Martin Ødegaard (16 år) er tidenes yngste tippeligaspiller, tidenes yngste målscorer i tippeligaen og tidenes yngste landslagsspiller.

Hvordan blir noen barnetalenter superstjerner?

Noen barn imponerer som åpenbare sportstalenter tidlig. Men hvorfor falmer noen talenter, mens andre blir toppidrettsutøvere med millionlønn? Å bli født tidlig på året er en klar fordel, ifølge forsker.

26.9 2014 05:00

Året er 2005 - en liten gutt på 7 år skyter fart med ballen, finter lett ut alle motstanderne på vei mot mål. Gapende foreldre står på sidelinjen når lilleput-laget slår erkerivalen. For et talent! Han kommer til å nå langt, kanskje spille på landslaget! Årene går, men han utmerker seg sjeldnere. Selv hans mor innser etterhvert at han aldri vil komme til å spille på A-laget til Vålerenga. 

Mange smågutter drømmer om å bli fotballspiller i England, og tjene millioner. Enkelte jenter også. Men bare noen ytterst få klarer å få landslagsplass så tidlig som 15-åringen Martin Ødegaard fra Strømsgodset.

19-åringen Mats Møller Dæhli, som nå spiller på Cardiff, var bare 17 år da han fikk kontrakt med Manchester United. Caroline Graham Hansen, karakterisert som vår mest talentfulle kvinnelige fotballspiller, inngikk nylig proffkontrakt med tyske Wolfsburg. Hun vil trolig tjene en million kroner i årslønn i en alder av 19 år.

Hva skal til for å utvikle talenter til å bli toppidrettsutøver? Og hvorfor falmer åpenbare talenter? Kan man skusle bort et talent, og kan trenere overse talenter?

En som har mange av svarene, er universitetslektor Stig Arve Sæther ved NTNU i Trondheim. Han forsker på talentutvikling i barne og ungdomsidrett, og driver prosjektet Fotball og Talent som har fulgt et årskull aldersbestemte landslagsspillere i fotball siden 2005, fra de var 13 år.

Hva er talent?

Foreldre kan tro at deres barn har talent, men de er ofte inhabile. Finnes det en objektiv definisjon på talent?

- De fleste gjenkjenner et idrettstalent når de ser det. Et talent-barn utmerker seg ved å ha de beste fysiske ferdighetene i sin aldersgruppe. De har også talent for trening - de tåler å trene mye rent fysisk, og de liker det.

Men talenter har også mental mestring, de takler både seire og motgang, både på trening og i kamper, sier Sæther. Kriteriene har han funnet etter å ha spurt 14 tippeligatrenere om hvordan de definerer talent.

Det mange barn og foreldre lurer på, er hvordan man klekker ut disse talentene til å bli stjerner etterhvert. Sæther har forsket på dette. 

Mange forhold er avgjørende når en barnestjerne klarer overgangen fra lovende til å bli en toppidrettsutøver i tenårene. Utøveren selv, trenerne, foreldrene, treningsforhold og omgivelser. Men også flaks og tilfeldigheter. Som når på året de ble født. 

Fysiske forhold rundt spilleren spiller mindre rolle enn mange antar. Trenere og foreldre betyr mye, men aller mest avhenger suksess av utøveren selv, ifølge forskning. Tidligere forskning har vist at talentbarn som får prøve ut ulike idretter, lykkes best. 

Tre faktorer går igjen

Disse tre faktorene kjennetegner barn og unge som ble definert som talenter, og som når langt som seniorspillere: 

  •  De trener mye på egen hånd, i tillegg til organisert trening
  •  De har trent og spilt kamper med eldre spillere
  •  De er født tidlig på året.

Fødselstidspunkt kan naturlig nok ingen gjøre noe med. Bortsett fra at ambisiøse foreldre kan ta dette med i betraktning når de planlegger å få barn.

