Barn med fedme får behandlingstilbud på egne klinikker. Etter mange måneders behandling blir ikke fedmen borte.

Behandlerne av barnefedme får det ikke til og skylder på barna

Redaktøren har ordet:

Behandling av barn og unge med fedme gir svært svake resultater. Men dreier det seg om svake mennesker eller mangelfulle behandlingsopplegg?

7.9 2016 04:00

Rett før sommeren kom en rapport om behandling av barnefedme. Virker behandlingen og hvor godt?

Den har vi i forskning.no ventet lenge på. Vi har skrevet om studie etter studie som viser at fedme er vanskelig å behandle. 

Så når en ny rapport skulle komme, bestilt av to av de største behandlingsinstitusjonene i Norge, ja så var det spennende.

Halvannet år forsinket kom rapporten. Overskriften hos Kunnskapssenteret var «Tiltak for barn og unge hjelper mot overvekt og fedme». 

At tiltak hjelper er jo en god nyhet, men da vi begynte å lese, trodde vi nesten ikke våre egne øyne.

Hjelper ikke

For hva fant forskerne ved Kunnskapssenteret ut om behandling av barnefedme?

Tiltakene hjelper ikke.

Vel, de hjelper bittelitt, men så lite at den optimistiske overskriften er direkte villedende.

Ett eneste BMI-poeng

Overvekt og fedme måles i BMI, som viser balanse mellom høyde og vekt. 

Rapporten viste at gjennomsnittlig nedgang i BMI etter månedsvis med behandling var 1 poeng. Ett. One.

Det vil i praksis si to kilo, maks tre.

Forskerne ved Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet har gått gjennom de lengste, beste og mest systematiske studiene i Norge og internasjonalt.  Ialt 74 studier om langvarig behandling av barn og unge med fedme, der tiltaket er livsstilsendring, det vil si overgang til sunnere mat og mer aktivitet. De unge pasientene gikk i gjennomsnitt ned ett BMI-poeng.

Gunn

La oss si at en ungdom med fedme starter behandling på en av landets sykehusklinikker for barn og unge med fedme. La oss kalle henne Gunn.

Gunn er 14 år og ferdig utvokst. Hun er 1,60 høy og veier 82 kilo. Det vil si BMI 32 og hun har dermed fedme som kan være farlig for helsa hennes.

Etter et helt års behandling på klinikken, der Gunn har blitt fulgt opp med helsesjekk, veiing og veiledning, der foreldrene er tatt med i behandlingen, veier hun 80 kilo. Det er fortsatt helseskadelig fedme.

Eller kanskje hun har ikke gått ned i det hele tatt, men stått stille i en fortsatt usunn kropp.

Vil Gunn være fornøyd? Vil foreldrene? Vil behandlerne?

Ikke selverklærte fiaskoer

Det finnes behandlingstilbud for barn og unge med fedme i på offentlige sykehus i Ålesund, Oslo, Trondheim, Bergen og Vestfold. Sunnere mat og mer aktivitet for barnet og familien er hovedtiltaket. Målet med behandlingen er at barn med fedme som fortsatt vokser, skal stabilisere vekta si, mens ferdigvokste ungdom med fedme skal ned i vekt. 

Klinikkene har vært tause om egne resultater, til tross for at de har målt og veid barn i årevis. Det blir også forsket på ung fedme ved sykehusene, men ingen av disse studiene er med i den nye rapporten. 

Rapporten viser at altså at livsstilsbehandling gir lite effekt. 

Allikevel har ikke klinikkene erklært seg selv som fiasko. Hvordan kan det ha seg?

Uklar dokumentert helseeffekt

Jo, de bruker annen valuta enn vekttap og vektstabilisering. De snakker om helsegevinst.

Helsa blir bedre, sa Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas fra Kunnskapssenteret i et intervju med forskning.no. De får lavere risiko for sykdommer som følger fedme, som diabetes 2 og hjerteproblemer.

Men Gunn på 80 kilo har fortsatt stor fare for diabetes, den er bare blitt litt mindre. Og forskerne er slett ikke sikre på hvor stor helsegevinsten er for ett BMI-poeng og hvordan de skal måle den.

