også i hvor stor grad de oppfattes som kompetente og upartiske.

– Effekten av etnisk mangfold forsvinner faktisk når vi kontrollerer for institusjonell kvalitet, sier Rothstein.

– Om du har en oppfatning av at det er lav kvalitet i de offentlige institusjonene, er det lett å tenke at de som kommer inn ikke betaler skatt, sysler med kriminalitet, utnytter velferdssystemet. Da går tilliten ned. Men om du synes kvaliteten er god, tenker du at de nye menneskene som kommer inn må spille etter de samme reglene som deg.

– Bildet er ikke så rosenrødt

Den danske forskeren Per Mouritsen ved Aarhus Universitet er ikke overbevist.

– Bildet av at diversitet ikke betyr noe er for rosenrødt, sier han.

Han viser til en undersøkelse som tyder på at en del skandinaver mener østeuropeere har lav arbeidsvilje, og at de derfor ikke er fullt så villige til å dele på velferdsgodene. Innvandring kan dermed gjøre noe med solidariteten, som henger sammen med tilliten.

Bo Rothstein sier at han bare har gjort en studie av akkurat dette temaet, men viser til at også annen forskning tyder på at institusjonene spiller en viktig rolle. En dansk studie fant at innvandrere har høyere tillit dersom de føler at de har blitt rettferdig behandlet av de danske institusjonene.

– Jeg sier ikke at innvandring ikke er et problem for tilliten, men at det ikke står så skrevet i stein som mange har påstått.

I byer som Malmö i Sverige er det mange innvandrere. Der er tilliten lavere enn i Stockholm, men den er likevel mye høyere enn de fleste steder i Europa.

Det er omdiskutert om innvandring påvirker tilliten i et samfunn. Resultatene blir dessuten forskjellige etter om man måler tilliten til mennesker generelt eller tilliten til naboen, fant den norske forskeren Dag Wollebæk som skriver om funnene i Aftenposten.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.