Nå er transfervinduet i Europas store ligaer stengt, og handelen med spillere settes på pause fram til vinteren.

Nå er det på tide å innkassere pengene klubbene har investert i å utvikle unge talenter.

Den danske fotballspilleren Christian Eriksen gikk fra nederlandske Ajax, hvor han har vært siden han var 16, til engelske Tottenham, i en handel som angivelig gjør ham til den dyreste danske fotballspilleren noensinne.

Men mange av de aller beste fotballspillerne når aldri så langt.

Det mener den nederlandske forskeren Marije Elferink-Gemser fra Universitetet i Groningen, som i et stort forskningsprosjekt har fulgt de unge talentene på rekruttlagene til nederlandske fotballklubber, som er berømt i hele verden for sitt talentarbeid.

– Det er vanskelig å si nøyaktig hvor mange talenter vi overser, fordi mange ikke når fram til de lagene vi har studert. Men det er klart at det er en stor gruppe som blir oversett, og det betyr at noen av våre aller største talenter kanskje aldri får sjansen fordi de blir valgt vekk fra en tidlig alder, sier Elferink-Gemser til Videnskab.dk.

Fysikk er en dårlig indikator

Ifølge Elferink-Gemser mener mange trenere at de har en særlig magefølelse for hvilke spillere som senere blir stjerner.

– Vi har bedt trenerne komme med spådommer, noen har selvfølgelig mer rett enn andre. Men det er også en selvoppfyllende profeti: Hvis en trener eller en talentspeider sier: «Det er en god spiller», så vil man forvente mer av den spilleren, og vedkommende vil få mer oppmerksomhet og spilletid.

Problemet er at mange trenere fokuserer for mye på fysikk i en for tidlig alder:

– Utholdenhet er for eksempel en svært viktig faktor for voksne fotballspillere: Kan du fullføre en hel kamp over 90 minutter? Men utholdenheten i 12–14-årsalderen sier lite om hvem som vil lykkes senere.

– Faktisk er det slik at spillerne som ikke får en profesjonell kontrakt før de blir 21, klarer seg litt bedre enn de som får det tidligere. Når spillerne når 16-årsalderen, skjer det noe: De som senere blir profesjonelle, viser nå bedre prestasjoner.

Umodne talenter undervurderes

Noen ting viser seg imidlertid tidlig hos de spillerne som senere får suksess. For eksempel er det bedre til å drible og sprinte allerede som 14-åringer.

Det fremgår av en studie Elferink-Gemser og kollegene hennes fikk publisert i tidsskriftet Journal of Sports Science i 2012.

Men ifølge Elferink-Gemser er det store avvik i den aldersgruppen, noe som gjør det vanskelig å bruke dette til å spå suksess.

Den store risikoen er at vi overvurderer de spillerne som modnes tidlig:

– Vi kan se at modenhet har en enorm betydning i tidlig alder. Gjennomsnittlig vokser gutter raskest når de er 14 år, men noen gutter vokser tidligere. Det betyr at de er fysisk sterkere og kan løpe raskere enn sine jevnaldrende. Men problemet er at det ikke nødvendigvis forteller oss så mye om hvor gode de vil være når de når seniornivå.

Det kan få trenerne til å utelukke de umodne spillerne på grunn av fysikken.

Effekten kan forsterkes ytterligere av den såkalte «relative age effect», altså at spillere som er født først på året, vil være lenger framme i utviklingen:

– Det kan virke latterlig, men det betyr altså veldig mye når på året folk er født. Før i tiden var det august som ble brukt for å dele inn i lag i Nederland. Da ble lagene fylt med spillere som var født i august og september. I 2000 flyttet man det til januar, og da snudde bildet: Nå er de talentlagene fylt med spillere fra januar og februar.

Sen utvikling kan bli en fordel

Men hvis de umodne talentene kan overleve på talentlagene, kan de ende med å få et forsprang.

– Men vi kan se at hvis en gutt blir senere fysisk moden enn lagkameratene sine, så må han bli veldig god på de tekniske og taktiske aspektene for å kompensere. Hvis han klarer å holde seg på laget til han har innhentet de andre fysisk, så har han en fordel.

Faktisk er nettopp den taktiske sansen helt avgjørende når spillerne skal ta spranget fra talentlagene til seniornivå:

– Vi kan se at de taktiske evnene og evnen til å arbeide med seg selv er viktig gjennom hele forløpet, men det blir særlig viktig når vi når til det punktet hvor de skal ta skrittet til seniornivå. Her er alle de spillerne som ikke er raske, teknisk dyktige og utholdende allerede valgt vekk. Derfor er det vanskeligere å skille seg ut med teknikk og fysikk.

Derfor blir de taktiske evnene helt sentrale:

– I aldersgruppen 16–18 år kan vi, for fire av fem midtbanespillerer, forutsi hvem som vil få en profesjonell kontrakt før de er 21 år, bare ved å se på de taktiske evnene: Hvor flinke er de til å treffe beslutninger og plassere seg riktig på banen. Vi ser den samme effekten for angripere og forsvarere, selv om det er litt mindre uttalt.

Trener på egen hånd

En ting som ifølge Elferink-Gemser ser ut til å være en forutsetning for talent generelt, er evnen til å arbeid med å forbedre seg selv.

– Vi har begynt å filme treningsbanene en halv time før og etter hver trening. Her kan vi se at det alltid er de samme spillerne som kommer først ut på treningsbanen med en pose baller og trener for eksempel frispark. Det er også de samme som blir hengende i garderoben helt til treningen begynner, slik at treneren må banke på døren og minne dem på å komme ut.

De som er tidlig ute, utvikler seg raskest gjennom sesongen. De scorer høyest i tester av evnen til å styre egen trening, og de får oftere suksess senere i karrieren.

– Det er et helt klart bilde, basert på utviklingen av 2000 talenter fra de ti mest populære idrettene i Nederland, som vi har fulgt gjennom fem år. Evnen til å styre sin egen læring er helt sentral. Det er også et fenomen man ser hos andre talenter, for eksempel blant studenter eller musikere.

Referanser:

Barbara C. H. Huijgen mfl: Multidimensional performance characteristics in selected and deselected talented soccer players. European Journal of Sport Science 2012. Sammendrag

Marije T Elferink-Gemser mfl: The marvels of elite sports: how to get there? Br J Sports Med2011;45:683-684 doi:10.1136/bjsports-2011-090254

_________________________

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.