Ingen kan motsi behandlerne i at bedre helse er bra. Men det må være et stort gap mellom pasientenes forventninger til resultater og behandlernes vektlegging av helsegevinsten .

For Gunn og foreldrene hennes må 2 kilo vekttap etter 52 uker være demotiverende. Det hjelper ikke å fortelle en 14 åring at nå er du litt sunnere innvendig. En ungdom med fedme vil gå ned i vekt, få en synlig sunnere og mer rørlig kropp, ikke kanskje litt lavere risiko for hjertetrøbbel som voksen.

Hadde jeg vært helsepolitiker og lest rapporten for å finne ut hva som hjelper mot den fedmeepidemien, ville jeg blitt skuffet. For det som skjer på behandlingsklinikkene hjelper ikke.

Klarer ikke å motivere

De nasjonale retningslinjene for behandling av barn og unge med overvekt legger vekt på at motivasjon og mestring er en viktig del av behandlingen. Den tjukke kroppen går på selvtilliten løs.

Den nye rapporten har ikke målt oppadgående eller dalende motivasjon og mestring. 

Men de stusselige resultatene kan tyde på at behandlingen av barn og unge ikke bare svikter på vektreduksjon og vektstabilisering, men også på motivasjon. 

Samira Lekhal er seksjonsoverlege og medisinsk leder ved Seksjon for barn og unge på Senter for sykelig overvekt, Sykehuset i Vestfold. Hun peker på at noen av pasientene er respondenter, mens andre er ikke-respondenter. De dårlige resultatene kan forklares med at noen barn og ungdom følger behandlingsopplegget, mens andre gjør det ikke.

Men når gjennomsnittelig reduksjon i BMI er så lav, så må det bety at de aller, aller fleste sluntrer unna. 

Så er det de tjukke som jukser? Går de i behandling mens de smugspiser potetgull. 

Eller kan det heller være at behandlingsoppleggene ikke er gode nok?

Hva skal til?

Den nye, norske rapporten føyer seg inn i en lang rekke studier av fedmebehandling. Det er vanskelig å bli kvitt kiloene, bekrefter vitenskapen.

Men forskningen byr ikke på stemmene til pasientene. Vi hører alt for sjelden om erfaringene til de tjukke barna og ungdommene med fedme.

De finnes ikke i kunnskapsoppsummeringen fra Kunnskapssenteret. De finnes knapt i den offentlige debatten om barnefedme.

Fedme og skam henger sammen. Skam og taushet henger sammen. Forskerne og behandlerne må bryte gjennom taushetsmuren og lytte ordentlig til barna. Da har de sjans til å finne svakhetene i egne behandlingsopplegg. 

Om de aller fleste barna, ungdommene og familiene deres bare later som de følger behandlingen, så går det mye krefter og ressurser til spille. Selvfølelsen vokser heller ikke av sånt. 

Det er vel heller ikke utenkelig at behandlerne bærer på samme negative holdninger til folk med fedme, som resten av samfunnet. I så fall må de behandle seg selv først.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

NTNU

Millioner av dødsfall i verden kunne ha vært unngått hvert år, hvis folk hadde spist store mengder frukt og grønt, viser en ny, omfattende studie. Og man bør kanskje spise enda mer enn dagens anbefalinger om «fem om dagen» for å få størst effekt.

NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Det blir ikke noe grønt skifte uten at jussen også endrer seg, mener forsker. Her er syv måter den kan bidra til bedre miljø.

Statped

Tegnspråk ligner mer på kinesisk enn på norsk. Det betyr at de som bruker begge, må forholde seg til to svært forskjellige språk. Hvordan påvirker det hjernen?

Saker fra våre eiere

NTNU

En tanke er en tanke. Den gjenspeiler ikke virkeligheten. Å lære seg å gruble mindre, har stor effekt for pasienter med depressive symptomer, viser ny forskning

NTNU

Vi tror kanskje at isbjørnangrep er den største faren på Svalbard. Men snøskred tar flere liv enn det bjørnen gjør. Snøskredforskere og teknologer jobber med å finne løsninger på problemet.

Handelshøyskolen BI

Terror er væpnet propaganda og er sjelden eller aldri er en trussel mot stater, hevder professor.