Hvis du gjerne vil at barnet ditt skal bli verdens raskeste 100-meterløper eller avløse Caroline Wozniacki på toppen av verdensrankinglisten i tennis, er det beste du kan gjøre å slappe av og la barnet boltre seg ved å løpe rundt på banen eller ved å prøve alle mulige andre idrettsgrener.

Ny forskning fra Københavns Universitet viser at barn blir bedre til individuelle idrettsgrener når de har fått lov å ha noen «roteår».

– Det ser ut til at jo mindre målrettet man er som barn, jo bedre er det. Barn som først blir spesialisert etter noen år er generelt mer motivert, får færre skader og når lenger med karrieren enn barn som blir spesialisert med det samme.

Det forteller Anne-Marie Elbe, førsteamanuensis i idrettspsykologi på Københavns Universitet.

Hard trening kveler lysten

Elbe har blant annet analysert spørreskjemaer fra 722 danske idrettsfolk på mellom 15 og 50 år, som enten blir eller har vært støttet av Team Danmark innenfor en av 32 forskjellige idrettsgrener.

En forklaring kan være at tidlig talentutvikling til tider er preget av overambisiøse voksne og harde trenere, slik at utviklingen blir mer hard enn morsom.

Hvis barnet derimot får plass til å leke og utfolde seg, kan det antagelig øke motivasjonen og viljen til å lære mer senere.

Resultatene er tydelige innenfor individuelle idrettsgrener som friidrett, tennis eller seilsport. Når det kommer til lagsport, er bildet litt mindre klart.

Sterk vilje driver de beste fotballspillerne

Fotball er blitt behandlet i en særlig underanalyse for å finne ut om profesjonelle fotballspillere startet tidlig eller sent med spesialtrening, og om utvalgte faktorer kan brukes til å definere hvordan man best utvikler et talent.

Det kunne være mengden av trening på bestemte tidspunkter i utviklingen, antallet medaljer i juniorårene eller viljen til å nå til topps.

Undersøkelsen viser at bare tre faktorer skiller de beste fotballspillerne i Danmark fra kolleger som har nådd nivået like under:

1. Den første deltakelsen i en internasjonal kamp fant sted da barnet var 14,5 år. Voksne fotballspillere i «undereliten» debuterte allerede da de var 12,7 år.
    
2. Målrettethet og viljestyrke var betydelig høyere hos eliten.
    
3. Lysten til å utsette trening var betydelig lavere hos eliten.

Oppdagelsen gir en del av forklaringen på hvordan talenter med ulik bakgrunn kan være med i den samme landslagstroppen.

Psykologi ser nemlig ut til å være en avgjørende faktor for hvor langt et talent når, mer enn hvor og når man har trent.

– Innenfor fotball ser det ikke ut til å gjøre en forskjell når man spesialiserer seg. I stedet kan vi se at spillernes vilje er svært viktig og gjør en signifikant forskjell på elite og underelite, sier Anne-Marie Elbe.

– Det kan skyldes at det er mulig å klare seg godt i fotball selv om man gjemmer seg litt på laget eller til tider ikke trener fullt ut. Det betyr at de som har en sterk vilje til likevel å trene fullt ut, også er de som har størst sjanse for å få suksess.

– I de individuelle idrettsgrenene blir du helt tiden målt på sekundet, centimeteren eller er noe annet hvor du ikke kan gjemme deg på samme måte, spekulerer Elbe.

Mental trening gjør ungdom sterkere

Ifølge Elbe indikerer resultatene – som er sendt inn som artikler til forskjellige tidsskrifter – at organisert, mental trening kan få fotballspillere til å nå et høyere nivå.

Forskere fra Københavns Universitet er for øyeblikket i ferd med å legge siste hånd på en undersøkelse av 13 til 18 år gamle spillere i FC København og AB.

– Det ser ut til at vi kan optimere ferdigheter innenfor avslapning, målsetting og teambuilding, slik at spillerne får betydelig bedre psykologiske evner, og det kan kanskje hjelpe dem senere i karrieren, sier Elbe.

Forskningen skal inngå i Team Danmarks planer for hvordan man best avler fram talenter innen dansk idrett.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanse og lenker

Anne-Marie Elbes hjemmeside