Er det trygt å spise GM-mat?

Mennesker har fortært millioner av måltider med genmanipulert mat de siste 15 åra. Hva betyr det for helsa?

14.8 2013 05:00


 

Mesteparten av mais, sukkerbete og soya i land som USA, Argentina og Brasil er i dag genmanipulert. Mye av GM-plantene brukes til fôr, men betydelige mengder ender også opp på tallerkenen til befolkningen i disse landene. 

Er det farlig?

- Det er i utgangspunktet ikke noe som tilsier at genmanipulerte planter skal være mer helseskadelig enn landbruksvekster avlet fram på vanlig vis, sier Tage Thorstensen, forskningssjef ved Bioforsk.

Det har heller ikke dukket opp noen rapporter om helsefare for mennesker etter disse 15 åra med genmodifiserte organismer – GMO-er – i butikkhyller og på tallerkener. 

Men teoretisk sett kan det være knyttet helsefare til GMO-er.

- Det må gjøres en risikovurdering for hver nyutviklet GM-plante, sier Thorstensen.

Med og uten vilje

Forskerne ser for seg to hovedgrunner til at genmanipulerte matplanter kan bli skadelige.

For det første kan genene de ønsker å sette inn ha uheldige effekter. Dette kan for eksempel skje hvis forskerne putter inn gener som lager allergifremkallende stoffer i en plante som tidligere ikke har hatt slike allergener.

En type soyabønne med gener fra paranøtter ble for eksempel tidlig forkastet fordi tester viste at allergikere kunne reagere på den nye soyaen. På den annen side kan teknologien kanskje også brukes til å fjerne gener som lager allergifremkallende stoffer, for eksempel i peanøtter.

Uansett er det gode grunner til å ha strenge krav til testing av planter som får en ny evne til å lage giftige eller allergifremkallende stoffer.

For det andre kan det skjer utilsiktede DNA-endringer i manipuleringsprosessen som gir nye uventede trekk hos plantene. Slike nye trekk kan tenkes å være skadelige.

Men erfaringene til nå peker mot at risikoen for at slike skadelige egenskaper skal følge med i ferdige matplanter er liten.

Tvert imot er det enighet blant de fleste eksperter om at maten fra GMO-ene som finnes på markedet ser ut til å være like trygg å spise som tilsvarende produkter fra tradisjonelle planter.

Millioner av måltider

I 2012 beregnet den amerikanske miljøorganisasjonen Environmental Working Group at amerikanere flest spiser mer enn sin egen vekt i GM-mat hvert år. 

Likevel er det ikke dokumentert negative effekter hos mennesker.


 

I 2004 presenterte National Academy of Sciences en rapport som konkluderte med at det ikke var dokumentert en eneste negativ helseeffekt av genmanipulerte organismer hos mennesker.

AAAS Board of Directors On Labeling of Genetically Modified Foods skrev i 2012 at det ikke ser ut til å være noen større risiko ved å spise GM-mat sammenlignet med vanlig mat. 

Samme konklusjon trakk Europakommisjonen i 2010

Noen forskere mener imidlertid at vi ikke har forsket nok på helseeffekten av GM-mat til å trekke noen konklusjoner. 

Det finnes også enkelte studier som antyder en mulig fare. Sist ute var den franske biologiprofessoren Gilles-Eric Séralinis forskning som viste at rotter fikk kreftsvulster etter å ha spist GM-mais over lang tid.

Dersom disse resultatene er riktige og kan overføres til mennesker, kan man tenke seg at GM-maten har negative virkninger som bruker så lang tid på å vise seg at vi ennå ikke har oppdaget dem.

Men Séralinis metoder og tolkninger av resultatene er blitt sterkt kritisert av mange forskere.

Han hadde for eksempel brukt en type rotter som har svært lett for å få svulster, uansett livsstil. Antallet dyr i kontrollgruppa var også så lavt at mange mener det er umulig å trekke noen konklusjoner fra resultatene.

Nå finansierer EU en ny studie av den omtalte maisens langtidsvirkning på rotter.

Realistisk varsomhet

De fleste forskere mener at det er grunn til fornuftig varsomhet. Selv om det foreløpig er lite som tyder på at mat fra genmanipulerte organismer er farligere enn vanlig mat, er dette ingen garanti for at slike tilfeller ikke kan dukke opp i framtida.

Man bør vurdere den potensielle risikoen til hver enkelt GMO som kommer, konkluderte også WHO i en rapport i 2005 (s. 24).

Men det er viktig å sette potensielle farer inn i et realistisk perspektiv. Det kan være nyttig  å huske at det slett ikke bare er genmanipulerte planter som kan få nye, uheldige trekk.

Nye varianter av helt vanlige kulturplanter kan også inneholde negative overraskelser.

Bondehelse

Et annet aspekt er at GMO-ene også kan påvirke helsa uten at vi spiser dem. Dette brukes faktisk ofte som argument for å dyrke slike planter.


 

Bt-planter – som er manipulert til å lage sitt eget insektdrepende stoff – reduserer bøndenes behov for å sprøyte med insektmidler.

Forskning fra flere land har vist at bruken av insektmidler har gått kraftig ned mange av stedene der bøndene har gått over til Bt-planter, for eksempel Bt-bomull.

En undersøkelse blant indiske småbønder viste for eksempel at bruken av insektmidler var halvert på grunn av genmanipulert bomull, og at det også var en stor reduksjon i helseproblemer knyttet til slike sprøytemidler. 

- 50 prosent av insektmiddelbruk i verden skal gå til bomull. Midt på 1990-tallet brukte kinesiske bønder ulike typer insektmidler, ofte uten verneutstyr, sier Åsmund Bjørnstad, professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

- I løpet av de fem åra mellom 1997 og 2002 gikk flere provinser helt over til Bt-sorter. Ville de gjort dette uten gode grunner? 