10 000 timer 

I idrettskretser har det utviklet seg en tommelfingerregel for hva som må til av treningsmengde for å nå toppnivå. Man må legge inn 10 000 treningstimer i løpet av en tiårsperiode. Så mye hadde for eksempel Bjørn Dæhli trent for å nå verdenseliten da han var på høyden. 

- Dette tilsvarer altså tusen treningstimer i året, eller 19 timer i uken. Det utgjør nesten tre timer per dag, inkludert lørdag og søndag, hvis vi tenker et 10 års perspektiv, forklarer Sæther. 

Dette er total treningsmengde, som inkluderer både organisert trening, kamper og trening på egen hånd. Egentreningen bør være lystbetont, uorganisert lek, der barna trener med hverandre eller alene. Typisk fotball på løkka, forklarer Sæther. 

Leken trenger ikke ha med selve sporten å gjøre. Det viktige er at barnet får bred bevegelseserfaring. En tidligere studie viser at tidlig spesialisering gir stor risiko for frafall.

Det anbefales at organisert trening bare utgjør en liten andel av totalen i yngre aldersgrupper. Sæther presiserer at spillerens indre motivasjon er avgjørende for å orke å trene så mye. Tidligere forskning har vist at unge spillere ofte viser tegn til utbrenthet. 

- Det har ingen hensikt å trene for eksempel to timer ekstra på egen hånd i tillegg til en times organisert trening, hvis man ikke har lyst, sier han. Da blir gleden borte, og treningseffekten kan bli redusert. 

Derfor gir det ingen mening for foreldre å presse barna til å trene hvis de ikke selv vil. 

- Det anbefales at 80 prosent av treningen er lekbetont, og bare 20 prosent er organisert. 

Indre, sterk motivasjon 

Det som kjennetegner idrettsutøvere som har klart overgangen fra å være talentfullt barn, er nettopp at de trente mye på egen hånd fra de var små. 

- De har lagt inn minst like mye uorganisert trening på fritiden, som de har hatt av organisert trening, sier Sæther.

Disse barna har gjerne en sterk indre drivkraft til å bli gode, gjerne uavhengig av ferdigheter.

- De synes rett og slett sporten er veldig gøy. Spillerens egen, indre motivasjon, er også det fremste kjennetegnet i trenernes definisjon av talent og hva som kjennetegner dem som lykkes. 

Tålmodighet er også viktig - at de i perioder med motgang, holder ut og ikke gir opp. 

- Dette kan være perioder med skader, at de ikke blir tatt ut til å spille på laget, eller at de ikke har fremgang i ferdigheter. Mange kan da bli fristet til å gi opp, og slutte å trene. Mens andre holder ut, fordi de skjønner at det sporten innebærer både opp- og nedturer.

- Dette er en form for mentale ferdigheter, som vi ser noen har mer av enn andre. sier Sæther. En tidligere studie viser at gjentatte skader kan unngås. 

Men vi ser også at tilbakemelding er viktig. Enten fra trener, eller foreldre. 

- De som har lyktes, oppgir at det har vært viktig å bli sett, at noen har lagt merke til fremgangen deres. 

Fordel å være født tidlig 

Det å være født tidlig på året, øker sannsynligheten kraftig for å bli plukket ut som et talent som får ekstra oppfølging. Det viser flere forskningsstudier.

- 50 prosent av dem som defineres som talenter er født mellom januar og mars. Hele 70-80 prosent er født første halvår, sier Sæther. Dette kalles relative age-effect.

Disse barna får et naturlig fortrinn i forhold til barna i samme årskull som er født senere på året. 

- Vårbarn er litt større, litt raskere og kan ha litt bedre motoriske ferdigheter enn høstbarn, i kraft av at de har levd litt lengre. Sammenligner du et januar-barn med et desember-barn, så har de nesten et års forsprang. De 19-årige fotballproffene Mats Møller Dæhli og Caroline Graham Hansen er født henholdsvis er født 2. mars og 18. februar samme år. 

