På ungdomsskolen får elevene lekseplaner og læreren styrer arbeidet. På videregående må de i større grad jobbe selvstendig.

Elever uforberedt på ansvaret i videregående skole

Det kommer brått på elevene at de må jobbe selvstendig. Mange lengter tilbake til ukeplaner og lærerstyring.

29.6 2016 04:00

«Du har mye mer ansvar selv», sier en av elevene som er intervjuet i en undersøkelse om overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole.

Ansvar for egen læring, å tilegne seg kunnskap på egen hånd. Det skal norske elever ha blitt forberedt på i grunnskolen.

Men når de begynner på videregående, blir skolehverdagen hard for mange. Det viser en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Vanskelig å styre selv

Hva forventer ungdomsskoleelevene det siste året på ungdomsskolen, og hva møter dem det første året på videregående skole (VGS)?

Forskerne har intervjuet 73 elever og 61 lærere i grunnskolen og VGS’ studieforberedende programmer, altså studiespesialisering, idrettsfag og musikk, dans og drama. Studien kan dermed ikke si noe om norske elever generelt.

Svarene tyder på at ungdommene er dårlig forberedt på å ta ansvar for at de lærer det de skal.

De synes det er vanskelig å holde styr på alt selv når de ikke lenger har detaljerte ukeplaner og lekser som lærerne sjekker.

Mange ønsker seg tilbake til kontrollen i ungdomsskolen.

Når læreren ikke følger med på det du gjør i like stor grad, «kan du rett og slett velge å bare melde deg helt ut, sitte på pc eller gjøre hva du vil, egentlig», som en elev sier.

Lærer best på egen hånd?

Det er delte meninger blant elevene om det er en ulempe eller en fordel at det blir mer selvstendig jobbing. Mens noen mener at friheten frister elevene til å jobbe mindre i fag de ikke har så stor interesse for, synes andre at de lærer mer når de kan styre selv.

En annen norsk forsker, Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark, har tidligere sagt til forskning.no at mye ansvar for egen læring ikke ser ut til å gi det beste utbyttet for elevene. Det er sosialt og faglig fellesskap som fungerer, mener han.

Dårlige studieteknikker

Ifølge NIFU-undersøkelsen varierer det hvor godt grunnlag elevene har for å ta i bruk studieteknikker, kalt læringsstrategier. Dette kan være alt fra å lage tankekart til å ta notater for å forstå pensum.

Elevene mener de vet hvordan de lærer best, og at de tar i bruk disse arbeidsmåtene. Noen av ungdomsskolelærerne har det samme inntrykket som elevene, mens andre ikke er fullt så sikre på at elevene faktisk bruker teknikkene som de har lært om i grunnskolen.

«Jeg tror nok noen kan strategiene, men om de er veldig bevisste på hva som funker best for seg, det er jeg i tvil om», sier en lærer.

En del elever på videregående innrømmer at de ikke bruker strategiene. Og noen av lærerne deres erfarer at mange elever kommer fra ungdomsskolen uten å vite helt hva det vil si å lære.

Klarer ikke å argumentere

Forskerne har også sett på hvor godt forberedt elevene er på å takle læreplanens krav i norsk for videregående skole.

Mange elever har ikke forutsetninger for å oppnå alle kravene i verken muntlig eller skriftlig norsk. Elevene klarer ikke i stor nok grad å reflektere, argumentere, begrunne og være saklige.

Karakterer gir en pekepinn på hvem som er flinke til dette. Men hvor godt forberedt blir elevene gjennom ungdomsskolen? Her mener både elever og lærere i videregående at det står dårligere til enn det elever og lærere i ungdomsskolen gjør.

Det å delta i diskusjoner og å skrive kreative og informative tekster er derimot alle enige om at elevene har lært.

Forskerne konkluderer med at elevene har ganske gode muligheter til å henge med dersom læreplanen i ungdomsskolen blir fulgt. For temaene de da møter på videregående vil være kjente fra ungdomsskolen, slik at elevene vet hva som møter dem faglig.

Undervisningsmetodene kjenner elevene også igjen fra barne- og ungdomsskolen. Læreren starter gjerne timen med å gå gjennom det som skal læres, og så gjør ungdommene oppgaver.

 

Referanse:

Berit Lødding, Eifred Markussen og Sabine Wollscheid: Kvalitet, innhold og relevans i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Sluttrapport. NIFU Rapport 2016:1.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse