– Vi er ved kometen!

Etter 22 minutter med venting kunne Sylvain Lodiot og de andre forskerne i ESA-kontrollrommet slippe jubelen løs.

– Har aldri sett at den har oppført seg så kontrollert, dette var perfekt, sa en av forskerne umiddelbart etter at det var bekrefta at alt hadde gått bra.

– Nå har vi kommet oss av motorveien, neste oppgave er å manøvrere oss rundt i en kaotisk by, sa samme mann i direktesendinga.

Rosetta ble skutt opp fra Centre spatial guyanais i Fransk Guyana 2. mars 2004.

Etter 10 år og 5 måneder i rommet, 31 av disse månedene i dvale, og 6.405.843.600 tilbakelagte kilometer, har romsonden nå nådd målet sitt – kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko.

Rosetta brukte rakettkraft i seks og et halvt minutt for å styre seg inn mot kometen, 22 minutter senere kom beskjeden om at alt hadde gått som planlagt.

• Les også: – Hallo, verden!

– Det mest sexy oppdraget noensinne

Stemninga i ESA-kontrollrommet i Darmstadt, Tyskland var forholdsvis avslappa i den snaue halvtimen de tilstedeværende venta på at bekreftelsen fra Rosetta – et sted mellom Mars og Jupiter – skulle nå Jorda.

De involverte var merkbart roligere enn de var i januar, da de venta på bekreftelsen på at sonden hadde våkna etter to og et halvt år i dvale.

• Les også: Kometjeger vaknar snart til liv

Det betyr likevel ikke at dagens oppdrag var enkelt og greit.

– Dette er første gang noen har gjort noe lignende, det er alltid veldig mye som kan gå galt, sa ESA-forsker Matt Taylor til Guardian tidligere på dagen.

I live-strømminga før bekreftelsen kom kalte samme mann oppdraget «det mest sexy, mest fantastiske oppdraget noensinne».

Planlegger landing

Rosetta er nå omtrent 100 kilometer fra kometen som haster gjennom verdensrommet i 135.000 kilometer i timen. Den går foreløpig ikke inn i bane rundt kometen, men holder den neste dagene avstanden.

Kometens gravitasjon er såpass svak at Rosetta blir nødt til å bruke rakettkraft med jevne mellomrom for å holde seg i nærheten.

Se Rosettas reise her

De neste månedene skal sonden, ved hjelp av en rekke kompliserte manøvre, redusere avstanden til omtrent 25 kilometer.

Da kan kometen kartlegges nøyaktig, og landingen, som skal skje 11. november, planlegges i detalj.

– Vil være på høyde med Voyager

– Jeg var veldig spent, men har skjønt på signalene som har kommet tidligere at det har sett bra ut, sier professor emeritus Kaare Aksnes ved Universitetet i Oslo til NRK.no.

Han påpeker likevel at den mest kritiske fasen gjenstår, selve landinga på kometen.

– Den merkelige fasongen på kometkjernen er en kompliserende faktor. Hadde kometen vært helt kuleforma ville banen blitt rent sirkulær eller elliptisk – nå må de føle seg fram.

Kometen ser ut som to kometer som sitter fast i hverandre, Aksnes sier den minner om en misdanna potet. På 100 kilometers avstand er gravitasjonen fra kometen såpass liten, men når den begynner å nærme seg blir den irregulære fasongen et potensielt problem.

Hvis Rosetta lykkes med landingen sier Aksnes at det vil være en fantastisk bedrift.

– Det vil være helt på høyde med Voyager-ferdene.

Svaret får vi 11. november.