Er du fysisk stor, blir du automatisk lagt mer merke til og ofte definert som et talent.

- Men det er ikke sikkert du er det. Og dette er selvsagt veldig trist for høstbarn, tilføyer han.

For man vet ikke om disse barna som de voksne tror er talenter, har nok indre motivasjon til å nå langt. 

- Kanskje de ikke har samme eierskapsforhold til det tilsynelatende talentet sitt, som de barna som må kjempe mer for å bli lagt merke til, sier Sæther. Kometen Martin Ødegaard er for eksempel født så sent på året som 17. desember. 

Går glipp av talenter?

Risikerer idrettstrenere å satse på å utvikle feil personer dersom fysiske ferdigheter er eneste kriteriumet, mens andre kriterier ved spilleren kan være vel så viktig? En stor nederlandsk studie viste i fjor at vi overser framtidens fotballstjerner. 

I flere land på kontinentet og i Storbritannia har de nå satt fokus på ulempen av relative age-effekten, forteller Sæther. 

- Man har begynt å tilby egne lag for høstbarn, slik at de skal få utvikle seg videre uten å komme i skyggen av vårbarna. 

Ofte kan det være en ulempe å komme lett til det, i ung alder. Er man ikke dedikert til å trene mye på fritiden, vil mange av dem som hadde best ferdigheter i småskolealder, bli tatt igjen av andre jevnaldrende. 

- Mange flinke spillere opplever at de blir tatt igjen av andre i 13-14-årsalderen. Da kan gleden bli borte for mange, sier Sæther. 

- Trenere har et ansvar for å utvikle alle. Det kan ødelegge muligheten for mange til å utvikle seg, dersom trenere ikke gir de middels gode spillerne oppmuntring når de når nye mål. 

Evne til å takle forventninger

Men det kan koste mer enn det smaker å være et talent. Forventingene er høye både fra lagkamerater, trenere og foreldre. De forventer at man gjør sitt beste, og sørger for seier for laget. 

- Noen takler ikke dette forventningspresset. Andre barn har større kognitiv evne til å takle dette presset, slik at de ikke blir handlingslammet.

- Det hjelper ikke å være et talent og bare ha trent 5000 timer i en alder av 16 år, dersom du ikke er villig til å trene de siste 5000 timene. Det kommer alltid nye spillere  inn fra sidelinjen som trener de 10 000 timene uavhengig av om de ble oppfattet som talent tidlig.  

Slik er en god trener

Gode trenere er også viktig for å nå langt. Men hvordan er en god trener? 

- Trener kan både være døråpnere og dørlukkere, poengterer Sæther. Han mener læringsklimaet på laget kan være avgjørende. 

Forskning viser at trenere som er oppgaveorienterte, lykkes bedre enn de som er prestasjonsorienterte. Dette kan Bundesliga-spiller Caroline Graham Hansen bekrefte. 

- Det er viktig å ha trenere som verdsetter utvikling fremfor resultater. Mine trenere har sett meg, og hatt fokus på at jeg skulle utvikle meg som spiller. Da kommer resultatene etterhvert, mener hun. 

Stig Arve Sæther forklarer videre: Trenere bør være mer opptatt av de individuelle spillernes oppgaveløsning, enn om laget vinner eller taper. Spesielt gjelder dette de som trener barn, sier Sæther. Enkeltspillere kan ha gjort en formidabel innsats i forhold til sin forutsetning, selv om laget tapte. Å ikke bli verdsatt for dette, kan ødelegge mye. 

- Barn klarer ikke rent kognitivt å skille mellom innsats og resultat. De skjønner ikke at de kan ha gjort en god innsats, selv om laget tapte. Taper de, tror de at de var dårlige, og kan miste motet. Treneren må derfor fokusere på om hver spillers innsats. 

Hvis treneren kritiserer kampresultatet, kan han overse utviklingen til hver enkelt spiller. 