Ugrasmiddel knyttet til helsefare

På den annen side kan det også være helsefare knyttet til landbruk med GMO-er.

De klart mest utbredte genmanipulerte plantene i dag, har fått motstandskraft mot ugrasmidler med stoffet glyfosat.

Glyfosat er  et av de mest brukte ugrasmidlene, både i landbruket og i hagen. De fleste kjenner det kanskje som produktet Roundup fra frøprodusenten Monsanto.

I 1994 begynte produsenten å selge de første genmanipulerte kulturplantene som tåler dette sprøytemidlet. Når en slik åker blir sprøytet, står nytteplantene fint, mens ugraset dør.

Men selv om glyfosat anses som et relativt trygt ugasmiddel, er det også knyttet bekymringer til bruken.

Nylig ble det publisert en artikkel som koblet ugrasmidlet til en rekke uheldige virkninger på helsa, blant annet økt risiko for Parkinsons sykdom, infertilitet og kreft. 

Sprikende tall for ugrasmiddelbruk

Forskerne er ennå ikke helt enige om den økende bruken av GMO-er har ført til mer sprøyting med ugrasmidler.


 

I april konkluderte Graham Brookes og Peter Barfoot med at bruken av glyfosat og noen andre ugrasmidler har gått ned i USA og flere andre land.

Men resultatet er basert mye på tall fra industrien selv, ifølge seniorrådgiver Audrun Utskarpen ved Bioteknologinemnda.

Og i 2012 trakk Charles Benbrook stikk motsatt konklusjon, etter en analyse basert på data fra det amerikanske landbruksdepartementet: Bruken av ugrasmidler i USA gikk opp med 239 millioner kilo fra 1996 til 2011. 

Dersom en større utbredelse av genmanipulerte organismer fører til økt bruk av glyfosat eller andre og mer ugrasmidler, kan man tenke seg en negativ helseeffekt både for bøndene og konsumentene. 

Bare 15 år

Alt i alt er det i dag ikke så stor grunn til å mene at genmodifiserte kulturplanter gir større helseskader enn vanlige planter.

Men selv om våre 15 år med erfaring kan si oss en del, kan det likevel finnes virkninger vi enda ikke har oppdaget.

- Det er ikke gjort så mye uavhengig forskning på GMO-enes innvirkning på helsa, sier Sissel Rogne fra Bioteknologinemnda.

Mange av studiene som finnes, er utført av industrien selv. Det kan påvirke resultatene. En undersøkelse fra 2011 fant at forskere med tilknytning til industrien oftere trakk konklusjoner som setter GMO-ene i et bedre lys. 

- Det er også viktig å huske at det kan være svært vanskelig å dokumentere hvilken effekt matvarer har på folkehelsa.

Vi kan for eksempel ikke utelukke at det dukker opp negative virkninger av å spise noen typer GM-mat i mange tiår.

For bøndenes del kan det også være mindre hyggelige overraskelser i vente.

En ensidig bruk av glyfosat har ført til at mange ugras er blitt mer motstandsdyktige mot dette sprøytemidlet. Det kan også dukke opp lignende problemer knyttet til Bt-planter. 

Da kan bøndene ende opp med å måtte sprøyte med farligere stoffer.

Referanse:

National Academy of Sciences: Safety of Genetically Engineered Foods: Approaches to Assessing Unintended Health Effects, 2004.

American Association For The Advancement Of Science, Statement by the AAAS Board of Directors On Labeling of Genetically Modified Foods, 2012.

European Commission, A decade of EU-funded GMO research (2001 - 2010), 2010.

Gilles-Eric Séralini et al., Long term toxicity of a Roundup herbicide and a Roundup-tolerant genetically modified maize, Food and Chemical Toxicology, vol 50, nr 11, november 2012, s 4221–4231.

Food Safety Department, World Health Organization, Modern food biotechnology, human health and development: an evidence-based study, 2005, ISBN 92 4 159305 9.

S. Kouser & M. Qaim, Impact of Bt cotton on pesticide poisoning in smallholder agriculture: A panel data analysis, Ecological Economics, vol 70, nr 11, september 2011, s 2105–2113.

A. Samsel & S. Seneff, Glyphosate’s Suppression of Cytochrome P450 Enzymes and Amino Acid Biosynthesis by the Gut Microbiome: Pathways to Modern Diseases, Entropy, 2013, vol 15, nr 4, s 1416-1463.

G. Brookes, P. Barfoot, Key environmental impacts of global genetically modified (GM) crop use 1996–2011, april 2013, GM Crop & Food, vol 4, nr 2.

C. M. Benbrook, Impacts of genetically engineered crops on pesticide use in the U.S. — the first sixteen years, Environmental Sciences Europe 2012, vol 24, nr 24.

J. Dielsa, M. Cunhab, C. Manaiaa, B. Sabugosa-Madeirac, M. Silvaa, Association of financial or professional conflict of interest to research outcomes on health risks or nutritional assessment studies of genetically modified products, Food Policy, vol 36, nr 2, april 2011, s 197–203.
 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Artikkelserie om GMO:

I denne artikkelserien tar vi for oss genmanipulerte planter og hva de gjør med miljøet og oss som spiser dem.

MILJØ: Har GM-planter skapt problemer for miljøet?

TEKNOLOGI: Hvor unaturlig er genteknologi?

MAT: Er det trygt å spise GM-mat?

SELSKAPENE: Ensidig fokus på farlige GMO-er

KOMMENTAR: Hva nå, genteknologi?