Forskere ved Veterinærinstituttet har et debattinnlegg på forskning.no der de påpeker det de mener er faktafeil og unøyaktigheter i min kronikk. Hovedpoengene mine har de derimot ikke imøtegått.

Etter mitt syn er dette en avsporing av debatten rundt samfunnskostnader ved innføring av GMO.

Vi må alle betale kostnadene ved GMO til Norge

Hovedpoenget mitt er at Miljødirektoratet har anbefalt å godkjenne den genmodifiserte maistypen 1507 i Norge, selv om den ikke er bedre på noen slags vis enn vanlig mais. 

Rent formelt har de anbefalt å ikke forby mais 1507, men i praksis betyr dette en godkjenning. Da vil det komme ekstra kostnader, og hvem er det som skal betale dette? Spørsmålet er selvsagt retorisk. Jeg forventer ikke at noen faktisk skal klargjøre dette siden svaret er opplagt og kanskje ubehagelig for noen. Det betyr ingenting hvilken institusjon i Norge som betaler for testingen; det er uansett skattebetalerne som til slutt må ta regningen for innførsel av GMO til Norge.

• Les også: Ensidig fokus på farlige GMO-er

EFSA og VKM vurderer ikke samfunnsnytten av GMO

Mine kommentarer går på kostnader og samfunnsnytten, ikke på helserisiko av mais 1507. Det siste er en helt egen debatt som mange sikkert er kjent med, men som er for omfattende til å ta med i dette innlegget. Det ufravikelig faktum er at verken Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) eller EFSA vurderer kostnadene eller samfunnsnytten av GMO.

Noen som faktisk vurderer samfunnsnytten, etikk og bærekraft er Bioteknologirådet hvor Holst-Jensen selv er medlem. Deres konklusjon er krystallklar. Kristin Halvorsen, leder av rådet sier ”Den genmodifiserte maissorten 1507 innfrir ikkje krava til berekraft i genteknologiloven”.

De går faktisk enda lenger enn dette når de sier at flertallet i rådet mener 1507 “…ikkje bidreg til berekraftig utvikling og ikkje er samfunnsnyttig og etisk forsvarleg”. Klarere kan det neppe sies.

GenØk – Senter for biosikkerhet kommenterer på alle høringer om godkjenning av GMO til Norge og generelt mener vi at forskningen bak og dataene som sendes inn er for dårlig til å konkludere med at dette er trygt. Er det da utrygt? Nei, ikke nødvendigvis, men det hadde vært tillitvekkende om grunnlaget for beslutningene kunne forbedres. Dette er en debatt som jeg gjerne deltar i. På våre hjemmesider kan alle lese GenØk sine høringsuttalelser.

• Les også: Er det trygt å spise GM-mat?

For å vite må vi teste

Jeg er enig i at spormengder ikke nødvendigvis kan regnes som positive prøver, men poenget mitt er ikke å debattere positive og negative prøver, men heller å vise til at 46 prøver på ett år ikke er så veldig mange. Jeg mener at dette antallet helt sikkert må økes. Subjektivt? Muligens, men neppe unøyaktig.

Ei heller er det unøyaktig eller udokumentert å påstå at det er helseskadelig å spise 1507 dersom den inneholder glufosinat-ammonium. Jeg tror ikke debattforfatterne mener noe annet heller, men det synes som om de ønsker å kaste en slags tvil over at 1507 kan inneholde glufosinat-ammonium. Man kan jo lure, er det mer eller mindre sannsynlig at det er rester av glufosinat-ammonium i planter som er laget for å tåle dette sprøytemiddelet, enn i vanlige planter som ikke tåler det?

Man kan synse mye om det, men svaret får man altså ved å bruke penger på å teste. 

• Les også: Nobelprisvinner: Forbrytelse mot menneskeheten å avvise GMO

Det er billig å ikke sjekke

Kravet om at de produktene som ikke er merket med GMO, skal være GMO-fri, er ufravikelig. For å sikre dette må det selvsagt testes, og det er nettopp dette som er kjernen i debatten. Hvorfor vil forvaltningen ved Miljødirektoratet innføre denne maisen, som ikke tilfører samfunnet noen nytte, når vi vet at det kommer til å koste?