De beste trenerne legger merke til individuelle spillere som når en ny milepæl, uavhengig av lagresultatet, forklarer Sæther.  

- Trenerens oppgave er å utvikle alle spillerne. Det er lettere å utvikle dårlige ferdigheter enn gode. Men også gode spillere trenger å få utfordringer, så de utvikler seg. De trenger å ha noe å strekke seg etter, ellers kan de begynne å kjede seg. 

Derfor krever et talentfullt barn en trener som skjønner dette. 

Den kritiske alderen

Det er i 13-19-årsalderen at barna legger grunnlaget for en eventuell voksen karriere. Eller hopper av. 

- I denne alderen er det mange som føler de må ta et valg. Noen føler det problematisk å trene så mye som det som trengs. De føler seg sosialt isolert fra andre venner, og at de må ofre for mye av andre aktiviteter. 

De må velge om de vil fortsette å trene mye, eller trappe ned. De som velger å fortsette, føler det ofte ikke som et offer. De får nye venner innen sporten, og er fornøyd med det. 

I denne alderen vet vi ennå ikke hvem som kan bli best, påpeker Sæther. Det finnes eksempler på noen som blomstrer sent, som først folder seg ut i 17-18-årsalderen. 

Han har ingen tro på at det er noen spillere som når toppen tidlig, og at de derfor bør spille i viktige A-lagskamper eller tas ut til å spille landskamper hvis de er i landslagstroppen. 

- Det er ingenting i veien rent fysisk for at de som er gode som 15-åringer, vil være gode også senere. Det er en vanlig strategi å holde unge utøvere litt tilbake. Det kan være mange grunner for det. Unge spillere får et sterkt forventningspress fra media. Noen tåler det, og presterer uansett, mens andre med fordel bør skjermes. 

Kan gå for fort

Framgangen kan tvert imot gå for fort, mener Sæther. Det kan bli for mye trening. Særlig gjelder dette de som velger idrettsfaglig linje på videregående skole. 

- Her kan det bli så mye organisert trening, at ikke alle takler det. Da er det kanskje bedre å gå vanlig videregående, og så trene så mye som man har lyst til.

- Har du vært med i Dana-cup som 14-åring, må du lenger ned i Europa neste år for å toppe dette. 

For mange kan det virke demotiverende å nå langt for tidlig, sier Sæther, som nevner Jon Carew som et eksempel. 

- Han fikk spille Champions League-finalen for Valencia som 20-åring. Han forteller selv at han mistet noe av motivasjonen den dagen. Uansett hva han gjorde etter dette, kunne han ikke oppnå noe mer. Å representere Norge under VM, var jo urealistisk. 

- Unge trenger noe å strekke seg etter. 

Og alt håp om å spille på landslaget er ikke ute, selv om jevnaldrende spillere tas ut til å spille på juniorlandslaget som 16-åringer. 

Det er flere eksempler på unge spillere som er blitt tatt ut til å spille på landslaget fra eliteserien i andre deler av landet.

Hva ser trenere etter?

Resultatene tyder på at de fleste trenerne hovedsakelig fokuserer på spillernes ferdigheter, men også mentale faktorer ble beskrevet som viktig.

- De fleste mente at spillernes utvikling var avhengig av spillerne selv.  Og selv om de fleste trenerne mente å ha klare syn på hvordan de kunne identifisere de mest talentfulle spillerne, har de visse problemer med å definere hva det er. 

Stig Arve Sæther jobber nå med en langtidsstudie over 10 år der han har fulgt 300 spillere fra de var 13 år. 

Hensikten er å forsøke å finne likhetstrekk mellom de som henger med, og blir gode seniorspillere blant barnetalentene. Studien blir ferdig i 2015. Så langt har under 200 falt fra som aktive spillere, mens resten fortsatt henger med. 

Referanse:

Stig Arve Sæther: Talent Identification in Soccer. What do Coaches Look for? 2014. Idrottsforum.com. 

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse